Kapittel 21

Overhold Visdomsordet

Herren ga oss Visdomsordet for vår timelige og åndelige frelse.

Fra Heber J. Grants liv

Mens president Heber J. Grant var apostel og Kirkens president, ble han og andre generalautoriteter ofte inspirert til å tale til de hellige om Visdomsordet, en åpenbaring som står i Lære og pakter 89. I denne åpenbaringen forbyr Herren bruk av alkohol, tobakk og hete drikker, som profeter i de siste dager har definert som te og kaffe (se L&p 89:5-9). Herren sier også at sunne urter, korn og frukt er «fastsatt for menneskets bruk», sammen med kjøtt, som skal «nytes med … sparsomhet» (se L&p 89:10-17). I tillegg til å formane de hellige til å adlyde dette spesielle rådet, har president Grant og andre av Kirkens presidenter talt imot bruk av skadelige eller vanedannende stoffer som narkotika. President Grant sa: «Herren ønsker ikke at dere skal bruke noen stoffer som skaper avhengighet.»¹

Mye av president Grants motivasjon til å tale om Visdomsordet kom av at han hadde en venn som fikk sitt liv ødelagt av sigaretter og alkohol. Denne unge mannen sluttet å røke for å reise på misjon. Men han begynte å røke igjen straks etter at han var avløst fra sin heltidsmisjon. Røkingen førte til bruk av alkohol, og drikking førte til tap av dyd og at han ble utelukket fra Kirken. Han døde i ung alder, og Heber J. Grant gikk for å se graven. «Mens jeg sto ved graven hans,» mintes president Grant, «så jeg opp til himmelen og lovet min Gud at jeg skulle være fiende av alkohol og tobakk og kjempe mot dem av alle de krefter Gud ville gi meg, helt til min dødsdag.»²

Noen av Kirkens medlemmer på president Grants tid klaget over de tallrike talene de hørte om Visdomsordet. President Grant ga følgende kommentar: «Det er sjelden en konferanse uten at noen kommer og sier til oss: ”Vær så snill å ikke tale om Visdomsordet. Vi hører det så ofte, vi blir lei det.”» President Grant svarte på slike klager ved å si: «Intet menneske som er en siste-dagers-hellig og holder Visdomsordet, blir noen gang lei av å høre det. Når en person går fra et møte og sier … ”Kan de ikke finne noe annet enn Visdomsordet å tale om, jeg er trett og lei av det”, så er han naturligvis det, for han er full av stoffer som Visdomsordet sier han skal la være å bruke.»³

Av personlig erfaring visste president Grant at de som retter seg etter Visdomsordet, ikke vil være immune mot alle sykdommer. Han erkjente at «å være velsignet ikke betyr at vi alltid skal bli spart for alle livets skuffelser og vanskeligheter».⁴ Men han vitnet stadig om at når siste-dagers-hellige holder Visdomsordet, mottar de velsignelser som helse, fremgang og åndelig styrke som de ikke kunne ha mottatt hvis de ikke adlød denne loven.

Under generalkonferansen i april 1933 sa president Grant at fordi han hadde holdt Visdomsordet, hadde Herren latt ham leve lenge nok til å oppfylle sin misjon på jorden. «Jeg vitner for dere,» sa han, «om at jeg tror like fullt og fast som jeg tror noe annet i denne verden, at jeg ikke ville stått her i dag og talt til dere hvis jeg ikke hadde holdt Visdomsordet. Da blindtarmen min ble fjernet, var den sprukket, og de sa at jeg hadde blodforgiftning i tredje og siste stadium. Ni leger var tilstede, og åtte sa at jeg kom til å dø. Kirurgen … vendte seg til president Joseph F. Smith og sa: ”Herr Smith, du trenger ikke tenke deg muligheten av eller sannsynligheten for at denne mannen kommer til å leve. Hvis han skulle komme til å leve, ville det være et mirakel, og dette er ingen miraklenes tid.”

Slik lød budskapet, som Joseph F. Smith selv ga meg under sin siste sykdom, og han sa: ”Vår legevenn som sa det ville være et mirakel, er død. Jeg har aldri sett deg se friskere ut enn i dag, Heber.”

Jeg sa til sykepleieren som fortalte meg om disse ni legene, at jeg bare ønsket å treffe den ene som sa og trodde at jeg ville stå det over. Hun sa: ”Han arbeider her på huset. Jeg skal tilkalle ham.”

