Kapittel 20

Åpenbaringens stille, lave røst

Når vi etterlever evangeliet, mottar vi lys, inspirasjon og veiledning fra Den hellige ånd.

Fra Heber J. Grants liv

President Heber J. Grant erklærte: «Intet annet er av verdi sammenlignet med det å ha Guds ånd til å lede meg.»¹ Han kom med denne uttalelsen henimot slutten av et langt liv der han hadde blitt velsignet med å ha Den hellige ånd som sin ledsager. «Like sikkert som jeg vet at jeg lever,» sa han en gang, «vet jeg at [Gud] har ledet meg fra jeg var gutt, at han har hørt og besvart mine bønner, at jeg har hatt åpenbaringer … fra Herren og har bestrebet meg på å rette meg etter dem.»²

I tillegg til at president Grant mottok veiledning i sitt personlige liv, mottok han åpenbaringer som president for Kirken som veiledning for Kirken som et hele. En slik åpenbaring mottok han like etter at han var beskikket som Kirkens president, da han søkte Herrens vilje i forbindelse med utnevnelse av et nytt medlem av De tolv apostlers quorum. Mens han overveiet dette ansvaret, kom han gjentatte ganger til å tenke på sin livslange venn Richard W. Young, en trofast siste-dagers-hellig som hadde vist seg som en god leder. President Grant drøftet denne muligheten med sine rådgivere, som støttet hans avgjørelse. Da han til slutt følte seg sikker, skrev han vennens navn ned på et papir og tok papiret med til det ukentlige møtet i templet med Det første presidentskap og De tolvs quorum. Men da han skulle til å fremlegge navnet for sine Brødres godkjennelse, var han ute av stand til å gjøre det. Istedenfor å forelegge navnet Richard W. Young, forela han navnet Melvin J. Ballard, som var en mann han knapt kjente.³ President Grant fortalte senere om hvilken virkning denne opplevelsen hadde på ham:

«Jeg har følt den levende Guds inspirasjon veilede meg i mitt arbeid. Fra den dagen jeg valgte en forholdsvis fremmed som en av apostlene, istedenfor min kjæreste levende venn gjennom hele livet, har jeg visst like sikkert som jeg vet at jeg lever, at jeg er berettiget til Guds lys, inspirasjon og veiledning når jeg leder hans verk her på jorden.»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Når vi holder budene og tjener Herren, vil Den hellige ånd være vår stadige ledsager og veileder.

Herren gir mange av oss åpenbaringens stille, lave røst. Den kommer like klart og sterkt som om den kom med sterk lyd. Den kommer til hvert menneske ifølge vedkommendes behov og trofasthet for å rettlede i saker som angår vedkommendes liv.

For Kirken som et hele kommer den til dem som er ordinert til å tale for Kirken som et hele. Denne sikre kunnskap som vi har om at Herrens veiledning og innflytelse kan føles overalt i livet, ifølge våre behov og vår trofasthet, er blant de største velsignelser Gud gir menneskene.⁵

Jeg fryder meg over … at enhver siste-dagers-hellig, enhver ydmyk Guds sønn og datter som har akseptert evangeliet og blitt medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har mottatt Den hellige ånds vitnesbyrd, at tungemålsgaven, profetiens gave, helbredelse og andre gaver og velsignelser finnes i Kirken og ikke er begrenset til menn med ansvarsfulle stillinger i Kirken. Jeg har lyttet til noen av de mest kraftfulle og dyktige og noen av de beste taler fra personer som ikke har hatt noen offisiell stilling…

Det er ikke stilling, det er ikke utdannelse som gir Guds ånd, men det er å holde Den allmektige Guds bud og være ydmyk av hjertet og ønske å oppfylle Guds bud i vårt daglige liv og i våre samtaler.⁶

Jeg bønnfaller dere, mine venner, jeg bønnfaller dere, mine brødre og søstre, hver eneste en, om å leve slik at Guds hellige ånds lys alltid kan ledsage dere, opplyse deres sinn, skjerpe deres forstand, gi dere et ønske om å arbeide av alle krefter, med all den evne Gud har gitt dere, for å oppfylle hans hensikter.⁷

