Kapittel 23

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges fremgang og fremtid

Kirken vil oppfylle sin guddommelige fremtid, og det er vårt privilegium å kvalifisere oss til å være en del av dette store verk.

Fra Heber J. Grants liv

Heber J. Grant ble født i 1856 mens de hellige strevde med å etablere Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Saltsjødalen. På den tiden hadde Kirken 7 staver og ca. 64 000 medlemmer. Ingen templer var i drift.

Da Heber J. Grant i 1882 ble ordinert til apostel, var Kirken fast etablert i Saltsjødalen. Mange mennesker i verden hadde på den tiden fordommer og uriktige oppfatninger av de siste-dagers-hellige, men Kirken fortsatte å vokse. Medlemstallet nærmet seg 146 000, og antall staver var steget til 24. Fem år senere ble St. George Utah tempel innviet – det eneste tempel i drift på den tiden.

Som apostel så eldste Grant på nært hold hvordan Kirken hadde fremgang. I 1902 – da Kirken hadde 4 templer i drift, 50 staver og nesten 300 000 medlemmer – kom han med følgende uttalelse: «Det er ikke noe slikt som stillstand. Kirken står ikke stille. Vi har i dag bevis på dens vekst, på øket innbetaling av tiende, økte resultater av misjonærarbeidet over hele verden og større effektivitet i arbeidet på skoler, de siste-dagers-helliges universitet og akademier. Det har også funnet sted en fantastisk vekst i sabbatsskolene. Guds verk gjør fremgang, og motstanderens og deres makt og innflytelse som motarbeider oss, avtar.»¹

Mens Heber J. Grant var Kirkens president, fra november 1918 til mai 1945, fortsatte Kirkens bemerkelsesverdige vekst. Medlemstallet steg fra ca. 496 000 til over 954 000. Antall staver økte fra 75 til 149, og antall templer i drift økte fra 4 til 7.

President Grant sa ofte at folk begynte å få et mer gunstig syn på de siste-dagers-hellige. «Jeg tror,» sa han, «at vi nå anerkjennes som et gudfryktig folk av alle som kjenner oss, som et rettferdig, hederlig samfunn».²Under oktoberkonferansen i 1937, like etter at han var kommet tilbake fra en rundtur til misjonene i Europa, fortalte han følgende:

«Da jeg var i Europa for over 30 år siden [som misjonspresident], … klarte jeg aldri i løpet av mine tre år på De britiske øyer å få trykt en eneste artikkel i avisene. Noen av de mest ærekrenkende, ondskapsfulle, motbydelige, fryktelige beskyldninger ble utgitt om oss, men de som hadde ansvaret for utgivelsen, nektet bestemt å lytte til alt vi hadde å si.

Da jeg var på denne turen [nylig], ble jeg forsikret om at vi hadde fått gunstig omtale i aviser i Tyskland, Sveits, Tsjekkoslovakia, i Holland og i Belgia. Ingen kritikk av noe slag eller negativ omtale, bare fine artikler om våre møter, og i noen tilfeller var innleggene i avisene på De britiske øyer av en slik karakter at om vi selv hadde fått skrive dem, kunne vi ikke ha skrevet noe som hadde gledet oss mer. Så langt jeg kan bedømme, hadde hver eneste artikkel som ble skrevet i løpet av turen vår, til hensikt å gi en riktig, hederlig og glimrende rapport om vårt folk. Jeg fryder meg over dette. Det er en så fantastisk forandring fra den fiendtlige og nesten hatske holdningen jeg møtte hos avisfolk som jeg kom i kontakt med for mer enn 30 år siden.»³

President Grant fortalte ofte om sin takknemlighet for Kirkens timelige og åndelige fremgang. Når han ga uttrykk for sin ta- kknemlighet, anerkjente han Herrens velsignelser og de siste-dagers-helliges hengivenhet tross den motstand de møtte. Under den vanskelige store depresjonen sa han: «Kun [den] fullkomne og absolutte kunnskapen som vi som et folk er i besittelse av, kan gjøre oss i stand til å utrette noe i nærheten av det vi utretter. Tenk at vi i denne tiden med depresjon og vanskeligheter er i stand til å bruke millioner av dollar til å bygge møtehus! Nesten hver søndag flere uker på rad har jeg innviet møtehus, og hver gang har bygningene vært aldeles fulle av mennesker som har vært tilstede på disse møtene… Vi har en enestående vekst. Det hersker absolutt ro og tillit. Vi tviler ikke på at Guds verk til sist vil seire.»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har en guddommelig fremtid.

