Kapittel 18

Hjertets sang

Når vi synger Sions salmer med den rette ånd, er de en bønn til Herren, og vi innbyr Den hellige ånd til å øve sin innflytelse i vårt og andres liv.

Fra Heber J. Grants liv

President Heber J. Grant elsket å synge Sions salmer, selv om han hadde vanskelig for å synge rent. I april 1900, mens han var medlem av De tolv apostlers quorum, viet han en hel tale til betydningen av å synge salmer. I denne talen, som han holdt under generalkonferansen til Deseret Sunday School Union, fortalte han historier om sine anstrengelser for å lære å synge:

«Hele mitt liv har jeg likt å synge. Da jeg var ti år gammel, meldte jeg meg på til sangundervisning, og læreren fortalte meg at jeg aldri kunne lære å synge. For noen år siden fortalte [en mann] meg at jeg kunne synge, men at han gjerne ville være seksti kilometer unna når jeg gjorde det…

Da jeg var barn, var det ingen kvinne som noensinne har levd, utenom min mor, som var så interessert i meg, ga meg så mange moderlige råd eller syntes å være så glad i meg som søster [Eliza R.] Snow. Jeg elsket henne av hele mitt hjerte, og jeg elsket hennes salme ”O, min Fader”. Jeg sa for vel fire måneder siden til bror Horace S. Ensign at jeg var villig til å bruke fire eller fem måneder av min fritid hvis jeg bare kunne lære å synge den ene salmen. Han sa til meg at alle kan lære å synge hvis man bare har utholdenhet. Jeg sa at hvis det var noe jeg hadde, så var det utholdenhet. Så jeg foreslo at vi skulle sette oss ned og jeg skulle ta min første to timers leksjon i den sangen. Jeg har fortsatt leksjonene helt siden den gang…

Jeg forteller dette fordi jeg synes vi bør oppfordre våre unge til å lære å synge. Som sanger har jeg mistet 33 år av mitt liv. Da jeg var ti år gammel, fikk jeg høre at jeg aldri kunne lære å synge. Jeg lærte det ikke før jeg var 43 år gammel, og jeg har brukt fire eller fem måneder på å prøve å lære å synge salmene ”God moves in a mysterious way” (Gud virker på forunderlig vis) og ”O, min Fader”. Jeg har lært den ene på grunn av budskapet og min kjærlighet til forfatteren, og den andre fordi avdøde president Wilford Woodruff var mer glad i den enn i noen annen salme i salmeboken.»

Like etter disse bemerkningene sang eldste Grant salmen «O, min Fader». Så sa han: «Jeg har bare én hensikt med å tale og synge i kveld, og det er å oppfordre de unge menn og unge kvinner til ikke å kaste bort 30 eller 40 år av sitt liv før de prøver å synge… Ved stadig innsats kan en som ikke har noen som helst kunnskap om musikk, lære å synge, slik tilfellet var med meg.»¹

Heber J. Grants læresetninger

Hjertets sang er en bønn til Herren.

Å synge utgjør en svært fin del av de siste-dagers-helliges gudsdyrkelse.²

Å synge våre hellige salmer, som er skrevet av Guds tjenere, er et mektig redskap til å omvende mennesker til evangeliets prinsipper og til å fremme fred og åndelig vekst. Å synge er en bønn til Herren, slik han har sagt: «For min sjel fryder seg i hjertets sang, ja, de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med velsignelser på deres hoder.» [L&p 25:12.]³

Min sjel har alltid frydet seg over å lytte til sang. Jeg har glødet for sang hele livet, og jeg fryder meg over at jeg i dag er i stand til å be til Herren «i hjertets sang». Etter min mening vil vi alle motta de lovede velsignelser hvis vi husker Herrens ord om at de rettferdiges sang er en bønn til ham og vil bli besvart med velsignelser på våre hoder, og hvis vi ofte ber til vår himmelske Fader med Sions vakre sanger og ærlig og oppriktig gjentar våre vakre salmers budskap i våre hjerter, og jeg ber de hellige inntrengende om å prøve å oppnå disse velsignelser.⁴

Vi må unngå sanger som forkynner falsk lære.

