Kapittel 17

Vær lojale borgere

Som siste-dagers-hellige er det vår plikt å være lovlydige borgere og gjøre alt vi kan for å hjelpe våre myndigheter å styre etter moralske prinsipper.

Fra Heber J. Grants liv

President Heber J. Grant ble beskikket som Kirkens president i 1918, det året den første verdenskrig ble avsluttet. Han virket til sin død i 1945, det året den annen verdenskrig ble avsluttet. Han ledet Kirken gjennom de økonomiske vanskelighetene under den store depresjonen, som ruinerte familier og samfunn over hele verden. Mens han oppmuntret og hjalp de hellige gjennom økonomisk depresjon, krig og gjenoppbygging etter krigen, forandret styreformene seg over hele verden. Disse endringene fikk innflytelse på den rolle myndighetene spilte i de enkeltes liv, og de påvirket også folkets følelser for sine myndigheter.

I denne vanskelige tiden rådet president Grant de hellige til å ta aktivt del i saker som angikk deres lokale, regionale og nasjonale styremakter. Men han gjorde mer enn bare å gi råd. Han oppfylte dette ansvaret selv. Tross sitt travle liv som Kirkens president arbeidet han for eksempel iherdig for å støtte Forbudet, en kampanje i USA for å gjøre fremstilling, salg og distribusjon av alkoholholdige drikker ulovlig.

President Grant var lojal mot lovene i sitt eget land, og han forkynte at USAs grunnlov var innstiftet av Gud. «Helt fra barndommen av,» sa han, «har jeg forstått at vi absolutt tror at vårt lands grunnlov var et inspirert dokument, og at Gud ledet dem som forfattet det og dem som forsvarte denne nasjonens uavhengighet.»¹

Mens president Grant var apostel og Kirkens president, bodde den overveiende del av Kirkens medlemmer i USA. Derfor angikk mye av det han sa om styreform, De forente stater. Men hans læresetninger er sanne uttalelser som kan anvendes over hele verden.

Heber J. Grants læresetninger

Siste-dagers-hellige skulle støtte sine myndighetspersoner og adlyde landets lover.

Uten skygge av tvil er jeg overbevist om at det er enhver siste-dagers-helligs plikt å støtte og adlyde loven.²

Det følgende er Kirkens erklæring i kapittel 134 i Lære og pakter angående vår tro på myndigheter og lover generelt, enstemmig vedtatt under en generalforsamling i Kirken for mer enn et århundre siden:

«Vi tror at regjeringer er innstiftet av Gud til menneskenes gagn; og at han holder menneskene ansvarlig for deres handlinger med hensyn til samme, både ved å utstede lover og ved å håndheve dem for samfunnets gagn og sikkerhet.

Vi tror at intet folk kan nyte fred uten at slike lover avfattes og holdes ukrenket, hvilket vil sikre hvert individ samvittighetsfrihet, eiendomsrett og bestyrelse av denne, og personlig beskyttelse.

Vi tror at alle nasjoner nødvendigvis krever borgerlige embedsmenn og øvrighetspersoner for å håndheve lovene, og at slike som vil opprettholde loven redelig og rettferdig, skulle søkes og understøttes ved folkets stemme hvis det er en republikk, eller regentens vilje.

Vi tror at religion er innstiftet av Gud; og at menneskene er ansvarlige overfor ham, og ham alene for utøvelsen av denne, hvis ikke deres religiøse meninger tilskynder dem til å gjøre inngrep i andres rettigheter og friheter; men vi tror ikke at menneskelige lover har rett til å gjøre inngrep ved å foreskrive regler for gudsdyrkelse og binde menneskers samvittighet, eller foreskrive regler for offentlig eller privat andakt; men at den borgerlige øvrighet skulle undertrykke forbrytelse, men aldri diktere over menneskets samvittighet; skulle straffe brøde, men aldri undertrykke sjelens frihet.

Vi tror at alle mennesker er pliktig til å støtte og oppholde de respektive regjeringer under hvilke de oppholder seg, så lenge deres naturlige og uavhendelige rettigheter beskyttes ved slike lands lover; og at opprør og uroligheter ikke sømmer seg for noen borger som således blir beskyttet, men bør straffes ifølge loven; og at alle regjeringer har rett til å utstede slike lover som etter deres egen dømmekraft er best skikket til å sikre folkets interesser; men på samme tid holde samvittighetsfriheten hellig.