Jeg bærer vitnesbyrd for dere her i dag om at Joseph Smith var den sanne og levende Guds profet, at han var et redskap i Guds hender til igjen å etablere livets og frelsens plan på jorden, ikke bare for de levende, men også for de døde, og at dette evangelium, som ofte kalles «mormonisme» av verdens mennesker, i sannhet er livets og frelsens plan, vår Herre Jesu Kristi evangelium, at den lille stenen har blitt revet løs fra fjellet, og at den skal rulle frem til den fyller hele jorden [se Daniel 2:31-45, L&p 65:2].⁵

Herren har opprettet sin kirke i disse siste dager for at mennesker kan kalles til omvendelse, så deres sjeler kan frelses og opphøyes. Gang på gang fortalte han profeten Joseph og dem som var med ham, at «marken er allerede hvit til høsten» (L&p 4:4, 6:3, 11:3, 12:3, 14:3, 33:3, 7). Om og om igjen sa han at de ikke skulle forkynne annet enn omvendelse til denne generasjon (L&p 6:9, 11:9, 14:8), og til slutt:

«Og du skal forkynne gledelige budskap, ja, forkynn dem på fjellene, og på hver høyt sted og blant alle mennesker du får anledning til å møte.

Og du skal gjøre det i all ydmykhet og stole på meg, gjengjeld ikke spottere med skjellsord.

Og du skal ikke tale om dogmer, men du skal forkynne omvendelse og tro på Frelseren, og syndsforlatelse ved dåp og ved ild, ja, ved den Hellige Ånd.

Se, dette er et stort bud og det siste bud, som jeg skal gi deg herom, for dette skal være tilstrekkelig for ditt daglige liv, ja, til ditt livs ende.

Og elendighet skal være din lodd hvis du forakter disse råd, ja, du og din eiendom skal endog ødelegges.» (L&p 19:29-33.)

Disse befalingene må vi adlyde for at menneskene skal få kjenne Gud og Jesus Kristus som han sendte, for «dette er det evige liv». (Johannes 17:3.)

Av denne grunn ble Kirken organisert, evangeliet igjen åpenbart i sin fylde, Guds prestedømme igjen gjengitt med alle sine rettigheter, krefter, nøkler og funksjoner. Dette er Kirkens misjon. Det guddommelige oppdrag som ble gitt oldtidens apostler (Matt. 28:19, Mark. 16:15), har blitt gjentatt i denne tid for at evangeliet skal bringes til alle nasjoner (L&p 38:33), til jøde og hedning (L&p 18:26). Det skal forkynnes med fryd (L&p 28:16), det skal rulle frem til jordens ender (L&p 65:2), og det må forkynnes av oss som riket har blitt gitt til. (L&p 84:76.) Ikke noe vi eller Kirken gjør, må forpurre denne Gud-gitte befaling.⁶

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges misjon er en fredens misjon. Den har til hensikt å forberede verdens folk til Kristi annet komme og til innvarslingen av den store dag da tusenårsriket skal komme og Kristus skal regjere som kongenes Konge og stå i spissen for menneskehetens universelle brorskap.⁷

Den tidlige kirkes vekst og fremgang var oppfyllelse av profeti.

Det de siste-dagers-hellige har oppnådd, stemmer fullt og helt med den profeti som ble gitt på den vestlige bredd av Mississippi av profeten Joseph Smith, slik den står nedtegnet i profetens dagbok for 6. august 1842:

«Jeg profeterte at de hellige ville fortsette å lide megen trengsel, og at de ville bli fordrevet til Rocky Mountains. Mange ville falle fra, andre ville bli drept av våre forfølgere eller miste livet som følge av strabaser eller sykdom, men noen av dem ville leve lenge nok til å være med og hjelpe til med å rydde boplasser, bygge byer og få oppleve at de hellige blir et mektig folk midt i Rocky Mountains.» [Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 193.]

… Vi har i sannhet oppfylt den profetien til tross for at denne vestlige del av landet ble betraktet som verdiløs. Når dere tenker på dette golde området og på at det ble betraktet som verdiløst, og så innser hva som er oppnådd, er det hevet over tvil at vi har oppfylt forutsigelsen.