La oss huske hva slags sanger Herren liker, sanger som forkynner evangeliet. Jeg har vært på konferanser hvor jeg har hørt tre eller fire hymner med tekst jeg ikke var enig i. De ble sunget til fine melodier, men de inneholdt ikke god lære.⁵

Jo vakrere musikken er som falsk lære blir sunget til, desto farligere blir den. Jeg appellerer til alle siste-dagers-hellige, og spesielt til våre kor, om aldri å synge en sang, uansett hvor vakker og inspirerende musikken er, hvis teksten ikke er i fullkommen harmoni med evangeliets sannheter…

… Ingen enkelt sanger eller gruppe sangere skulle fremføre en sang uten at ordene er i fullstendig harmoni med evangeliets sannheter og kan komme fra sangerens hjerte. Med andre ord, våre sanger skulle i sannhet være «en bønn til Herren». [Se L&p 25:12.] Hvis vi passer på å synge bare slike sanger, er vi sikret velsignelsene som Herren har lovet oss, for hans løfter er «sanne og troverdige, og skal alle bli oppfylt». [Se L&p 1:37.]⁶

Å synge salmer kan øve en fredelig og himmelsk innflytelse på oss.

Jeg er Herren takknemlig for at hans Ånd har inspirert så mange av våre medlemmer til å skape den vakre musikken vi har til våre salmer… Måtte Gud velsigne våre komponister og våre diktere som har gitt oss slike inspirerte ord og slik inspirerende, vakker musikk.⁷

Jeg er sikker på at når Sions salmer blir sunget i den rette ånd, vil de bringe en fredelig og himmelsk atmosfære inn i våre hjem og også bidra til å forkynne Jesu Kristi evangelium.⁸

Det finnes ikke noe mer behagelig og inspirerende enn musikk i hjemmet, og etter at jeg lærte å synge, synger vi vanligvis en salme hjemme hos oss hver morgen før vi holder familiebønn. Å synge Sions salmer ledsages i sannhet av en god ånd, og etter min mening skulle de hellige gjøre sang til en del av familiens tilbedelse.⁹

La oss ikke glemme våre salmer når vi går til vårt gudshus. La forsamlingen synge, og la for all del kormedlemmene gjøre seg kjent med de vakre budskapene i våre salmer.¹⁰

Jeg minnes en hendelse som viser hvordan sang har evne til å dempe bitre følelser og forsone mennesker som er fylt av en stridig ånd. Dette hendte for mange år siden og dreide seg om en krangel mellom to gamle og trofaste brødre, hvis medlemskap gikk tilbake til Nauvoo-tiden. Disse mennene hadde vært fylt av integritet og hengivenhet for Herrens verk. De hadde opplevd mange av vanskelighetene i Nauvoo og hadde blitt jaget og forfulgt sammen med de hellige, og hadde lidd under pionerenes hårde kår i forbindelse med den første bosettingen i vest. Disse mennene hadde kranglet om noen forretningssaker og bestemte seg til sist for at de ville prøve å få president John Taylor til å hjelpe dem å løse problemene.

John Taylor var president for De tolv apostlers råd på den tiden. Disse brødrene ga sitt æresord på at de ville rette seg helt etter den løsningen bror Taylor ville komme frem til… De fortalte ham ikke straks hva problemet var, men forklarte at de hadde hatt en alvorlig krangel, og spurte om han ville lytte til deres historie og så avgjøre saken. President Taylor gikk med på det. Men han sa: «Brødre, før jeg får høre hva saken gjelder, vil jeg svært gjerne synge en av Sions sanger for dere.»

Nå var president Taylor flink til å synge og tolket våre åndelige sanger med følelse og åndelighet.

Han sang en av våre salmer for de to brødrene.

Da han så hvilken virkning det hadde på dem, sa han at han aldri hørte en av Sions sanger uten at han fikk lyst til å høre en til, så derfor ba han dem lytte mens han sang en til. Naturligvis gikk de med på det. Begge så ut til å like det, og da president Taylor hadde sunget den andre sangen, sa han at han hadde hørt at det følger lykke med oddetall, så med deres samtykke ville han synge enda en sang, noe han gjorde. På sin spøkefulle måte sa han så: «Nå, brødre, jeg vil ikke slite dere ut, men hvis dere vil tilgi meg og lytte til en salme til, lover jeg å slutte å synge og høre deres sak.»

