Læresetninger fra Kirkens presidenter
Prinsipper for økonomisk sikkerhet


Kapittel 13

Prinsipper for økonomisk sikkerhet

Når vi unngår gjeld og betaler tiende og offergaver, velsigner Herren oss økonomisk og åndelig og gir oss anledning til å hjelpe til med å bygge opp hans rike.

Fra Heber J. Grants liv

En økonomisk krise rammet store deler av De forente stater i 1893, og hundrevis av banker, jernbaneselskaper, gruver og andre foretak ble ruinert. Denne krisen, som kalles Panikken i 1893, kom helt overraskende på eldste Heber J. Grant og mange andre. Den belemret eldste Grant, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, med gjeld som det tok ham mange år å tilbakebetale. I en tale han holdt på den tiden, sa han: «Jeg vil bekjenne for dere at jeg og mange andre har gjort feil. Hvorfor? Fordi vi har vært så ivrige etter å tjene penger at vi har stiftet gjeld, og nå kan vi ikke betale vår gjeld til riktig tid… For første gang i mitt liv har noen kommet til meg og bedt meg betale dem penger jeg skylder dem, og jeg har vært nødt til å be om utsettelse. Hvis Herren bare vil tilgi meg denne ene gangen, vil jeg aldri sette meg i en slik situasjon igjen. Jeg har lånt penger siden jeg var atten. Men hvis jeg bare klarer å betale tilbake det jeg skylder nå, tror jeg at jeg skal være tilfreds med Herrens velsignelser, hva de enn måtte være, om det er mye eller lite.»1

Som Kirkens president rettledet Heber J. Grant de hellige i saker som angikk økonomisk sikkerhet. Han gjorde nytte av sin egen erfaring og fulgte sin forgjengers, president Joseph F. Smiths eksempel. President Grant fokuserte på to hovedprinsipper: den fred som kommer når vi unngår gjeld, og de timelige og åndelige velsignelser vi mottar når vi betaler tiende og offergaver. I april 1932 underviste han om disse prinsippene på Hjelpeforeningens generalkonferanse. På den tiden opplevde USA fortvilelsen i forbindelse med den store depresjonen, en vidt utbredt krise med liten økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet. President Grant refset de hellige for at de ikke hadde gitt akt på rettledningen de hadde fått fra president Smith:

«Hvis de som er kjent som siste-dagers-hellige, hadde lyttet til den rettledning som ble gitt fra denne talerstolen under Herrens inspirasjon av min forgjenger, som anmodet og tryglet de siste-dagers-hellige om ikke å ta opp gjeld, ville denne store depresjonen ha rammet de siste-dagers-hellige i svært, svært liten grad… Etter min mening er gjeldens trelldom og spekulasjonen blant folket hovedgrunnen til depresjonen i De forente stater som et hele.»

President Grant fortsatte talen og understreket at man måtte unngå gjeld. Han ba også tilhørerne innstendig om å betale tiende og offergaver, selv i økonomisk vanskelige tider. Han fortalte om en gang mange år tidligere da han satte seg i gjeld for å kjøpe aksjer i Salt Lake teater, for han håpet å redde bygningen fra å bli revet:

«Jeg ønsker at alle som kan høre min røst, skal dra nytte av min erfaring med å kjøpe aksjer i teatret. [I] 32 år av mitt liv … var hver dollar jeg tjente, tapt før jeg tjente den. Det er en tung byrde, billedlig talt, å ha en død hest og måtte bære hesten i 32 år før du kan legge den i jorden. Det er en fryktelig situasjon, og alt på grunn av gjeld. Siden da har jeg alltid levd innenfor rammen av mine midler…

… Hvis det finnes noe menneske som har rett til å si: ”Unngå gjeld”, heter han Heber J. Grant. Jeg takker Herren for at jeg var i stand til å betale [hele gjelden] og betale fullt og helt uten å be om noen reduksjon. Jeg tror aldri jeg ville ha betalt den om jeg ikke hadde vært absolutt ærlig overfor Herren. Hver gang jeg tjente noen penger, betalte jeg først gjelden til Herren, og jeg tror uten skygge av tvil at hvis de siste-dagers-hellige som et folk hadde rettet seg etter rådet fra Herrens profet og hadde betalt sin tiende, ville de ikke ha vært i den situasjonen de befinner seg i i dag. Hvis de hadde vært ærlige og samvittighetsfulle med hensyn til [fasteofferbidrag], kunne vi ta oss av enhver nødstedt person i denne kirken.»2