Jeg spurte ham hvorfor han hadde vært uenig med de andre, og han smilte … og sa: ”Herr Grant, jeg tok bare en sjanse. Som sykehuslege har jeg tatt pulsen på tusenvis av pasienter på mange, mange sykehus, men jeg har aldri kjent en slik puls som din. Jeg kan fortelle at ved alle de tester jeg foretok i løpet av en time og tre kvarter som du var under kniven, hoppet ikke hjertet ditt over et eneste slag, og jeg kom til at dette hjertet ville holde deg i live.”

Hva slags hjerte hadde jeg? Jeg hadde et hjerte med rent blod, som ikke var forurenset av te, kaffe eller alkohol. Derfor overvant jeg blodforgiftningen.»⁵

«Måtte Gud hjelpe deg og meg og enhver siste-dagers-hellig å holde Visdomsordet,» ba president Grant en gang, «slik at vi kan ha god helse og kunnskapens skjulte skatter, og slik at Gud vil la oss leve her på jorden til vi har fylt vår skapelses mål.»⁶

Heber J. Grants læresetninger

Visdomsordet er en leveregel og helselov for siste-dagers-hellige.

I Lære og pakter finner jeg følgende svært korte vers:

«Jeg, Herren, er forpliktet når I gjør hva jeg sier; men når I ikke gjør hva jeg sier, har I intet løfte.» [L&p 82:10.]

Jeg skulle ønske at alle siste-dagers-hellige ville huske disse ordene. Jeg skulle ønske at de var inngravert i vårt sinn og våre hjerter, og at vi ville bestemme oss for at Gud skal være bundet til å oppfylle sine løfter til oss, for vi vil holde hans bud. Det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen – det forteller profeten Joseph oss – før verdens grunnvoll ble lagt, ved hvilken alle velsignelser er forjettet. Og når vi mottar en velsignelse, er det ved lydighet mot den lov som forjetter velsignelsen [se L&p 130:20-21]. Hvis du og jeg ønsker velsignelser i form av liv, helse, et sunt legeme og sinn, hvis vi ønsker at ødeleggelsens engel skal gå oss forbi, slik han gjorde på Israels barns tid, må vi rette oss etter Visdomsordet. Da er Gud bundet, og velsignelsene kommer til oss.⁷

Etter at Herren har fortalt oss hva som er sunt for oss [se L&p 89:10-17], gir han et løfte som er et av de mest fantastiske, et av de mest oppløftende og inspirerende løfter som kunne gis til mennesker. Han sier:

«Og alle hellige som kommer i hu og etterlever disse ord og vandrer i lydighet mot budene, skal erholde helse i sin navle og marg i sine ben;

og skal finne visdom og kunnskapens store skatter, ja, skjulte skatter;

og de skal løpe og ikke bli trette, og skal gå og ikke bli matte.

Og jeg, Herren, gir dem et løfte, at ødeleggelsens engel skal gå dem forbi, likesom med Israels barn, og ikke slå dem ihjel.» [L&p 89:18–21.] …

Gjennom profeten Joseph Smith har Herren sagt oss:

«Hvis en person gjennom sin flid og lydighet oppnår mer kunnskap og intelligens i dette liv enn en annen, vil han ha så meget fortrinn i den kommende verden.» [L&p 130:19.]

Ingen som bryter Visdomsordet, kan oppnå samme mengde kunnskap og intelligens i denne verden som den som adlyder denne loven. Jeg bryr meg ikke om hvem han er eller hvor han kommer fra. Hans sinn vil ikke være så klart, og han kan ikke nå så langt og så hurtig og beholde sin kraft i like stor grad som han ville om han hadde rettet seg etter Visdomsordet.⁸

En annen grunn til at jeg er så opptatt av at de siste-dagers-hellige skal holde Visdomsordet, er at Herren sier det ble gitt oss for vår timelige frelse [se L&p 89:2]. Jeg vil gjerne gjøre det kjent at hvis vi som et folk aldri rører te eller kaffe eller tobakk eller alkohol, vil vi bli et av de mest velstående folk i verden. Hvorfor? Fordi vi ville ha sterkere legemer, sterkere sinn. Vi ville vokse åndelig. Vi ville ha en mer direkte kommunikasjonslinje til Gud, vår himmelske Fader. Vi ville være i stand til å utrette mer…

