Kapittel 7

Personlig, varig vitnesbyrd

Når vi etterlever Jesu Kristi evangelium, vokser vi i vår kunnskap om sannheten og vår evne til å tjene Herren.

Fra Heber J. Grants liv

Heber J. Grants vitnesbyrd om det gjengitte evangelium begynte å slå rot da han var barn. Senere i livet ga han ofte uttrykk for at han var takknemlig for de lærere og ledere som hadde gitt næring til hans voksende vitnesbyrd. Han var spesielt takknemlig for sin mor. «I dag står jeg her som Kirkens president,» sa han en gang, «fordi jeg har fulgt råd og veiledning og det brennende vitnesbyrdet om guddommeligheten av Guds verk som jeg fikk fra min mor.»¹

Etter hvert som han vokste opp, ble hans vitnesbyrd sterkere. Han fortalte om vitnesbyrdet han mottok mens han studerte Mormons bok: «Da jeg var rundt femten år, leste jeg Mormons bok omhyggelig og ydmykt, og jeg fikk et varig og fast vitnesbyrd om dens guddommelige ekthet. Fra da av og til i dag har dens strålende læresetninger vært en trøst, velsignelse og veiledning for meg.»²

President Grant fortsatte å gi sitt vitnesbyrd næring gjennom hele livet og ba inderlig om at han måtte forbli trofast.³ Da han var 80 år, erklærte han: «Det er virkelig absolutt umulig for meg å finne ord for den takknemlighet som fyller mitt hjerte for et varig vitnesbyrd, dypt i min sjel, for dette verks guddommelighet. I årenes løp har jeg oppdaget så mange, så sterke, så mektige tegn på dette verks guddommelighet at jeg ikke har ord for min takknemlighet, og jeg har ikke funnet noe som har svekket min tro.»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Vitnesbyrdet kommer som personlig åpenbaring fra Gud gjennom Den hellige ånd.

Over hele den vide verden har Gud gitt menn og kvinner som søker hans Ånds lys som svar på ydmyk bønn, vitnesbyrd og kunnskap om at evangeliet er nøyaktig det som det hevder å være – at det er sannheten, at det vil bestå for alltid og at de som etterlever det, skal opphøyes for evig i vår himmelske Faders og hans Sønns, vår Forløsers, nærhet.⁵

Hundreder, ja, tusener, har kjent stikk i sitt hjerte, og ved Åndens inspirasjon og Guds åpenbaringer til dem har de mottatt kunnskap om guddommeligheten av det verk som de er engasjert i. De har mottatt Den hellige ånds vitnesbyrd som har tilfredsstilt deres sjel, hele deres indre, og fått dem til å rope ut i glede at de vet at Gud lever, at de vet Jesus er Kristus, at de vet Joseph Smith er den sanne og levende Guds profet. Ingen mann på jorden kan si han vet at det de sier, ikke er sant. Han tror kanskje ikke på deres vitnesbyrd, men han kan ikke berøve dem kunnskapen de har. Jeg kan forkynne at jeg elsker min familie, og en annen kan si: «Det tror jeg ikke,» men det forandrer ikke den kunnskapen jeg har om at jeg virkelig elsker dem. Når et menneske har mottatt Den hellige ånds vitnesbyrd og har mottatt kunnskap om at dette evangelium er sant, og vet det og forkynner det, kan ikke hele den vantro verden forandre den kunnskapen vedkommende har.⁶

Jeg takker Gud for at alle de hellige er berettiget til hans hellige Ånds hvisken. Jeg takker Gud for at ingen av oss er avhengige av andre for å ha et vitnesbyrd om evangeliet. Jeg takker ham for at alle og enhver selv kan få et vitnesbyrd.⁷

Det er den personlige kunnskapen, den stille, lave åpenbaringens røst som kommer som svar på bønn til enhver ærlig, ydmyk sjel, som gir denne kirke dens styrke. Uten dette personlige vitnesbyrdet, som kommer slik det gjør til menn og kvinner over hele verden når de hører dette evangelium og bønnfaller Gud om å få hans ånd, ville vi ikke vært det vi er i dag – et forent folk, ett i hjerte og sjel, ett med Gud og ett med vår Frelser.⁸

Jeg vil si her og nå at det er Guds kraft, at det er Guds ånd som overbeviser mennesker. Det er ikke veltalenhet, det er ikke utdannelse, ikke fine ord eller en briljant fremførelse som treffer menneskenes barns hjerter og overbeviser dem om sannheten.⁹