Vi tror at enhver skulle æres i sin stilling, regenter og øvrigheter, og andre som er satt for å beskytte de uskyldige og straffe de skyldige; og at alle mennesker skylder å vise respekt og aktelse for lovene da anarki og redsel uten dem ville fortrenge fred og harmoni; menneskelige lover er innstiftet i den utrykkelige hensikt å regulere våre interesser som individer og nasjoner, mann og mann imellom; og guddommelige lover, gitt fra himmelen, foreskriver forordninger i åndelig henseende, for tro og gudsdyrkelse, for disse er menneskene ansvarlig overfor sin skaper.

Vi tror at regenter, stater og regjeringer har rett til, og at det er deres plikt å utstede lover for alle innbyggeres beskyttelse og fri religionsutøvelse; men vi tror ikke at de ifølge rettferdige lover har rett til å berøve borgerne dette privilegium, eller innskrenke dem i deres meninger, så lenge de viser respekt og ærbødighet for lovene, og sådanne religiøse meninger rettferdiggjør ikke opprør og sammensvergelse.

Vi tror at forbrytelser skulle straffes etter overtredelsens natur; at mord, forræderi, røveri, tyveri og fredsbrudd i alle henseender skulle straffes i forhold til forbrytelsen og dens onde innvirkning på menneskene, ved den regjerings lover som overtredelsen er begått under; og for den offentlige ro og freds skyld skulle alle mennesker stå frem og øve sin innflytelse for å få den straffet som overtreder rettferdige lover.

Vi tror ikke det er rett å blande religiøs innflytelse med borgerlig regjering, hvorved et religionssamfunn fostres og et annet innskrenkes i sine åndelige rettigheter, og dets medlemmers personlige rettigheter som borgere blir nektet.» [L&p 134:1–9.]

Vær så snill å huske at dette ble utgitt som Kirkens standpunkt for så lenge siden som i 1835, og det har aldri blitt forandret.³

Da de hellige kom sammen til denne generalkonferansen [oktober 1940], var verden fremdeles involvert i krig [den annen verdenskrig]. Millioner av Herrens barn lider og sørger. De opplever med full styrke all den elendighet som følger med væpnet konflikt.

Våre brødre og søstre befinner seg på begge sider i denne fryktelige krigen. På hver side er de bundet til sitt land ved alle blodets, slektskapets og patriotismens bånd…

De hellige på hver side har ingen annen utvei enn å støtte styremaktene som de skylder troskap. Men deres bønner skulle dag og natt oppsendes til Gud om at han vil vende ledernes hjerter til fred, slik at krigens forbannelse må ta slutt.⁴

I den grad vi respekterer myndighetene i den nasjonen som vi tilhører, og oppholder og støtter regjeringen, i samme grad er vi lovlydige borgere, og våre myndigheter vil respektere og støtte oss.⁵

Når en lov blir vedtatt og blir en konstitusjonell lov, kan ingen som bruker penger på å hjelpe andre til å bryte loven, sannferdig si at han er en lojal borger.⁶

Jeg skulle ønske at jeg kunne innprente dette utsagnet [fra Abraham Lincoln, USAs 16. president] som jeg skal til å lese, i enhver siste-dagers-hellig som hører det:

«La enhver amerikansk mor innpode ærbødighet for lovene i det pludrende lille barnet på hennes fang. La det undervises om det i skoler, seminarer og akademier. La det skrives i abc-bøker, stavebøker og almanakker. La det forkynnes fra prekestolen, proklameres i lovgivende forsamlinger og underbygges i rettssalen.» [Se «The Perpetuation of Our Political Institutions», sitert i The Speeches of Abraham Lincoln (1908), s. 6.]⁷

Vi skulle delta i valg av gode ledere og vedta gode lover.

Jeg ber for vårt land og ber Herren velsigne dem som presiderer i nasjonen, i delstatene, i byene og i fylkene. Jeg ber Gud inspirere folket slik at de vil adlyde hans bud og velge gode menn som ledere, at de vil begrave politiske forskjeller og søke etter gode menn til å bekle embedene og ikke menn som ser gjennom fingrene med personer som bryter landets lover. Det står i en av våre trosartikler at vi skal adlyde og oppholde landets lover [se 12. trosartikkel]. Måtte Gud hjelpe oss å gjøre det.⁸

Det har ofte blitt hvisket om, og jeg hører mumlingen nå, at Jesu Kristi Kirkes presidentskap som leder Kirken og har prestedømmet, ønsker at den ene eller den andre skal bli valgt til et embede.