President Grant etterlevde prinsippene han underviste i, og til syvende og sist lyktes han både i private og i kirkerelaterte økonomiske saker. Fremdeles var han alltid omhyggelig med å erklære at sann suksess ikke ligger i å kunne tjene penger. Han sa: «Det er ikke den som kun lykkes i å skape en formue og samtidig svekker hjertets naturlige følelser og jager ut kjærligheten til sine medmennesker, som kan sies å ha virkelig suksess. Men den som lever slik at de som kjenner ham best, elsker ham mest, og at Gud, som ikke bare kjenner hans gjerninger, men også hans hjertes innerste følelser, elsker ham – bare om en slik, uansett om han måtte dø i fattigdom, kan det sies i oppriktighet og sannhet: ”Han skulle krones med hederskransen.”»3

Heber J. Grants læresetninger

Ved å leve innen rammen av våre midler unngår vi å bli gjeldsslaver.

Om det er noe som vil bringe fred og tilfredshet inn i menneskenes hjerter og inn i familien, så er det å bruke mindre enn man tjener. Og om det er noe som gnager og skaper motløshet og fortvilelse, så er det å ha gjeld og forpliktelser som man ikke kan innfri.4

La meg advare de siste-dagers-hellige og si at de bør kjøpe biler og livets ordinære nødvendigheter først når de har penger til det, og ikke pantsette sin fremtid … Jeg vil si til dere at de som ikke tenker på fremtiden, som setter seg i gjeld for å skaffe seg livets ordinære nødvendigheter og luksus, legger byrder på seg selv i form av tunge renter som gir dem store problemer og stor ydmykelse.5

Hvis man eier det man har og ikke må betale renter, og bare kjøper når man har penger til det, ville de fleste være i en rimelig behagelig situasjon … Vi har pantsatt vår fremtid uten å ta i betraktning hva som kan inntreffe – sykdom, operasjoner osv.6

Vi kan ikke vite alt som skjer i fremtiden. Men det er én ting vi kan vite, og det er at hvis vi har penger rede til å kjøpe radio, bil eller noe annet og vi kjøper det, så er dette vårt uansett hvor mye det synker i verdi.7

Jeg tror at nesten alle vanskeligheter som en majoritet av folket har, ville forsvinne hvis de var villige til å gi avkall på vanen med å bruke silkestrømper, for å si det slik, og vende tilbake til ordinær, enkel, beskjeden påkledning, ville holde seg unna rundt ni tiendedeler av filmene de ser, og vende tilbake til flid og nøysomhet.8

Ærlig tiende og offergaver bringer timelige og åndelige velsignelser.

Jeg ønsker å gjenta for de siste-dagers-hellige min faste tro på at Gud vår himmelske Fader lar de menn og kvinner lykkes som er strengt ærlige overfor ham når det gjelder å betale tiende, og han velsigner dem og gir dem visdom. Jeg tror at når en person har økonomiske problemer, er den beste måte å komme ut av vanskeligheten på å være absolutt ærlig over Herren og aldri la en dollar komme oss i hende uten at Herren mottar ti prosent av den (og jeg taler av erfaring, for jeg tror at jeg mer enn én gang har vært i så store økonomiske vanskeligheter som noen).

Herren trenger ikke dine eller mine penger. Lydighet mot tiendeloven og donasjon til møtehus, stavshus, skoler, templer, misjonærarbeid og forskjellige behov er alt sammen til vårt eget beste. Dette er enkle leksjoner som vil kvalifisere oss og forberede oss til å bli mer gudlignende og til å bli skikket til å komme tilbake i vår himmelske Faders nærhet. Disse leksjonene av økonomisk karakter som vi får, er som de leksjonene som gis i skolen til en gutt eller pike. De er til guttens beste, de er til pikens beste, for at de skal ha fremgang, for at de skal oppleve glede og lykke i livet etter dette. For når det gjelder all den kunnskap og informasjon vi erverver oss, og de fremskritt vi gjør, er det vi selv som har nytte av det.

