Kapittel 24

Jesus Kristus, den levende Guds Sønn

Jesus Kristus er i bokstavelig forstand Guds Sønn, menneskenes Forløser og det levende overhode for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Fra Heber J. Grants liv

President Heber J. Grant sa: «Det er intet som er så kjært for mennesket som et vitnesbyrd om Jesus Kristus.»¹ President Grant var svært bekymret for dem som ikke hadde et sikkert vitnesbyrd om Frelseren. «Det verden trenger i dag mer enn alt annet,» sa han, «er en absolutt tro på Gud, vår Fader, og på Jesus Kristus, hans Sønn, som verdens Forløser.»² Han så dette store behovet når han reiste rundt i verden og forkynte evangeliet og støtte på feilaktige læresetninger om Jesu Kristi liv og misjon. Han ble bedrøvet over det han kalte «mangel på tro på Gud og på Jesu Kristi guddommelighet». Han fortalte for eksempel en gang om en avisartikkel hvor en mann anbefalte at «folk skulle forkaste den ”absurde idéen” om at Jesus Kristus er Gud på jorden og verdens Forløser». President Grant var alltid snar til å imøtegå dette og bære vitnesbyrd for å forsvare sannheten. Han sa:

«Alltid når jeg har lest den uttalelsen – og jeg har lest den mange steder – har jeg tatt meg tid til å fastslå for menneskene på de forskjellige stedene hvor jeg har talt, vårt standpunkt når det gjelder det evangelium vi tror på.

På disse møtene, hvor de fleste tilstedeværende noen ganger ikke var medlemmer av Kirken, kunngjorde jeg at alle siste-dagers-hellige må godta læren om at Gud selv viste seg for gutten Joseph Smith, og at Gud selv presenterte Jesus Kristus for gutten som sin elskede Sønn.»³

Hvert ord som president Grant uttalte om Frelseren, viste hans kjærlighet til Herren og hvilken glede dette ga ham. «Det er et utrolig faktum,» sa han, «at vi aldri kan lese og høre om det vår Herre og Frelser Jesus Kristus gjorde, uten å føle glede ved det, mens vi på den annen side ikke finner noe annet menneskes liv og historie så interessant at vi ikke blir lei av å høre eller lese det gang på gang. Historien om Jesus Kristus er en gammel historie som alltid virker ny. Jo oftere jeg leser om hans liv og virke, desto større er den glede, fred, lykke og tilfredshet som fyller min sjel. Jeg oppdager alltid noe nytt når jeg overveier hans ord og livets og frelsens plan som han forkynte for menneskene mens han levde på jorden.»⁴

Det som kjennetegnet president Grant, var hans vitnesbyrd om Frelseren og det gjengitte evangelium. Eldste John A. Widtsoe, som ble ordinert til apostel av president Grant, skrev: «Menn som når sann storhet, retter seg omhyggelig etter ledende grunnprinsipper. Dette er merkbart med hensyn til president Grant. Tro på Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, og på det gjengitte evangelium har veiledet ham fra han var gutt. Det er ganske umulig å forstå hans bemerkelsesverdige karriere uten å ta i betraktning denne veiledende kraften i hans tro… Hans vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet og om det gjengitte evangelium gjennomtrenger sjelen med gripende oppriktighet.»⁵

Heber J. Grants læresetninger

Jesus Kristus er Guds Sønn i bokstavelig forstand.

Vi tror fullt og helt at Jesus Kristus er Guds Sønn, med Gud som fysisk far, han er den førstefødte i ånden og den enbårne i kjødet; at han er Guds Sønn i like stor grad som du og jeg er våre fedres sønner.⁶

Jeg fryder meg over at Jesu Kristi Kirke er grunnlagt på det første store syn som gutten Joseph Smith mottok for mer enn hundre år siden. Han erklærte at han så to himmelske personer, hvis herlighet og glans overgikk enhver beskrivelse, og at en av dem talte til ham, pekte på den andre og sa: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» [Se Joseph Smith–History 1:17.] Det kan ikke være tvil hos noen siste-dagers-hellig om at Jesus Kristus er den levende Guds Sønn, for Gud selv presenterte ham for Joseph Smith.⁷

«Se det menneske!» sa Pontius Pilatus, romersk landshøvding i Judea, da Jesus, med tornekrone på hodet og en purpurkappe som soldatene hånlig hadde iført ham, sto foran mobben som ropte: «Korsfest! Korsfest!» [Johannes 19:5-6.]