Jeg fryder meg over Guds verks vekst og fremgang her på jorden… Jeg husker at jeg var sammen med president Wilford Woodruff, som sto i en vogn i Idaho… Han snakket til noen få ungdommer som var der, og jeg husker også svært klart hva denne Guds profet sa… Jeg minnes at de unge var noe motløse der på Sand Creek. De så seg rundt og så ikke et tre, ikke en busk utenom sagebrush, ikke så mye som en tømmerhytte. Bror Woodruff sa til disse unge: «Vær ikke motløse. Mist ikke motet, for Guds velsignelse hviler over dette landet. Om kort tid vil det være en fremgangsrik og lykkelig bosetning av siste-dagers-hellige her. Dere tenker på at dere har forlatt deres venner, at dere nesten er utenfor verden, men det vil ikke vare lenge før dere har et møtehus og et skolehus og alle bekvemmeligheter her som dere hadde hjemme før dere kom hit. Gud vil velsigne landet her og gjøre det rikt.» Hva er resultatet i dag? På det stedet står nå byen Iona, hovedkvarteret til en av Sions staver, med ca. 5000 innbyggere istedenfor seks eller syv ungdommer. Profeten Wilford Woodruffs ord har blitt oppfylt til den minste tøddel.⁹

Når jeg tenker på alt Guds verk har oppnådd, finner jeg ikke ord for å prise alt som har blitt gjort.¹⁰

Jeg tror at all den forfølgelse og alle de vanskeligheter vi gjennomgikk, forberedte oss og lærte oss opp og styrket oss som et folk til noe større.¹¹

De siste-dagers-hellige er virkelig det profeten Joseph sa de skulle være, et mektig folk midt i Rocky Mountains, og vi er bare i startfasen. Vi begynner å vokse og bli et mektig folk, men vi er intet mot det vi kommer til å bli.¹²

Intet kan hindre Kirken i å nå sin bestemmelse.

Hvert eneste år blir Kirken sterkere enn foregående år. Kirken gjør fremgang, den går ikke tilbake. Mennesker kan gjøre feil, men Kirken står fast.¹³

Menneskesjelenes motstander, ødeleggeren, han som ville kullkaste Guds verk, han og hans tilhengere trodde at de ved å drepe profeten [Joseph Smith] og patriarken [Hyrum Smith] kunne forpurre den levende Guds verk som igjen er opprettet på jorden. Men … Kirkens fantastiske vekst, Guds praktfulle tempel i [Salt Lake City], vårt strålende tabernakel, den store [Kirkens administrasjons-]bygning, … monumentene og templene, fra Canada til Hawaii og til Saint George, og Guds verks store fremgang, – alt dette står som en klar reprimande til dem som trodde de kunne stanse Herrens verk. Vitnesbyrdet om Jesus Kristus som brant i profetens og patriarkens hjerter og som de ga sitt liv for, brenner i alle oss som har blitt velsignet med lys, kunnskap og vitnesbyrd om guddommeligheten av det verk vi er engasjert i.¹⁴

Noen [har] antydet … at hvis ikke Kirken vokste og «utviklet» seg i takt med tiden, for å si det slik, slik andre kirker gjør, ville den være dømt til nederlag. Enhver siste-dagers-hellig som et øyeblikk mener at denne kirke kommer til å gå til grunne, er ikke en virkelig omvendt siste-dagers-hellig. Denne kirke vil ikke lide noe nederlag. Den har blitt opprettet for siste gang og skal aldri gis til noe annet folk og skal aldri kullkastes.¹⁵

Våre fiender har aldri gjort noe som har skadet dette Guds verk, og de kommer aldri til å gjøre det. Jeg ser meg rundt, jeg leser, jeg tenker og jeg stiller spørsmålet: Hvor er de innflytelsesrike, mektige og respekterte menn som har motarbeidet de siste-dagers-hellige? … Hvor er menneskene som viser dem ære? Man finner dem ikke … Hvor er mennene som har angrepet dette verk? Hvor er deres innflytelse? De har forsvunnet som dugg for solen. Vi trenger ikke frykte, vi siste-dagers-hellige. Gud vil fortsette å støtte sitt verk. Han vil støtte det som er riktig.¹⁶

Gud lever, Jesus er Kristus, Joseph Smith var den sanne og levende Guds profet. Og dette verk som kalles «mormonisme», er Jesu Kristi vår Forløsers evangelium, og det er livets og frelsens plan. All verdens vantro, all motstand i hele verden kan ikke stanse det. Gud har etablert det, og det vil gå videre og videre til det har nådd sin bestemmelse!¹⁷

Vi må kvalifisere oss for å ta del i Kirkens fremtid.