Gud vår himmelske Fader har gitt lover for å forbedre sitt folk fysisk, åndelig og intellektuelt, og en av de beste lover i hele verden for å skape bedre siste-dagers-hellige er tiendeloven. Det er mange som tror på evangeliet, og de ville trolig akseptere det hvis det ikke var for det faktum at de er som den unge mannen vi leser om i Skriften, han som Frelseren bød å selge det han hadde og gi det til de fattige, etter at den unge mannen hadde sagt at «alt dette har jeg holdt» [se Matteus 19:16-22]. Mange holder ikke ut i evangeliet på grunn av de økonomiske krav som blir stilt, og de lar det som hører denne verden til, som de har grepet godt tak i, berøve dem den største av alle Guds gaver, nemlig evig liv. Jeg anbefaler tiendeloven for de siste-dagers-hellige.9

Loven om økonomisk velstand for de siste-dagers-hellige, ifølge pakt inngått med Gud, er å betale en ærlig tiende og ikke rane fra Herren i form av tiende og offergaver [se Malaki 3:8]. De som overholder tiendeloven, oppnår fremgang. Når jeg sier fremgang, tenker jeg ikke kun på penger… Men det jeg regner som virkelig fremgang, og som fremfor alt annet er av stor verdi for enhver levende mann og kvinne, er vekst i kunnskap om Gud og i vitnesbyrd og i evnen til å etterleve evangeliet og inspirere våre familier til å gjøre det samme. Det er virkelig fremgang.10

Jeg tror helt og fullt at tro uten gjerninger er død, og jeg tror helt og fullt at Herren mente det han sa da han lovet å åpne himmelens sluser og utøse velsignelser over oss hvis vi betaler tiende [se Malaki 3:10].11

Jeg tror at folk blir velsignet i forhold til sin gavmildhet. Jeg sier ikke at de bestandig tjener mer penger enn andre. Men når det gjelder vekst i tro og vitnesbyrd og kunnskap om guddommeligheten av det verk vi er med i, vil de menn som er ærlige mot Herren og betaler tiende, vokse slik ingen som ikke er ærlige, kan vokse. Det finnes ikke tvil i mitt sinn. Dessuten er jeg tåpelig nok til å tro at Herren foredler dem som betaler sin tiende, og at de gjennomsnittlig har større fremgang enn de som ikke gjør det. Jeg tror at de som er generøse [med sine donasjoner], får ideer fra Herren, og de vokser raskere i evne og mulighet enn de som er gjerrige. Jeg har en slik tro, og jeg har hatt den fra jeg var gutt.12

Hvis vi gir i forhold til våre midler, hvis vi betaler vår tiende, uansett hvor liten inntekt vi har, … vil Gud vår himmelske Fader forøke de ni dollarene som er igjen av ti, eller de 45 centene av 50 cent, og du vil ha tilstrekkelig visdom til å bruke dem fordelaktig, slik at du ikke taper noe ved å være ærlig.13

Verdens store kriterium for suksess er at man tjener penger. Men jeg vil si til dere siste-dagers-hellige at å gjøre dette er ikke sann suksess. Når en person får mer av det som hører denne verden til, vil han tape Herrens ånd hvis han ikke er forsiktig, og han vil gå helt inn for det som er av denne verden. Og hvis han taper Herrens ånd og ikke er like fullt og helt ærlig overfor Gud med hensyn til tienden som han ville være overfor en forretningspartner, vil denne mannen tape sin styrke, sin kraft og Guds ånds vitnesbyrd i sin sjel. Det finnes ikke tvil i mitt sinn.