Historien forteller at da president Taylor var ferdig med den fjerde sangen, var brødrene oppløst i tårer. De reiste seg, tok hverandre i hendene og ba president Taylor om unnskyldning for å ha oppsøkt ham og opptatt hans tid. Så gikk de uten at han engang visste hva deres problem besto i.

President Taylors sang hadde gjort dem vennlig stemt overfor hverandre. Herrens ånd hadde trengt inn i deres hjerter, og uoverensstemmelsene som hadde tårnet seg opp mellom dem, var jevnet ut og blitt til intet. Kjærlighet og vennskap hadde utviklet seg. Bagatellene som de hadde kranglet om, syntes de nå var uten betydning. Hjertets sanger hadde fylt dem med vennskapets ånd.¹¹

Mens eldstene J. Golden Kimball og Charles A. Welch var på misjon i syd-statene, skulle de til å døpe noen konvertitter. Ingen av dem hevdet å kunne synge særlig godt. En mobb hadde samlet seg, og brødrene ble fortalt at hvis de gjennomførte sitt forsett og foretok dåp, så ville mobben kaste dem i elven. Brødrene bestemte seg for å sette i gang uansett hva det ville føre til. Men før de gjorde det, sang de en sang. Det så ut til at sangen hadde en slik virkning på mobben at de nesten ble ute av stand til å røre seg. Brødrene foretok dåpshandlingene og gikk så et stykke bort for å bekrefte de døpte. De fikk et spørsmål fra mobben om de ville komme og synge sangen om igjen, noe de gjorde. Mobbens leder, Joseph Jarvis, sluttet seg senere til Kirken, og han fortalte eldste Kimball at salmens budskap og ånden som ledsaget fremføringen, som nevnt ovenfor, omvendte ham til evangeliet. Bror Kimball minnes at det var «Sannhets lys» som ble sunget. [Se Salmer, nr. 182.]¹²

Medlemmenes hjem går glipp av mye hvis de ikke synger Sions sanger der. Mang en misjonær berøver seg selv for styrke og kraft og evne til å gjøre godt og til å få venner ved ikke å kunne synge… Sions sanger bringer en god ånd inn i våre hjem.

Det er ikke veltalenhet som vil overbevise menneskene, men Den allmektige Guds ånd som brenner i ditt hjerte, og ditt ønske om å frelse sjeler. Brigham Young sa at Herrens ånd ville gjøre mer for å omvende mennesker enn menneskers veltalenhet ville gjøre [se Deseret News, 9. febr. 1854, s. 4]. Og jeg sier at Sions sanger sunget med Guds inspirasjon, om enn ufullkomment, vil påvirke de ærlige av hjertet mer enn om de synges godt uten Guds ånd. Syng med Guds ånd. Elsk ordene du synger. Jeg elsker Sions sanger.¹³

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er det viktig at vi synger Kirkens salmer? Hvorfor skulle vi synge salmene selv om vi ikke har et naturlig talent for å synge?
Hvordan kan salmesang hjelpe oss å tilbe Herren hjemme og på nadverdsmøter og på andre av Kirkens møter?
Hvordan er «de rettferdiges sang» en bønn til Herren?
Hva er den «rette ånd» for å synge salmer? Hvorfor bringer «Sions salmer, [når de] blir sunget i den rette ånd, … en fredelig og himmelsk atmosfære inn i våre hjem»?
Hvordan har salmer hjulpet deg? Hvilke salmer har hatt en spesiell innflytelse i ditt liv? Hvorfor er disse salmene spesielt betydningsfulle for deg?
Hvilken nytte har vi av å lære Kirkens salmer som er ukjente for oss? Hvorfor er det nyttig å lære utenat salmetekster?
Hvorfor er Kirkens salmer og Primær-sanger den mest passende musikk for nadverdsmøter og andre møter i Kirken?
Hvorfor er falske læresetninger så farlige når de blir sunget til vakker musikk? Hvorfor er det viktig å unngå musikk med lære som «ikke er i fullkommen harmoni med evangeliets sannheter»?
Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å lære Sions salmer og å bli glad i dem? Hvordan kan foreldre bruke salmer og Primær-sanger når de underviser sine barn i evangeliet?