Hva Kirkens presidentskap angår, så tillater de enhver mann og kvinne og ethvert barn som er gammelt nok til å stemme, å stemme ifølge sin egen overbevisning. Men vi appellerer til alle menn og kvinner – fordi vi innser hvilket ansvar som hviler på dem –til å be Gud vår himmelske Fader veilede dem politisk så vel som religiøst, og til å stå frem for det som er riktig.⁹

Selv om jeg nekter ettertrykkelig for at det finnes noen sammenblanding av kirke og stat på den måten som verden mener, blant de siste-dagers-hellige, nekter jeg ikke et øyeblikk for at hvis jeg, som medlem av denne kirken, har noen makt eller innflytelse til å få den beste mannen til å betjene folket, vil jeg benytte meg av dette så lenge jeg lever.¹⁰

Politikk minner meg meget om meslinger. Meslinger volder ikke mye skade hvis du tar litt urtete eller noe annet for å hindre dem i å utvikle seg. Men hvis man blir kraftig angrepet, blir huden gul og noen ganger blir man skjeløyd. Så bli ikke besatt av politikk. Jeg tror absolutt på at vi skal ha de beste til å bekle embeder. Jeg tror på at vi skal velge ærlige, oppriktige, gode menn til embeder og stillinger.¹¹

Alle siste-dagers-hellige skulle hver dag be om at Herren må hjelpe dem til å ha riktige tanker og holde seg på riktig kurs, uten hensyn til personlig fordel, gruppeinteresser eller politisk overbevisning.¹²

Regjeringer skulle baseres på og ledes av moralske prinsipper.

I sin avskjedstale til det amerikanske folk sa George Washington [USAs første president]:

«Av alle karaktertrekk og vaner som fører til politisk fremgang, er religion og moral uunnværlig. Den mann gjør forgjeves krav på å være patriot som arbeider for å velte disse sterke pilarer for menneskelig lykke, disse mest solide støtter for menneskers og borgeres plikter.

Hvilken innflytelse vi enn måtte innrømme at høy utdannelse har på et velutviklet sinn, forbyr både sunn fornuft og erfaring oss å vente at nasjonens moral kan bestå uten religiøse prinsipper.

La oss være forsiktige med å godta den antagelse at moral kan opprettholdes uten religion.» [Se «George Washington: Farewell Address», i William Benton, pub., The Annals of America, 21 bind (1968-87), 3:612.]¹³

Vi … erklærer at Gud gremmes over krig, og at de som urettmessig fører krig, vil idømmes evig straff ifølge hans vilje

Vi hevder at alle internasjonale stridigheter kan bilegges ved [fredelige] midler hvis nasjonene bare vil behandle hverandre uselvisk og rettskaffent. Vi appellerer til ledere i alle nasjoner og til folket selv om således å bilegge sine stridigheter, for at ikke Guds vrede skal utøses over jorden, for han har sagt at han vil la sin vrede utøses over de ugudelige uten mål.¹⁴

Gud finner hverken behag i krig eller i den ugudelighet som alltid går forut for den… Vi sier til alle nasjoner: Bilegg deres uoverensstemmelser med fredelige midler. Dette er Herrens måte.¹⁵

Intet menneske kan gjøre noe uærlig eller bryte sitt lands lov og samtidig være en sann siste-dagers-hellig. Ingen nasjon og ingen ledere i nasjoner kan gjøre noe galt og bryte sine forpliktelser uten å bli like strengt fordømt av Gud og mennesker som enhver annen enkeltperson som gjør noe galt. Sannheten vil seire. «Støtt det som er rett, selv om det ikke er lett» skulle være mottoet for enhver siste-dagers-hellig.¹⁶

Forslag til studium og drøftelse

På hvilke måter kan medlemmer av Kirken fremme et godt styresett?
Hvorfor er det viktig at vi benytter vår stemmerett når vi har anledning til det? Hva kan vi gjøre for å forberede oss til å gjøre vår plikt, når vi har anledning til å stemme?
Hvordan kan vi hjelpe våre myndigheter å styre etter moralske prinsipper?
Hvordan kan enkeltpersoner og familier bidra til å forbedre sitt samfunn?
Hva kan vi gjøre i våre hjem for å oppmuntre familiens medlemmer til å respektere loven?