Vi må være ærlige overfor Herren. Det store problemet er at det finnes mange som setter sin lit til det som hører denne verden til, og taper Herrens ånd når de gjør verdslig fremgang. Det som verden regner som suksess, er derfor et nederlag. For hvis et menneske setter seg fore å oppnå en pris og ikke klarer å sikre seg den etter å ha arbeidet for den nesten et helt liv, har vedkommendes liv virkelig vært et nederlag. Jeg kjenner mange som var absolutt ærlige overfor Herren og betalte en tiendedel når de tjente et lite beløp. Men da de tjente store pengebeløp, betalte de fra én prosent til to eller tre, istedenfor ti prosent. Hva er i veien? Å, lysten på penger trenger seg inn, blir større og sterkere hvis man ikke er forsiktig, på samme måte som lysten på whisky. Den tar tak i ham, og han elsker pengene istedenfor å elske dem bare på grunn av det gode han kan gjøre med dem. Han verd- setter ikke tingene riktig.14

Tiende er en lov fra Gud, og det å betale tiende medfører fred og glede for den siste-dagers-hellige som gjør det. Den som er absolutt ærlig overfor Herren, opplever å føle tilfredshet i sitt hjerte, og det gjør enhver som betaler full tiende, ved å bidra med sine midler til å bygge opp Kristi kirke. Hver eneste velsignelse som du og jeg mottar, kommer fra Gud. Vi skylder ham for selve livets ånde, og han gir oss alt vi har. Han ber oss vise vår takknemlighet og anerkjenne hans godhet ved å gi tilbake til Kirken en tiendedel av det vi mottar, som alt kommer fra ham, slik at denne tiendedelen kan nyttes til beste for Kirken og til å utbre evangeliet hjemme og ute.

Igjen sier jeg at det er utenfor min fatteevne at et menneske som er absolutt ærlig i sin omgang med sine medmennesker og ikke ville drømme om å unnlate å betale sin butikkregning så sant han er i stand til å betale, vil forsømme sine forpliktelser overfor Gud…

Jeg appellerer til de siste-dagers-hellige om å være ærlige overfor Herren, og jeg lover dem at fred, velstand og økonomisk fremgang vil følge dem som er ærlige overfor vår himmelske Fader, fordi de adlyder en lov og innfrir en forpliktelse. Han vil velsigne oss når vi gjør dette. Og det å være absolutt ærlig overfor Herren er den beste måte å undervise deres barn om tro på Jesu Kristi evangelium… Når vi blir opptatt av det som hører denne verden til, og ikke er fullstendig ærlige overfor Herren, vokser vi ikke i evangeliets lys, kraft og styrke som vi ellers ville gjort.15

Jeg takker Gud for det privilegium det er å betale tiende. Jeg fryder meg over anledningen til å vise min himmelske Fader min takknemlighet for hans godhet mot meg.16

Vi skulle være generøse og bruke våre økonomiske velsignelser til å bygge opp Guds rike på jorden.

Noe annet vi ønsker å lære som siste-dagers-hellige – og jeg har anstrengt meg for å lære det – er å … begrense oss til livets nødvendigheter og ikke legge oss til ekstravagante vaner. Hvis vi har noe til overs, skulle vi bruke det slik Gud ønsker av oss – for videre fremme av hans rike og til å utbre evangeliet…

Hva våre eiendeler angår, har de ingen virkelig verdi for oss uten at vi er rede og villige til å bruke dem til å fremme Guds rike. Det er vår plikt å forsørge vår familie, men det er ikke vår plikt å leve i luksus. Det er ikke vår plikt å arbeide for å kunne pryde oss med kostbarheter…

Når vi lærer å være villige til å bruke de midlene Gud gir oss, til å fremme hans rike, vil de siste-dagers-hellige ikke ha noen store økonomiske problemer. Herren vil velsigne dem rikelig. Det vi må gjøre, er å søke lys og inspirasjon fra Hans ånd til å lede oss bestandig, og så vil han gi oss alt annet som er nødvendig.17

Herren elsker en glad giver. Intet menneske på jorden kan gi til de fattige, kan betale for å bygge møtehus og templer, … kan ta av sine midler og sende sine gutter og piker ut for å forkynne evangeliet uten å fjerne selviskhet fra sin sjel, uansett hvor selvisk vedkommende var da han begynte. Dette er noe av det fineste i hele verden for menneskene – å komme til det punkt da selviskheten i deres natur blir kurert. Når den er fjernet fra deres karakter, er de glade, ivrige og villige og søker anledninger til å gjøre godt med de midlene som Herren legger i deres hender, istedenfor å prøve å skaffe seg mer.18

