Kapittel 3

Vandre på den sti som fører til evig liv

Når vi oppriktig streber etter å etterleve evangeliet og la vårt liv kretse om det som hører Gud til, holder vi oss trygt på den vei som fører til evig liv.

Fra Heber J. Grants liv

I sine generalkonferansetaler oppfordret president Heber J. Grant stadig de hellige til å holde seg på den rette og smale sti som fører til evig liv. Han advarte dem stadig mot faren ved å prioritere feil og bli lokket bort fra det som er av størst verdi. «Vi kan stenge oss ute fra Herrens velsignelser ved å holde for fast ved det som hører denne verden til,» sa han. «Vi kan komme til å ofre evige rikdommer – bytte dollar mot småmynter, så å si.»¹

For å illustrere betydningen av å anerkjenne og søke det som er av evig verdi, fortalte president Grant ofte om en trofast siste-dagers-hellig søster som syntes han hadde en «fryktelig stygg» koffert. Hun ønsket at noen ville gi ham «en pen koffert med et respektabelt utseende». Det hun ikke forsto, var at president Grants koffert var verd mange penger, og at han hadde fått den av forretningskolleger som et tegn på stor aktelse. «Hun visste ikke hvor verdifull den var,» forklarte president Grant. Den type koffert hun foretrakk, var derimot av betydelig dårligere kvalitet. President Grant sammenlignet denne gode søsterens «feilvurdering» med den måten verden mislykkes i å forstå det gjengitte evangeliums sannheter. «De kjenner ikke sannheten,» sa han. «De forstår ikke verdien av Jesu Kristi evangelium.»²

President Grant sa: «Hva er evangeliet? Det er livets og frelsens plan. Det er mer verdifullt enn selve livet. Det er ikke til å undres over at vi er rede og villige til å ofre for evangeliet når vi forstår hva det betyr hvis vi etterlever det.»³ Dette var en rettesnor for ham. Til tross for hans mange evner og interesser lot han ikke mindre saker forkludre hans syn på det som var viktigst. Eksempelvis førte hans dyktighet til stor anseelse i utallige prosjekter i yrkessammenheng. Han frydet seg over å delta i konkurransesport, spesielt tennis og golf. Han var glad i teater og opera. Han elsket å lese, satte pris på naturen og var sosial av seg. Han var aktiv i politikk. Han hadde en utstrakt reisevirksomhet i forbindelse med oppgaver i Kirken og i forretningslivet, og han og hans familie frydet seg over nye steder og opplevelser. På grunn av sin iver og tjeneste mottok han mange utmerkelser. Men hans aktiviteter, fremtredende stilling og suksess avledet ham ikke fra den stien som fører til evig liv.

Hans råd om å vandre på den rette og smale sti var enkelt og likefrem. Han lærte ganske enkelt de hellige å gjøre sin plikt – å holde budene. Han erklærte: «Jeg sier til alle siste-dagers-hellige: Hold Guds bud. Det er mitt grunnprinsipp – bare disse få ordene: Hold Guds bud!»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Hvis vi elsker Herren, er vårt store mål i livet å tjene ham og holde hans bud.

I Matteus kapittel 22 finner vi følgende:

«Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham.

Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa:

Mester! Hvilket bud er det største i loven?

Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.» [Matteus 22:34-40.]

Jo lenger jeg lever, jo mer jeg studerer evangeliet, jo mer jeg kommer i kontakt med mennesker, desto større inntrykk gjør sannheten i disse Frelserens ord som jeg nettopp har lest for dere, på meg. Hvis vi virkelig elsker Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av all vår forstand, ville det ikke være nødvendig fra tid til annen å minne vårt folk på at de må holde Herrens bud. Det ville være en glede for dem å tjene Gud og holde hans bud. Vi er blitt fortalt at der et menneskes skatt er, der vil også vedkommendes hjerte være [se Matteus 6:21], og hvis vi elsket Herren av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand, ville det å tjene ham være vårt store mål, og den skatt vi ville arbeide for å oppnå, ville være hans kjærlighet. Hvis vi fulgte det annet bud om å elske vår neste som oss selv, … ville våre uoverensstemmelser avgjøres i all vennskapelighet… Det ville nesten være [unødvendig] å be medlemmene om offergaver, oppfordre dem til å være rundhåndet, være gavmilde, å gå inn for sin nestes ve og vel.⁵

Når vi holder budene, velsigner Herren oss og hjelper oss i vårt arbeid.

Vi er blitt fortalt at tro uten gjerninger er død, at slik legemet uten ånd er dødt, så er også tro uten gjerninger død [se Jakobs brev 2:17, 26], og jeg beklager å si at det er mange som hevder å være siste-dagers-hellige, som er åndelig døde.