Forblindet av uvitenhet, skinnhellighet og sjalusi oppfattet menneskemengden denne dømte mannen bare som en ugjerningsmann, en som krenket tradisjonell lov, en gudsbespotter, en som de urettmessig i vanvidd dømte til å dø på korset. Bare en forholdsvis liten gruppe menn og kvinner så ham som den han egentlig er – Guds Sønn, menneskehetens Forløser!

I nitten århundrer har Kristi fødsel blitt feiret av nasjoner som kaller seg kristne. Hvert år har klokkeklang, musikk og røster i forening på ny erklært englenes budskap: «Fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» [Lukas 2:14.]

Men som ved denne historiske rettergangen har menneskene gjennom tidsaldrene betraktet ham ut fra forskjellig syn. Noen forkaster ham like hatefullt som denne menneskemengden og betrakter ham og hans disipler som «oppfinnere av et kristent moralsystem som har underminert og tappet kraften ut av den europeiske verden i nyere tid». På grunn av erfaring er det andre som ser klarere og betrakter ham som opphavsmannen til et system som «fremmer flid, ærlighet, sannhet, renhet og godhet, som støtter lov og rett, hyller frihet, er nødvendig for frihet og som ønsker å samle menneskene i et stort brorskap».

Mange betrakter ham som den «eneste fullkomne – historiens fryktløse person», men fornekter hans guddommelighet.

Millioner aksepterer ham som en stor lærer. Men hans læresetninger passer ikke i et moderne samfunn. Noen få – å, så få – av … av jordens innbyggere aksepterer ham som det han egentlig er – «Faderens Enbårne, som kom til verden, ja, endog Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder, og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet». [Se L&p 76:23, 41.]⁸

Jesus Kristus kom til jorden for å forløse menneskeheten.

Til Kirkens medlemmer i hele verden og til fredselskere overalt sier vi: Se på denne mannen fra Galilea ikke bare som en stor lærer, ikke bare en uforlignelig leder, men som Fredsfyrsten, frelsens opphavsmann, her og nå, i sannhet og i bokstavelig forstand verdens Frelser!⁹

Vi ønsker fremgang for alle mennesker, og vi ber Gud velsigne enhver som streber etter å gjøre forbedringer for menneskeheten på hvilket som helst område i livet. Og vi sier om enhver som tror at Jesus er Kristus og som forkynner det: Gud velsigne dette mennesket… Jesus er verdens Forløser, menneskenes Frelser, som kom til jorden med en guddommelig bestemt misjon for å dø for menneskehetens forløsning. Jesus Kristus er i bokstavelig forstand Guds Sønn, den Enbårne i kjødet. Han er vår Forløser, og vi tilber ham, og vi priser Gud for hvert menneske på jordens overflate som tilber vår Herre og Mester som verdens Forløser.¹⁰

Fra begynnelsen av vår tidsregning opp til i dag har Gud vår Fader, til forskjellige tider, både ved sin egen røst og ved sine inspirerte profeters røst forkynt at han ville sende sin enbårne Sønn til jorden, slik at menneskene gjennom ham, i kraft av oppstandelsen, som vår Herre var førstegrøden av, kan bli forløst fra døden, som alt kjød er underlagt. Og ved lydighet mot loven om et rettskaffent liv, som han forkynte og var et eksempel på, kan menneskene bli renset fra sine egne synder og bli arvinger til himmelens rike.¹¹

Vår Herre Kristi fødsel var mer enn en episode, det var en epoke i verdens historie som profeter hadde sett frem til, som diktere hadde sunget om, og da engler forente sine røster med jordens mennesker for å prise Gud. Det var den dagen som vår Fader i himmelen hadde fastsatt og forutordinert, da han ville tilkjennegi seg for sine barn som er her på jorden, i sin enbårne Sønns skikkelse…

Han kom for at menneskene kunne se og kjenne Gud slik han er, for han bar vitnesbyrd om at den som hadde sett ham, hadde sett Faderen, for han var avbildet av hans vesen [se Johannes 14:7-9, Hebreerne 1:3].