Penger er ingen velsignelse fra Gud. Bare i den grad vi er velsignet med intelligens, med visdom og med Guds ånd til å bruke dem på en klok og riktig måte og for å fremme Guds rike på jorden, er de en velsignelse. Hvis vi er velsignet med rikelig av denne verdens gods og det blinder våre øyne … [kommer] dette fra motstanderen istedenfor at det er en velsignelse fra Gud.19

Som jeg ofte har bemerket, er menneskenes naturlige tilbøyelighet å være selviske, gjerrige og grådige, å tenke på seg selv, og kun seg selv, og planlegge sin personlige fremgang. Men alle læresetningene i evangeliet er det helt motsatte av dette. Vi finner at kravene som stilles oss om å betale tiende og fasteoffer … og bidra med våre midler til å sende evangeliet ut til jordens nasjoner – disse kravene jager bort hver selvisk og lav tilbøyelighet fra menneskenes hjerter. Istedenfor å være selvisk er hver trofast siste-dagers-hellig fylt av kjærlighet til evangeliet, fylt av et ønske om å bidra med tid og midler for å fremme Guds rike. Hvis vi trofast retter oss etter kravene av økonomisk natur som stilles oss, omdanner evangeliet et selvisk, gjerrig menneske til en generøs, edel, gavmild person… Evangeliet fyller oss med et ønske om å dra til jordens fjerneste strøk om nødvendig, uten en dollar som belønning, for våre medmenneskers gagn og frelse.20

Forslag til studium og drøftelse

  • På hvilke måter er gjeld trelldom? Hvilke velsignelser kan vi motta når vi lever innenfor rammen av våre midler? Hva kan hjelpe oss å kvitte oss med gjeld eller unngå å stifte gjeld?

  • Hvordan blir vi velsignet både økonomisk og åndelig når vi adlyder tiendeloven? Hvordan kan foreldre lære sine barn prinsippene for tiende og offergaver?

  • Hvorfor er det viktig å være ærlig både overfor Herren og våre medmennesker? På hvilke måter er det en velsignelse for barn å ha foreldre som er absolutt ærlige overfor Herren?

  • Hvorfor kan verdslig suksess føre til at vi mister Herrens ånd? Hva kan vi gjøre for å sette økonomisk suksess i riktig perspektiv?

  • Hvilket ansvar har vi når Gud gir oss materielle velsignelser? Hvilke holdninger kan hindre oss i å oppfylle dette ansvaret?

  • Hva setter penger oss i stand til å gjøre hvis de settes i riktig perspektiv?

Noter

  1. I Brian H. Stuy, red. Collected Discourses Delivered by President Wilford Woodruff, His Two Counselors, the Twelve Apostles, and Others, 5 bind (1987-92), 3:374.

  2. Relief Society Magazine, mai 1932, s. 299, 302.

  3. I «Symposium of Best Thought», Improvement Era, febr. 1898, s. 283.

  4. Gospel Standards, red. G. Homer Durham (1941), s. 111.

  5. Gospel Standards, s. 111.

  6. Gospel Standards, s. 112.

  7. Gospel Standards, s. 112.

  8. Gospel Standards, s. 113.

  9. Conference Report, okt. 1921, s. 6-7, avsnittinndeling endret.

  10. Gospel Standards, s. 58.

  11. Relief Society Magazine, mai 1932, s. 303.

  12. Gospel Standards, s. 64.

  13. Gospel Standards, s. 61.

  14. Gospel Standards, s. 181, avsnittinndeling endret.

  15. Gospel Standards, s. 60-61.

  16. Conference Report, okt. 1912, s. 50.

  17. I Collected Discourses, 3:374-375, avsnittinndeling endret.

  18. Gospel Standards, s. 62.

  19. Gospel Standards, s. 108-109.

  20. Collected Discourses, 4:356.

Skriv ut