Sagt av Siste Dagers Hellige
Har du fyr?
Misjonærene kom på døren vår i Bergen i 1961. Mine foreldre og mine søsken ble døpt i 1962, og jeg i 1965, 11 år gammel. Jeg følte veldig godt når jeg gikk i kirken, men i 14-15 års alderen ble jeg mindre aktiv og fulgte mine venner utenfor kirken. Fire år var jeg borte, og kom tilbake som nittenåring. Jeg følte jeg kom hjem. Jeg lærte etter hvert å be oppriktig og lytte til Den hellige ånd. Det ble viktig for meg å få svar gjennom bønn når jeg skulle ta viktige avgjørelser. Etter en sterk tilkjennegivelse reiste jeg på misjon i 1975, selv om mine foreldre var imot det, fordi jeg endelig hadde fått en god jobb som jeg trivdes kjempegodt med. Mine foreldre var da mindre aktive selv. Men jeg visste at hvis jeg ønsket å gjøre Herrens vilje, så måtte jeg reise. De ble aktive igjen mens jeg var på misjon.
Da tiden kom at jeg skulle finne en livsledsager så var jeg livredd for at jeg skulle velge feil. Hvordan kunne jeg vite at det var riktig? Jeg skal ikke gå i detaljer på hvordan jeg fant det ut, men jeg fikk en sterk bekreftelse på at Herren hadde valgt min mann for meg.
Da jeg ventet barn nummer to, så ble jeg salvet to ganger da jeg var syk. Begge gangene ble det sagt at jeg skulle få et friskt og velskapt barn. Hva skjedde? Vår sønn ble født fire uker for tidlig, pustet ikke da han ble født, og de forsvant ut med ham i full fart. Som lyn fra klar himmel kom tanken til meg: “Du fikk i velsignelsene at du skulle få et friskt og velskapt barn.” Min mann gikk hjemme og engstet seg, men jeg ble fylt med en stor fred og ro og en forsikring om at barnet ville overleve. Han er nå 36 år gammel.
I dag er det så mange røster i tiden. Det var det også da Joseph Smith levde. La ham være et eksempel for oss på hvor vi skal gå for å finne svar på våre bønner og våre spørsmål. La oss gå til de rette kilder, slik at vi ikke blir forvirret. Dette var det Joseph Smith gjorde da han leste Jakobs brev 1:5.
“Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.”
Vi trenger lys i mørket. Fyrlys. Vi trenger noe vi kan navigere etter. Mange av oss har opplevd motbakker i livet, hvor det kan være tøft å gå. Denne sangen kan kanskje være en trøst. Sangen heter “Har du fyr?”, av Ola Bremnes.
Han fikk hjerneslag da han var i Canada og lå i koma. Like etter at han våknet, kom straks denne sangen til sinnet hans. Han var alene i et fremmed land, og følte seg ensom. Han trengte noen hos seg. Her er et av versene og refrenget:
Vår Herre han sa det da jorda ble til,
La det bli lys, og det ble det.
Så satte han sol, måne og stjerne opp,
Så at vi kunne se det.
Men de som har glemt det i skapningens gry, Var alle de som var dømt til å fly
på havet i vær og vind,
Når skodde og mørke sett inn.
Har du fyr, har du lykt langs din vei?
Har du fyr, et signal om riktig lei,
En lampe som gløder i mørket
og loser deg ut og frem,
Som tar deg bort og hjemmefra,
Men også tar deg hjem?
Profeten Lehi i Mormons Bok hadde også denne fyrlykten i livet sitt som vi kan sammenligne med kulen Liahona, som ble en veiviser for Lehi og hans familie.
De ble rikelig velsignet når de fulgte denne veiviseren. Den fyrlykten og veiviseren vi har i dag er Den hellige ånd, de hellige skrifter og profetene.
De kan sammenlignes med fyrlykter på sjøen. Skipene før i tiden styrte båtene etter fyrlyktene slik at de ikke gikk på grunn. Har ikke de fleste av oss kommet ut av kurs av og til, fordi vi har gått vår egen vei og ikke lyttet til Den hellige ånd? Det kan bringe oss ned i mørke og fortvilelse. Det er godt det er noe som heter omvendelse.
Gjengivelsen av prestedømmet var sentralt i Joseph Smiths guddommelige kall som den første profet i denne evangelieutdeling. Eldste Robert D. Hales i de tolv apostlers råd, beskrev hvordan vårt liv ville ha vært uten prestedømmet: “Hadde ikke prestedømmets kraft vært på jorden, kunne Satan fritt ha vanket og regjert her uten begrensning. Vi ville ikke hatt Den hellige ånds gave til å veilede oss, ingen profeter til å tale i Herrens navn, ingen templer der vi kunne inngå hellige, evige pakter, ingen myndighet til å velsigne eller døpe, helbrede eller trøste. Det ville ikke være noe lys, ikke noe håp – bare mørke.” (“Prestedømmets velsignelser”, Lys over Norge, jan. 1996, 33).
Dåp og bekreftelse, tempelbegavelsen og besegling for tid og all evighet er avgjørende for vår frelse.
Har vi olje på lampen vår i dag? Jeg hørte en bror som talte om de fem kloke og de fem dårlige jomfruene. Han sammenlignet det å ha en tempelanbefaling med de fem kloke jomfruene som hadde ekstra olje på lampen. Vi kan jo ikke låne vekk tempelanbefalingene våre eller leve på andres vitnesbyrd.
Jeg er så takknemlig for prestedømmets gjengivelse, for at Jesus Kristus har gjenopprettet sin kirke på jorden i dag. Vi er kirkens fremtid, vi deltar i det siste slaget. Vil vi være en del av det, eller bare se på fra sidelinjen? Vi vil oppleve vanskelige tider, men Herren trenger oss i frontlinjen. Jeg er takknemlig for at vi kan få svar gjennom oppriktig bønn, og trøst gjennom Den hellige ånd når vi trenger det, og styrke i våre prøvelser. Måtte hver enkelt av oss være villige deltagere i å forberede Frelserens komme med alt det måtte innebære.