Jeg har truffet mange som har tvilt på mitt vitnesbyrd. De har sagt: «Herr Grant, du kan ikke vite disse ting.» Men jeg er rede og villig til å bære vitnesbyrd om at jeg virkelig vet dette, og jeg vet det like godt som jeg kjenner lys fra mørke, varme fra kulde. Jeg vet at jeg har mottatt svar på mine bønner etter at jeg har bedt ydmykt til Herren. Derfor har jeg kunnskap om dette, og jeg vet det like godt som jeg vet at jeg elsker min familie og mine venner. Denne kunnskapen har jeg fått på en slik måte at jeg er rede og villig til å bære vitnesbyrd for hele verden, og jeg vet at jeg må ta ansvar for det vitnesbyrdet jeg bærer. Jeg ville ikke være tro mot meg selv hvis jeg ikke bar vitnesbyrd om det jeg vet, når jeg får anledning til det.¹⁰

Vi som siste-dagers-hellige har svært god grunn til å være takknemlige for de mange tegn på vår Guds godhet og barmhjertighet. La oss strebe av all vår makt etter å oppnå tilstrekkelig intelligens, lys og kunnskap fra vår himmelske Fader til å holde oss på pliktens sti. Mange av oss mener at vi er sterke i kunnskapen om evangeliet, og at det ikke er særlig fare for at livets prøvelser skal vende oss bort fra sannheten. Samtidig skulle vi være fullt og helt klar over at vi ikke en eneste dag eller time i livet er i stand til å stå alene og beholde vitnesbyrdet om evangeliet uten Guds ånds lys og inspirasjon.¹¹

Vi mottar og styrker vårt vitnesbyrd gjennom bønn, studium og lydighet mot Herren.

Det største vitnesbyrd vi kan motta, kommer ved åpenbaringens røst – Den hellige ånds inspirasjon. Ingen kan får denne uten å være verdige til det.¹²

Vi kan ikke gi videre til andre det som vi selv får. Jeg kan like lite gi en annen et vitnesbyrd om dette evangelium som jeg kan spise for ham. Jeg kan fortelle ham hvordan han får det. Jeg kan fortelle ham om de velsignelser Gud har gitt meg. Men enhver må etterleve evangeliet for å få et personlig vitnesbyrd om dette verks guddommelighet.

Det har blitt satt på prøve over hele verden av menn og kvinner som har blitt hatet og mishandlet og forfulgt av sitt eget kjøtt og blod fordi de har sluttet seg til denne kirken. Men som svar på ydmyk bønn og ved å gjøre det Gud har bedt dem gjøre, har de mottatt lys og kunnskap og vitnesbyrd om dette verks guddommelighet.¹³

Mine brødre og søstre, hvis vi studerer Skriftene, livets og frelsens plan, og holder Herrens bud, vil alle løfter som er gitt, bli oppfylt på våre hoder. Og vi vil vokse og få større lys, kunnskap og intelligens.¹⁴

Som den levende Guds tjener lover jeg dere at enhver mann og kvinne som er lydig mot Guds bud, skal ha fremgang, at ethvert løfte Gud har gitt, skal oppfylles på deres hoder, og at de vil vokse og gå frem i visdom, lys, kunnskap, intelligens og, fremfor alt, i vitnesbyrdet om vår Herre Jesus Kristus.¹⁵

Vårt vitnesbyrd blir sterkere når vi deler det med andre.

Ingen mann kan forkynne evangeliet med den levende Guds ånds inspirasjon og kraft … uten at han føler, vet og forstår at han har blitt velsignet av den allmektige Herre, og han er i stand til å vitne om Guds kraft som kommer når vi forkynner vår Herre Jesu Kristi evangelium.¹⁶

Jeg har hørt president [Brigham] Young og andre menn si mange ganger at unge oftere har mottatt et vitnesbyrd i sitt indre om dette verks guddommelighet mens de har stått på sine føtter [for å bære vitnesbyrd] enn de noen gang har mottatt mens de har knelt og bedt om et slikt vitnesbyrd. Under Herrens ånds inspirasjon har de kjent Ånden utgytes i rik grad, deres sjel har blitt fylt av det lys og den kunnskap som kommer fra Gud gjennom Den hellige ånd. De har fått et vitnesbyrd i sitt hjerte som har gjort dem i stand til å vitne om at de vet med sikkerhet at de er engasjert i livets og frelsens plan, at de virkelig vet med sikkerhet at Gud lever, at Jesus er Kristus, at Joseph Smith var og er den sanne og levende Guds profet.¹⁷