Mang en mann som hevdet å være en siste-dagers-hellig, har i vanskelige tider mistet det hjemmet som ga husly for hans hustru og barn, som han kunne ha reddet hvis han hadde holdt Visdomsordet. Brudd på Visdomsordet har utgjort forskjellen mellom nederlag og suksess. Ved å holde Visdomsordet ville han vært i stand til å fremskaffe nok penger til å betale renter på pantelånet og enda til å ivareta familien og gården.⁹

Jeg ønsker ikke å blande meg opp i noe menneskes rettigheter eller privilegier. Jeg ønsker ikke å befale noe menneske. Men når Herren gir en åpenbaring og forteller meg hva som er best for meg og best for dette folk økonomisk sett, «på grunn av ondskap og uttenkte planer som er og vil være i renkefulle menneskers hjerter i de siste dager» [L&p 89:4], mener jeg at de siste-dagers-hellige i hvert fall skulle lytte til det Herren har sagt.¹⁰

Ingen mann eller kvinne som holder Visdomsordet, finner feil ved det. Hvorfor? Fordi de vet hvilken helse de nyter godt av, de vet hvilken fred, glede, ro, tilfredsstillelse de opplever når de gjør det Herren ønsker at de skal gjøre.¹¹

Absolutt intet menneske har noen nytte av å bryte Visdomsordet, men har alt å vinne moralsk, intellektuelt, fysisk og åndelig ved å adlyde det.¹²

Å rette seg etter Visdomsordet er en leveregel og en helselov for de siste-dagers-hellige.¹³

De som ikke retter seg etter Visdomsordet, blir svekket fysisk og åndelig.

Stopper vi noensinne opp for å tenke over at himmelens og jordens Skaper, Skaperen av alt vi ser i dette store universet, våre ånders Fader, vår Herre Jesu Kristi åndelige og kjødelige Fader, har kommunisert med oss, har gitt oss veiledning og råd som vil føre oss tilbake til hans nærhet, og som vil gi oss styrke i legeme og sinn?

Likevel er det hundrevis, det er tusenvis blant de siste-dagers-hellige som den allmektige Herre Gud har gitt et vitnesbyrd og kunnskap om at han lever, kunnskap om at Jesus er Kristus, kunnskap om at Joseph Smith var den sanne og levende Guds profet, og som er i stand til å bære dette vitnesbyrdet og vitne om det hjemme og ute, men som, når den allmektige Herre Gud, himmelens og jordens Skaper, forteller hva som er godt for dem, fysisk og åndelig, og skriver et brev til dem, ikke vier det noen oppmerksomhet. Jeg beklager å si at det i dag er mange sønner og døtre av siste-dagers-hellige – noen av sønnene og døtrene til ledende menn og kvinner i denne kirke – som har sosiale sammenkomster og mener at de viser storsinnethet og toleranse når de drikker vin og inntar sin te og kaffe og spiller kort og gjør alt dette som vi har lært ikke er godt for oss. Jeg skal lese et brev for dere fra Herren til de siste-dagers-hellige. [Etter å ha sagt dette leste president Grant Lære og pakter 89.]¹⁴

Denne tids store onde er mangel på dyd. Det finnes kun én moralnorm i Kristi kirke. Tusenvis av oss som er vokst opp i denne kirke fra barnsben av, har lært at nest etter mord kommer den synden som består i å tape sin dyd. Og jeg vil si til fedre og mødre og til sønner og døtre, i Primær, i Den gjensidige utdannelsesforening, i våre Seminarer og Institutter, i Søndagsskolen, i Hjelpeforeningen og i alle våre prestedømsquorumer – jeg vil dere skal forstå at bruk av alkohol og tobakk er et av de viktigste virkemidlene i motstanderens hender til å lede gutter og piker til å miste sin dyd.

De som mister sin dyd, inntar nesten alltid først disse tingene som vekker lidenskap i dem eller svekker deres motstand og tilslører deres sinn… Dagens unge menn og unge kvinner som mener det er fint å ha litt vin og litt alkohol hjemme og gjøre det Herren sier de ikke skal gjøre, legger et fundament som til sist vil føre til at de går til grunne. De kan ikke fortsette å bryte Herrens bud uten å komme med i malstrømmen. Og hva er malstrømmen? Det er at moderat alkoholforbruk [ofte] fører til et umåtelig stort konsum, og dette fører til at legeme og sinn og tro blir nedbrutt.¹⁵

Når sykdom rammer en person hvis kropp er full av tobakk og alkohol, eller som i en eller annen fase har hatt et enormt forbruk og mishandlet kroppen, da har ikke vedkommende noe krav på disse løftene [i L&p 89:18-21].¹⁶

Med Herrens hjelp kan enhver siste-dagers-hellig holde Visdomsordet.