Søk Herren, så vil han være med dere. Hvis vi unnlater å søke Herren, finnes det ingen sikkerhet for noen av oss. Ingen mann eller kvinne som søker Guds ånd og følger dens tilskyndelser, kan mislykkes.⁸

Altfor mange har tendens til å gjøre det som tilfredsstiller deres lyster og lidenskaper. Men evangeliets krav tillater oss ikke å tilfredsstille våre lyster. Vi må nekte oss selv å gi etter, vi må overvinne og undertrykke slike lyster. Når vi undersøker kravene, for eksempel Visdomsordet, oppdager vi at vi ved å adlyde disse får større styrke i sinn og kropp, og våre tabernakler er egnede boliger for Guds hellige ånd. Vi vokser og blir mer Gud-lignende når vi overvinner og legger under våre føtter disse lidenskaper og lyster som er i strid med vår himmelske Faders sinn og vilje.⁹

Hvis et menneske mangler Guds ånd, la vedkommende sette i gang og arbeide for Guds rikes fremme, så vil han få Guds ånd.¹⁰

I den grad du og jeg arbeider og holder Guds bud, vil vi bli velsignet med Den allmektige Guds ånds lys og inspirasjon.¹¹

Jeg har oppdaget at når menneskene tjener Ham og holder Hans bud, vokser de i kunnskap om sannheten, de blir sterkere og mer opplyste fordi hans hellige Ånd blir utgytt så rikelig.

Hvis vi forsømmer våre plikter, vil Den hellige ånd trekke seg bort fra oss, uansett hvilke velsignelser vi har mottatt tidligere.

Like sikkert som vårt fysiske legeme vil skrumpe inn og dø hvis vi ikke spiser, like sikkert er det at vår ånd vil dø hvis vi ikke gir den næring.¹³

Når mennesker blir skjødesløse, likegyldige, bryter Visdomsordet, forsømmer møtene, unnlater å undervise sine barn ved forskrift og eksempel i vår Herre Jesu Kristi evangelium slik at de vender seg bort fra troen, da trekkes Guds ånd bort fra dem, og de blir værende i mørke.¹⁴

Som siste-dagers-hellige, som har mottatt et vitnesbyrd om evangeliet, har vi det ansvar å styrke dette vitnesbyrdet ved å holde Guds bud. Og jeg sier dere at de menneskene som vokser hver dag i livet, er de som oppfyller de enkle hverdagspliktene som påhviler dem. Det er ikke vitnesbyrdene vi har fått, det er ikke de mange syner vi har mottatt. Nei, de menn som fremfor noen ble rikelig velsignet og fikk se engler og endog vår Herre og Frelser Jesus Kristus, slik Sidney Rigdon og Oliver Cowdery gjorde –disse forble ikke faste og trofaste i Kirken på grunn av disse store velsignelser og tilkjennegivelser. Men de som har holdt Guds bud, de som har vært trofaste i sine bønner, de som har støttet og oppholdt Guds prestedømme til alle tider og under alle omstendigheter, de som har adlydt Visdomsordet, de som har betalt sin tiende, de har alltid vært sanne og trofaste og har aldri tapt Guds ånd. Men de som har satt seg i en vanskelig situasjon, som finner feil, drikker og har det «gøy», kommer sammen til hemmelige møter og mener de ikke blir behandlet riktig og ikke respekteres nok – slike mister Guds ånd.¹⁵

Det er ingen gruppe eldster som har stått på talerstolen som jeg har lyttet til med større interesse, ingen som har grepet meg mer enn hjemvendte misjonærer. De kommer hjem fulle av glød over sin misjon, fylt med Guds ånd og kjærlighet til sine medmennesker … Men i for mange tilfeller ser det ut til at de kort tid etter hjemkomsten mister interessen og begrenser sin innsats til sine egne saker.