Mens jeg presiderte over Den europeiske misjon, fikk jeg gang på gang anledning til å instruere unge menn som kom dit for å forkynne evangeliet – unge menn som ikke hadde noen utdannelse, som ikke hadde noen erfaring, og mange av dem sto for første gang opp og bar sitt vitnesbyrd på kontoret i Liverpool. Jeg ba dem studere evangeliet og be om inspirasjon fra Herrens ånd, og jeg lovet dem at hvis de bare ville åpne sin munn og bære vitnesbyrd om at Jesus Kristus var verdens Forløser og at Joseph Smith var hans profet, så ville Gud gi dem noe å si selv om de til å begynne med var helt tomme i hodet. Det er ikke få eldster som har båret vitnesbyrd for meg om at dette løftet gikk i oppfyllelse, og at Gud virkelig velsignet dem hver gang de bar vitnesbyrd om Joseph Smiths guddommelige misjon, han som under Guds ledelse grunnla Kristi kirke på jorden igjen.¹⁸

Gjennom livet har jeg hørt hundrevis og tusenvis av vitnesbyrd fra unge menn og unge kvinner som har reist ut for å forkynne dette evangelium, og som har kommet tilbake fra misjonærarbeidet og båret vitnesbyrd om at de har fått større kunnskap om dette verks guddommelighet, at deres vitnesbyrd har blitt styrket.¹⁹

Det er ikke noe som heter å stå stille i Guds kirke. Vi kan ikke leve på vitnesbyrdet vi mottok for mange år siden. Vi har … hørt vitnesbyrdet til en 79 år gammel mann, men hvis han skulle slutte å bære det vitnesbyrdet han har mottatt, ville Guds ånd forlate ham, for det er ingen alder da vi kan slutte i Guds verk og evangelium.²⁰

Vitnesbyrd gir oss evne og mot til å utføre Herrens verk.

De som er lydige mot Herrens bud, de som lever opp til evangeliets krav, vokser fra dag til dag og fra år til år i vitnesbyrd og kunnskap om evangeliet, og får en fastere beslutning om å oppmuntre andre til å undersøke livets og frelsens plan.²¹

Som et folk har vi vist at Frelserens uttalelse er sann, nemlig at hvis noen vil gjøre Faderens vilje, skal han kjenne læren [se Johannes 7:17], og at vi [har] en fullkommen og absolutt kunnskap. Det er grunnen til at vi [er] villige til å ofre for sannhetens sak.²²

Jeg er svært takknemlig for at siste-dagers-hellige over hele verden har et personlig, individuelt og varig vitnesbyrd om guddommeligheten av det verk vi er engasjert i. Uten dette vitnesbyrdet ville hverken menn eller kvinner tenke på å ofre så mye som de gjør både hjemme og ute for å fremme Herrens verk …

… Jeg er takknemlig når jeg tenker på de menn som har stått i spissen for denne kirke og de ledende embedsmenn i den, de som gir av sin tid og sine talenter, ofrer (dvs. ofrer hva denne verdens saker angår) og har en fullkommen og fast kunnskap om at Gud lever, at han hører og besvarer våre bønner. Uten skygge av tvil vet de at Gud virkelig viste seg for Joseph Smith og presenterte sin Sønn for ham, og de har en fullkommen kunnskap om at Det aronske og Det melkisedekske prestedømme ble gjengitt til jorden av de menn som hadde nøklene i tidens midte…

Kun denne fullkomne og absolutte kunnskapen som vi som et folk er i besittelse av, kan gjøre oss i stand til å utrette noe i nærheten av det vi utretter.²³

Kjenner jeg meg selv rett, er jeg fast besluttet på å fremme Guds kirke og rike. Jeg vet at det ikke finnes noe på jorden som jeg gleder meg mer over enn den kjensgjerning at jeg har omgang med Guds tjenere og tjenerinner i Jesu Kristi kirke. Og jeg tror ikke det noen gang går en dag uten at jeg takker Gud for at livets og frelsens plan er gjengitt på ny, og for at jeg får delta i denne. Jeg ber oppriktig til Ham om at mitt sinn aldri må bli formørket, at jeg aldri må vike fra sannheten, at jeg aldri må glemme noen av de pakter jeg har inngått, men at jeg etter hvert som jeg blir eldre og får større forståelse, må vokse i vitnesbyrdet om evangeliet og få et sterkere ønske – ikke bare et ønske, men et ønske omsatt i gjerning – om å arbeide for å fremme Guds rike på jorden.²⁴

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er det sant at ingen kan motta et vitnesbyrd «uten å være verdige til det»?
Hvorfor trenger et vitnesbyrd stadig å styrkes? Hvordan kan vi fortsette utrettelig å anstrenge oss for å få et sterkere vitnesbyrd?
Hvordan hjelper vårt vitnesbyrd oss i tider med prøvelser eller forfølgelse? Hvordan hjelper vårt vitnesbyrd oss når vi har det lett eller har fremgang?
Hvorfor blir vårt vitnesbyrd styrket når vi deler det med andre, eller når vi lytter til andres vitnesbyrd?
I hvilke situasjoner utenom vitnesbyrdsmøter kan vi bære vårt vitnesbyrd?
Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å utvikle personlige vitnesbyrd om evangeliet?