Vi spør oss selv mange ganger: Hvorfor gjør denne mannen fremgang i livets og frelsens plan, mens hans nabo, som er like intelligent og har like store evner og tilsynelatende samme vitnesbyrd og styrke, kanskje større styrke, står stille? Jeg skal fortelle dere hvorfor. Den ene holder vår himmelske Faders bud, mens den andre ikke holder dem. Frelseren sier at den som holder hans bud, er den som elsker ham, og den som holder Guds bud, skal elskes av Faderen, og Frelseren sier han vil elske vedkommende og åpenbare seg for ham [se Johannes 14:21].

Herren sier oss også at de som hører hans ord og gjør etter dem, skal sammenlignes med en forstandig mann som bygde sitt hus på fjellgrunn, og da regnet skylte ned og flommen kom og vindene blåste og slo mot dette huset, falt det ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men de som på den annen side hørte hans ord og ikke gjorde etter dem, sammenlignet Frelseren med en uforstandig mann, som bygde sitt hus på sand, og da regnet skylte ned og flommen kom og vindene blåste og slo mot dette huset, falt det, og fallet var stort. [Se Matteus 7:24-27.] Det er mange siste-dagers-hellige som bygger sitt hus på sand. De unnlater å utføre vår himmelske Faders befalinger som vi får fra tid til annen gjennom hans inspirerte tjenere.

Hvis vi har evangeliet (og vi vet at vi har det), sier jeg til hver eneste siste-dagers-hellig som ønsker å vokse og utvikle seg i evangeliet, at han må holde Guds bud. Når vi holder Guds bud og fører et gudlignende liv, blir vi fylt av nestekjærlighet, langmodighet og kjærlighet til våre medmennesker, og vi vokser og utvikler oss i alt som skal til for å gjøre oss edle og gudlignende. Vi oppnår også kjærlighet og tillit fra menneskene rundt oss. Det er ved å utføre de vanlige, enkle hverdagens plikter vi blir pålagt, at vi vil vokse i Guds ånd.⁶

Jeg fryder meg overmåte over Jesu Kristi evangelium som har blitt åpenbart i vår tid, og jeg ønsker oppriktig at jeg må være i stand til, sammen med resten av de siste-dagers-hellige, å innrette mitt liv slik at mitt sinn aldri formørkes, at jeg aldri vil avvike fra sannheten eller bryte noen av paktene som jeg har inngått med Herren. Jeg ønsker oppriktig å kjenne min himmelske Faders sinn og vilje og å ha evne og karakterstyrke til å utføre denne i livet. Jeg har det samme ønsket for alle siste-dagers-hellige. Jeg forstår fullt ut det faktum at Gud vil velsigne og hjelpe oss i vårt arbeid i forhold til vår flid, trofasthet og ydmykhet når det gjelder å holde hans bud. Og det er enhvers plikt å søke Herren oppriktig for å lære hans veier.⁷

På grunn av Herrens godhet og forutseenhet vil alle som etterlever Jesu Kristi evangelium, før eller senere motta det dyrebare som kalles et vitnesbyrd om hans evige natur, et vitnesbyrd om guddommeligheten av det arbeid vi er med i.

Det er ingen andre som ofrer slik vi gjør, men for oss er det ikke noe offer, men et privilegium – privilegiet lydighet, privilegiet å inngå samarbeid med vår Fader i himmelen og oppnå de store velsignelser som er lovet dem som elsker ham og holder hans bud.⁸

Intet hinder er uoverkommelig når Gud befaler og vi adlyder… Nephi [sa]: «Jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han åpner en utvei for dem, så de kan utføre det han befaler dem.» [1. Nephi 3:7.] La oss innse dette og at å holde Guds bud vil gi oss hans Ånds lys og inspirasjon. Da vil vårt hjertes ønske være å kjenne Herrens sinn og vilje, og vi vil be om styrke og evne til å gjøre hans vilje, og derved følger vi i vår Herre og Mester Jesu Kristi fotspor.⁹

Når vi gjør vår plikt og vokser i tro og vitnesbyrd, kan ikke motstanderen lede oss på villspor.

Djevelen er rede til å blinde våre øyne med det som hører verden til, og han vil gladelig berøve oss evig liv, den største av alle gaver. Men dette er ikke djevelen gitt, og ingen makt vil noen- sinne gis ham til å overvinne en siste-dagers-hellig som holder Guds bud. Ingen makt er gitt menneskesjelenes motstander til å ødelegge oss hvis vi gjør vår plikt. Hvis vi ikke er absolutt ærlige overfor Gud, da lar vi vår beskyttelse falle, da har vi ødelagt en del av festningsverket som beskytter oss, og djevelen kan komme inn. Men intet menneske som har hatt kunnskap om sannheten, som har utført sine plikter, som har holdt Visdomsordet, som har betalt sin tiende, som har utført sine kall og oppgaver i sitt embede og kall i Kirken, har noen gang tapt vitnesbyrdet om evangeliet eller noen gang vendt seg til høyre eller venstre.