Gud har lovet mange strålende ting med hensyn til dette folk. Vi har en stor fremtid foran oss, og vi tilpasser og kvalifiserer oss gradvis til denne fremtiden.¹⁸

Hvis det er en enkelt sak fremfor noen annen jeg ønsker å innprente i de siste-dagers-hellige, er det at vi i sannhet skulle tjene Gud av hele vår makt, av hele vårt sinn og av all vår styrke, slik at vi kan holde tritt med hans verks fremgang her på jorden.¹⁹

De siste-dagers-helliges fremtid er meget omfattende. Jeg innser at alle profetiene som har blitt gitt angående dette folk, må oppfylles. Den lille stenen som ble hugget ut av fjellet, men ikke med hender, må rulle frem og fylle hele jorden. Jeg forstår at det er nødvendig at våre barn blir opplært, kvalifisert og forberedt ved utdannelse, ved studium og også ved tro på Gud, vår himmelske Fader, og på hans Sønn Jesus Kristus, hvis de skal lykkes i å oppfylle sin bestemmelse. Jeg tviler ikke på at de hellige vil nå sin bestemmelse, at de vil utføre alt som Gud ønsker at de skal utføre. Om vi, som enkeltpersoner, vil gjøre alt som er mulig for oss å gjøre, er en personlig sak. Jeg har ofte sagt til de hellige at hver og en av oss er vårt eget livs arkitekter, og at Gud vil velsigne oss i forhold til vår trofasthet og flid.²⁰

Det er ingen tvil i mitt sinn om at Herren vil styrke de siste-dagers-hellige og velsigne dem i rikere grad i fremtiden enn han noensinne før har gjort, selvfølgelig forutsatt at vi er ydmyke og flittige, forutsatt at vi søker å fremme Guds rike og ikke å gjøre etter vårt eget sinn og vår egen vilje. Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt for oss. Vi har livets og frelsens plan. Vi har evangeliets ordinanser ikke bare for de levende, men også for de døde. Vi har alt som er nødvendig, ikke bare for vår egen frelse, men også for at vi virkelig kan være «frelsere på Sions berg» [se Obadja 1:21] og gå inn i vår Guds templer og frelse våre forfedre som døde uten kunnskap om evangeliet.²¹

Hvis vi er lojale, hvis vi er trofaste, hvis vi er verdige dette evangelium som Gud har gitt oss et vitnesbyrd om, er det ingen fare for at verden noensinne kan skade oss. Vi kan aldri bli skadet, mine brødre og søstre, av noe menneske, unntatt oss selv. Hvis vi ikke tjener Gud, hvis vi ikke gjør det rette, da berøver vi oss evnen og kraften til å utvikle oss, til å vokse i tro og kunnskap, til å delta i full kraft med Gud og med de rettferdige.²²

Det er ikke galt å forutsi at medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vil fortsette å ha fremgang, åndelig og timelig, så lenge som de (1) holder Guds bud og (2) vandrer på den vei som han peker ut ved sine inspirerte tjenere som har det hellige prestedømmet. De er et folk hvis tro, læresetninger, nøysomhet og timelige og åndelige fremgang vil være en velsignelse og en fordel for hele nasjonen. Et folk som ingen trenger å frykte, men tvert imot, velsigne og ønske velkommen fordi de søker å gjøre Herrens vilje, å behandle alle i henhold til rettferdige prinsipper, og som retter seg etter landets lover, er lydige mot regler og forordninger utstedt av rettferdige styresmakter på jorden, og mot det livgivende Jesu Kristi evangelium som er etablert og gjengitt med Joseph Smith som et redskap og ved besøk av Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, som står som overhode for dette store og fantastiske verk som vi er en del av. Deres motto er «Sannhet og frihet», og de ønsker å tilby dette til alle mennesker og la alle mennesker ta del i den fred og rettferdighet som ledsager Jesu Kristi sanne evangelium – det eneste middel som kan opprette fred og brorskap i hele verden.²³

Forslag til studium og drøftelse

Hva er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges fremtid?
Hva viser at medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har blitt «et mektig folk» i dag? Hvorfor har Kirken hatt en så enorm vekst?
Hva kan vi lære av de tidlige hellige med hensyn til å overvinne hindringer og bygge opp Guds rike?
Hvordan var Kirkens fremgang på president Grants tid sammenlignet med dagens fremgang?
Hvordan hjelper det deg å vite at Kirken «har blitt opprettet for siste gang og skal aldri gis til noe annet folk og skal aldri kullkastes»?
Hvordan kan vi bidra til å oppfylle Kirkens bestemmelse? Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å bli «opplært, kvalifisert og forberedt» til å bidra til dette?