Hvis vi venter å høste belønning for trofast tjeneste, er det helt nødvendig at dere og jeg arbeider flittig hjemme eller ute for å forkynne evangeliets prinsipper. Ingen kan håpe å forbli aktiv og fysisk sterk uten å få passende mosjon. Det samme prinsippet gjelder for vår åndelige helse. En som studerer jus ved et universitet, må ikke bare være flittig mens han er der, for å klare eksamen i faget han har valgt, men må fortsette å anstrenge seg etterpå, ellers vil han ikke gjøre det noe godt som jurist. Slik er det også med den som reiser ut for å forkynne evangeliet og blir en god misjonær. Hvis han ikke fortsetter å anstrenge seg og interessere seg for sine medmenneskers åndelige ve og vel når han kommer hjem, vil han før eller senere miste den ånd han hadde mens han var på misjonsmarken.¹⁶

Når jeg ser hvor mange av dem som har blitt rikelig velsignet av Herren som har falt ved veien, blir jeg fylt av ydmykhet. Det fyller meg med ydmykhet og et oppriktig ønske om at jeg alltid må søke å kjenne Guds sinn og vilje og holde hans bud, istedenfor å følge mine egne ønsker.¹⁷

Når vi lærer Guds vilje gjennom Den hellige ånds inspirasjon, er det vår plikt å utføre denne i livet.

Når vi holder Guds bud, får vi hans Ånds lys og inspirasjon. Vårt hjertes ønske vil da være å kjenne Herrens sinn og vilje, og vi vil be om styrke og evne til å utføre den. Derved følger vi i vår Herre og Mester Jesu Kristi fotspor.¹⁸

Jeg innser at vi alle har våre svakheter, og at vi gjør og sier mye som ikke er bra i vår himmelske Faders øyne. Men hvis vi over alt annet på jorden ønsker å kjenne Guds sinn og vilje, og hvis vi, etter å ha lært vår himmelske Faders sinn og vilje å kjenne, ønsker karakterstyrke til å utføre den, da vet jeg at Gud vil hjelpe oss. Og etter hvert som vi går frem i alder, kunnskap og forståelse, vil vi også vokse i kraft og evne til å utføre hans vilje.¹⁹

Uten Guds ånds lys og veiledning kunne ikke Guds verk på jorden lykkes. Det ville falle sammen og knuses. Men i menneskenes hjerter finnes den varige kunnskapen som forener og binder dem sammen. Når de hører den sanne hyrdes røst, gjenkjenner de den, og de er rede og villige til å følge den.²⁰

Intet annet vil bringe den samme glede til noen som det å gjøre de ting som påhviler dem og som behager Gud. Vi kommer til denne jord for å gjøre Herrens sinn og vilje, og det er nødvendig for oss alle å leve slik at vi vil være berettiget hans Ånds åpenbaringer og ha mot og besluttsomhet til å rette oss etter dem når vi mottar dem.²¹

Det er nødvendig for enhver siste-dagers-hellig å søke Guds ånds lys og inspirasjon, og når de har mottatt den, må de bruke alle sine krefter til å arbeide for å fremme Guds verk. Vær aldri blant dem som prøver å se hvor lite de kan gjøre. Men vær alltid blant dem som prøver å se hvor mye de kan gjøre. Dere må sikte høyt.²²

Måtte Guds lys og inspirasjon alltid være vår veiviser og ledsager. Måtte vi vokse i Guds ånd og i vitnesbyrdet om evangeliet og i kraft og evne til å utføre vår himmelske Faders hensikter her på jorden, og måtte vi få et sterkere ønske om å gjøre så, er min bønn og mitt ønske.²³

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er det viktig å forstå at enkeltmennesker mottar åpenbaring ifølge egne behov? Hvordan kan åpenbaring veilede foreldre, lærere og ledere i Kirken i deres spesielle ansvarsoppgaver? Hva kan resultatet bli når noen hevder at de har mottatt åpenbaring utover sine egne ansvarsområder?
Hvorfor er lydighet mot budene et krav for alltid å kunne ha Den hellige ånd som ledsager? Hvorfor mottar vi Åndens innflytelse når vi «setter i gang og arbeider for Guds rikes fremme»?
Hvordan kan vi gjenkjenne «åpenbaringens stille, lave røst» og skjelne den fra annen innflytelse? (Se L&p 6:15, 22-23, 8:2-3, 11:13-14.)
Har du noen erfaringer med å følge Åndens tilskyndelser som du kan dele med de andre? Hvordan har du ved å følge Den hellige ånds tilskyndelser fått fred og veiledning i ditt personlige liv, i ditt familieliv, i oppdrag i Kirken, i ditt arbeid?