Han kom for å forklare oss hvordan Gud er, og ved eksempel og forskrift pekte han ut den veien som vil føre oss tilbake til hans nærhet hvis vi går på den. Han kom for å bryte dødens bånd som menneskene var bundet med, og muliggjorde oppstandelsen, hvorved graven berøves sin seier og døden sin brodd.¹²

I sitt guddommelige virke forkynte Herren evangeliet, og som dødelig var han et forbilde for oss på et fullkomment menneske.

Evangeliet er en plan som veileder menneskene i deres omgang med hverandre på jorden, og som rettleder dem i deres åndelige liv med det mål for øyet at de kan bli frelst og opphøyet i den kommende verden.¹³

I løpet av den korte tiden han var på jorden, organiserte han sin kirke, valgte tolv apostler og, med Peter som deres overhode, overdro han prestedømmets nøkler til dem. Og han forklarte dem sin kirkes organisasjon og sitt evangeliums læresetninger, og ved lydighet mot disse kan menneskene bli forløst og bragt tilbake til Guds nærhet.¹⁴

Jesu Kristi liv, han som ble født i en stall, svøpt i en krybbe og dømt til å dø mellom to røvere, var i menneskers øyne et av de mest mislykkede liv, men vår Herre og Mester kom til jorden ikke for å gjøre sin vilje, men sin Faders vilje, og han lyktes i å oppfylle sin misjon. Han har seiret over død, helvete og grav og har gjort seg fortjent til en trone ved sin Faders høyre hånd.¹⁵

«Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.» [3. trosartikkel.]

Vi tror at Kristus, som ble guddommelig unnfanget, ble født av en kvinne, at han levde på jorden, at han ble korsfestet, at han døde da hans ånd forlot hans legeme, og ble begravet, og at han oppsto den tredje dag da hans ånd og legeme ble gjenforenet…

Vi vitner om at menn [Joseph Smith og Sidney Rigdon] som Jesus kom til da han fullførte organiseringen av sin kirke, har etterlatt oss følgende opptegnelse over dette storslagne syn:

«Og mens vi mediterte over dette, rørte Herren ved vår forstands øyne og de ble opplatt og Herrens herlighet lyste om oss.

Og vi så Sønnens herlighet ved Faderens høyre hånd, og mottok av hans fylde;

og så de hellige engler, og dem som er helliggjort for hans trone, tilbe Gud, og Lammet, og de tilber ham for evig og alltid.

Og nu, efter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om han, det siste av dem alle: At han lever!

For vi så ham, ja ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten idet den vitnet om at han er Faderens Enbårne –

At ved ham, og gjennom ham, og av ham, er verdener og var verdener skapt og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud.» [L&p 76:19–24.]

…Vi tilføyer vårt eget ydmyke vitnesbyrd: at Gud lever, at Jesus er Kristus, at han er en oppstanden person, og at alle menn, kvinner og barn som noensinne har levd, skal komme frem fra graven som oppstandne personer, slik han gjorde, ja, slik Kristus er en oppstanden person – de rettferdige til et liv i stor glede og evig fremgang.¹⁶

Jeg fryder meg over å vite at Jesus er verdens Forløser, vår eldre bror, og at hans navn, og hans navn alene, er det eneste under himmelen hvorved vi kan oppnå frelse og komme tilbake og bo hos vår himmelske Fader og vår Frelser og våre kjære som har gått foran oss.¹⁷

Gjennom sin forsoning tilbyr Frelseren oss varig fred, trøst og glede.

Ved å etterleve Kristi evangelium og ved den glede vi opplever i tjeneste for hans sak, finner vi den eneste fred som varer for alltid.

