Kapittel 63 Paulus avslutter sin misjon Paulus dro til templet i Jerusalem. En gruppe jøder trodde Paulus hadde tatt med seg personer som ikke var jøder, inn i templet. Dette gjorde jødene svært sinte. De dro Paulus ut fra templet og slo ham. Apostlenes gjerninger 21:26–32 Romerske soldater arresterte Paulus. De lot ham tale til det jødiske folk. Paulus vitnet for folket at han hadde sett et lys fra himmelen og hørt Frelserens røst. Han sa at Jesus hadde bedt ham forkynne evangeliet. Apostlenes gjerninger 21:33–40; 22:1–15 Folket trodde ikke på Paulus. De ville drepe ham. Soldatene satte Paulus i fengsel for natten. Apostlenes gjerninger 22:22–30 Frelseren besøkte Paulus i fengslet og sa at han ikke skulle være redd. Han sa at Paulus skulle dra til Roma og forkynne evangeliet der. Apostlenes gjerninger 23:11 For å beskytte Paulus, sendte romerne ham til en annen by. Kong Agrippa var der. Paulus fortalte kong Agrippa at han hadde vært fariseer og hatet folk som trodde på Jesus. Han hadde til og med kastet dem i fengsel. Men Paulus hadde sett et lys fra himmelen og hørt Frelserens røst. Nå trodde han på Jesus. Apostlenes gjerninger 23:12–35; 25:13–23; 26:1–15 Paulus bar vitnesbyrd for kong Agrippa om at evangeliet var sant. Han sa at Jesus var oppstanden. I et syn hadde Jesus Kristus bedt Paulus om å forkynne hans evangelium. Fordi Paulus hadde adlydt, var det mange som hatet ham. Apostlenes gjerninger 26:16–23 Kong Agrippa sa at Paulus nesten fikk ham til å tro på Jesus. Kongen syntes ikke at Paulus skulle drepes. Men han måtte sende Paulus til Roma, hvor han kunne bli stilt for retten. Apostlenes gjerninger 26:27–32 Paulus satt i fengsel i Roma i to år. Mange kom og besøkte ham. Han underviste dem i evangeliet. Paulus skrev brev til de hellige i andre land. Noen av disse brevene kan vi lese i Det nye testamente. Apostlenes gjerninger 28:16–31 Paulus visste at han kom til å bli drept. Han var ikke redd. Han hadde adlydt Guds bud. Han hadde forkynt evangeliet. Han hadde fullført sin misjon. Paulus visste at vår himmelske Fader var glad i ham. Han visste også at når han var død, ville han leve sammen med sin himmelske Fader og Jesus Kristus. 2. Timoteus 4:6–8