Herren har ikke gitt meg noen gaver, krefter, evner, talenter som han ikke vil be meg avlegge rapport om. Og han har gitt enhver mann, kvinne og ethvert barn blant de siste-dagers-hellige kraft og evne til å holde Visdomsordet.¹⁷

«Et visdoms ord til gagn for høyprestenes råd, forsamlet i Kirtland, for kirken og også for de hellige i Sion –

Sendt som en hilsen; ikke som bud eller tvang,» –

Enkelte sier: «Å, derfor kan jeg omgå det. Det er ikke gitt som bud eller tvang.» Hva er det? Jeg skal fortelle dere det –

«men som et visdoms ord mottatt ved åpenbaring. Det viser Guds orden og vilje.» [L&p 89:1–2.]

Når Herren setter frem sin orden og sin vilje, skal ingen av dere som bryter Visdomsordet, prøve å berolige deres samvittighet.¹⁸

En søndag var jeg tilstede på et fastemøte om morgenen og et annet om ettermiddagen. En av talerne på det siste møtet var søster Anna Snow…

Hun var kommet fra Skandinavia, og fra barndommen av hadde hun vært vant til å drikke kaffe og trodde at hun knapt kunne leve uten. Men til sist, etter at hun hadde fylt 82 år, slo det henne at hun ikke hadde vært pliktoppfyllende med hensyn til dette, og på sin 83-årsdag bestemte hun seg for at hun skulle holde Visdomsordet mer fullkomment og slutte å drikke kaffe. Det tok nesten livet av henne, men til sist klarte hun å overvinne vanen. Og hun sto ydmykt frem foran forsamlingen og bekjente at hun ikke fullt ut hadde holdt Visdomsordet, og hun takket Herren for at han hadde gitt henne kraft til å overvinne dette i så høy alder. Hun vitnet om det gode hun allerede hadde mottatt i form av bedre helse fordi hun nå adlød denne loven.

Jeg ble dypt grepet av hennes bemerkelsesverdige vitnesbyrd. Jeg skulle ønske at alle våre gode søstre, og også våre brødre, som år etter år har brutt denne enkle befalingen fra Herren, kunne ha vært der og lyttet til hennes vitnesbyrd.

Jeg vet at svært mange har hørt taler om Visdomsordet i mange år uten at de har gjort inntrykk på dem. Jeg vet ikke hvordan vi på noen måte kan få det til å gjøre inntrykk på enkelte. Jeg kjenner mange som andre har arbeidet flittig med privat, og som også har blitt undervist og formant offentlig. Men denne innsatsen har ikke hatt noen virkning på dem. Jeg føler at det er min plikt å prøve å oppdage svakhetene i min natur og så be Herren hjelpe meg å overvinne dem. Når jeg leser Visdomsordet, lærer jeg at det er avpasset for de svakeste blant de hellige som er eller kan kalles hellig [se L&p 89:3]. Og jeg tror det ville være en fantastisk hjelp til å fremme Guds rike om alle de siste-dagers-hellige ville adlyde denne enkle befalingen fra Herren. Da jeg hørte denne tilårskomne søsteren vitne om at hun i sin høye alder hadde overvunnet denne vanen, ønsket jeg at hele Israel kunne ha hørt dette vitnesbyrdet og blitt påvirket av det.¹⁹

Det finnes ingen mann eller kvinne blant de siste-dagers-hellige som ikke kan holde Visdomsordet hvis de går ned på sine knær … og ber Gud om hjelp.²⁰

Forslag til studium og drøftelse

Hvordan påvirker vår lydighet eller mangel på lydighet med hensyn til Visdomsordet vår søken etter kunnskap, vår evne til å motta personlig åpenbaring, vår verdighet til å komme inn i templet, vår fysiske helse?
Hvordan gir lydighet mot Visdomsordet oss større fremgang, både timelig og åndelig? Hvorfor er det umulig for mennesker å ha ordentlig fremgang hvis de ignorerer sannhetene i Visdomsordet?
Hvordan kan det å ikke holde Visdomsordet føre til tap av dyd?
Hvis det for tiden faller vanskelig for en person å holde Visdomsordet, hva kan han eller hun gjøre for å få styrke til å holde dette budet?