Jesus sa til menneskemengden:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» [Matteus 11:28-30.]

Mens de feiret påske, sa han til sine apostler:

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» [Johannes 14:27.]

Hans fred vil gi oss lindring, forbinde vårt sønderknuste hjerte, fjerne vårt hat, gi oss en kjærlighet til våre medmennesker som vil fylle vår sjel med ro og lykke.

Hans budskap og hans forsonings velsignelser når til de fjerneste strøk av jorden, de er tilgjengelige på de ytterste steder. Hvor menneskene enn ferdes, kan han nåes. Der han er, der kan også Den hellige ånd finnes, med dens frukt av «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet». [Galaterne 5:22.]

Han vil være vår trøst og lindring, vår veileder og rådgiver, vår frelse og opphøyelse, for «det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved». [Apostlenes gjerninger 4:12.]

Fra hans guddommelige visdom kommer evig sannhet: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» [Matteus 16:26.] «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd,» sa Paulus. [Se Romerbrevet 14:17.]

Like før Jesus holdt sin yppersteprestelige bønn [se Johannes 17], sa han til apostlene: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» [Johannes 16:33.]¹⁸

Jesus Kristus lever og leder sin kirke i dag.

Jesus Kristus er den levende Guds Sønn… Vi forkynner for hele verden at vi vet han lever.¹⁹

Kirken er … et underlig og forunderlig verk. Det finnes ikke dens like i hele verden, for Jesus Kristus, Guds Sønn, opprettet den og er dens overhode.²⁰

Jesus er Kristus, og han er hjørnestenen i dette store verk – han leder det, og han vil fortsette å lede det.²¹

Vi vitner om at Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus har vist seg i vår tid for profeten Joseph Smith for igjen å opprette sin kirke, som aldri igjen skal rives ned, og at himmelske sendebud har gjengitt hans prestedømme og dets hellige myndighet.²²

Jeg har hatt usigelig glede av å heve min røst og bære vitnesbyrd for dem som jeg har kommet i kontakt med, om at jeg vet at Gud lever, at jeg vet at Jesus er Kristus, verdens Frelser, menneskehetens Forløser, og at jeg vet at Joseph Smith var og er den sanne og levende Guds profet, at jeg har et varig vitnesbyrd om at Brigham Young var den levende Guds utvalgte redskap, at John Taylor, Wilford Woodruff og Lorenzo Snow var og at Joseph F. Smith i dag er den levende Guds representanter og Guds talerør her på jorden. [President Grant bar dette vitnesbyrdet 4. oktober 1918, ca. syv uker før han etterfulgte Joseph F. Smith som Kirkens president.]²³

Vi appellerer til verdens folk om å komme til Kristus. Gjennom ham kommer forløsning til alle som påtar seg hans navn og holder budene han har gitt. Vi bærer vitnesbyrd om at evangeliets fylde er gjengitt, at hans kirke er opprettet og vil fortsette å bre seg ut inntil fred skal herske blant menneskene og hans rike kommer og hans vilje vil skje på jorden som den skjer i himmelen. O Herre, måtte du fremskynde denne strålende dag.²⁴

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus «det verden trenger i dag mer enn alt annet»? Hvilke verdslige innflytelser kan underminere menneskers tro på Jesus Kristus som Guds Sønn? Hva kan vi gjøre for å styrke vår tro på Frelseren?
Hvor utslagsgivende har ditt vitnesbyrd om Frelseren vært i ditt daglige liv? Hvordan gir det å vite at Frelseren seiret over all motgang, deg håp når du har det vanskelig?
Hvorfor kom Jesus Kristus til jorden? Hvordan kan vi bedre hjelpe Herren i hans hensikter?
Hvordan vitner Kirkens fremgang om at Jesu Kristi misjon fortsetter? Hvordan får du en større iver etter å delta i Guds rike fordi du vet at Kristus selv er overhode for Kirken?
Hvordan kan vår forståelse av Frelserens misjon påvirke vår omgang med personer som ikke deler vår tro?