Det er enkelte som alltid ber om å få vite hva Herren ønsker av dem, og som ser ut til å nøle av den grunn. Jeg er helt overbevist om at alt Herren ønsker av deg og meg og enhver annen mann og kvinne i Kirken, er at vi skal utføre hele vår plikt og holde Guds bud.¹⁰

Hvis dere viser meg en mann som er tilstede på sine quorumsmøter, som utfører sine plikter i wardet han tilhører, som ærlig betaler sin tiende, så vil jeg vise dere en mann som er full av Guds ånd og som vokser og styrkes i vitnesbyrdet om evangeliet. Hvis dere på den annen side viser meg en mann som har sett engler, som har fått fantastiske tilkjennegivelser, som har sett djevler bli kastet ut, som har gått til jordens ender og forkynt evangeliet, og likevel unnlater å holde Guds bud, da vil jeg vise dere en mann som kritiserer Herrens salvede og finner feil ved det presidenten gjør, med hvor han går, hva han involverer seg i og hvordan han leder Kirken…

Dere vil oppdage at de som ikke gjør sin plikt, alltid klager over noen som gjør det, og de kommer med unnskyldninger for seg selv. Jeg har aldri opplevd at en mann som har holdt Guds bud, har rettet noen kritikk mot måten Kirken ledes på. Når man forsømmer sin plikt og ikke holder Guds bud, blir sinnet formørket og Herrens ånd trekkes tilbake. Dette kan vi lese i Lære og pakter: «For enskjønt et menneske kan ha mange åpenbaringer og ha kraft til å gjøre mange mektige gjerninger, må han allikevel, hvis han roser seg av sin egen styrke og holder Guds råd for intet og følger sin egen viljes tilskyndelser og kjødelige lyster, falle.» [L&p 3:4.]¹¹

Jeg tenker så praktisk at når en siste-dagers-hellig forteller meg at han vet at han er engasjert i Guds verk, at han vet at dette er Herrens verk, at han vet at Joseph Smith var en inspirert profet, at han vet at mennene som står i spissen for Kirken i dag, er Guds inspirerte tjenere, og denne mannen i det hele tatt ikke vier de tydelige, enkle plikter noen oppmerksomhet, disse som han undervises om dag ut og dag inn, måned etter måned, år etter år – da har jeg ikke stor tro på en slik mann.¹²

Det er ingen fare for at en mann eller kvinne skal miste sin tro på denne kirken hvis han eller hun er ydmyk og ærbødig og gjør sin plikt. Jeg har aldri hørt at en slik person har mistet sin tro. Ved å gjøre vår plikt øker troen inntil den blir fullkommen kunnskap.¹³

Jeg har sett menn og kvinner falle fra Kirken, og nesten uten unntak har jeg sett at dette frafallet har kommet gradvis.

Når du hele tiden gjør din plikt, er det som å stå foran en rekke stolper, og alle stolpene står i rett linje. Men går du ett steg til siden, virker det som stolpene ikke lenger står rett. Jo lenger du går bort fra den rette linjen, desto skjevere ser det ut til at stolpene står. Det er pliktens rette og smale sti som leder deg og meg tilbake til Guds nærhet.¹⁴

Budene forbereder oss til å leve sammen med vår himmelske Fader.

Herren, som vet hva som er best for deg og meg og for alle, har gitt oss lover, og hvis vi er lydige mot dem, vil de gjøre oss mer lik Gud, de vil dyktiggjøre oss, kvalifisere oss og forberede oss til å komme tilbake og bo i vår himmelske Faders nærhet og motta bifallsytringen: «Vel gjort, du gode og tro tjener!» [Matteus 25:21.]

Det er dette vi arbeider for.

Vi er i en skole, hvor vi dyktiggjør oss, kvalifiserer oss og forbereder oss slik at vi kan bli verdige og i stand til å komme tilbake og bo i vår himmelske Faders nærhet, og en person som hevder å vite at evangeliet er sant og så ikke etterlever det, holder ikke Guds bud. En slik person vil aldri oppnå den styrke, den kraft, den fremtredende stilling og den kapasitet i Kirken og Guds rike som han eller hun ville oppnå hvis de var lydige mot Guds lover.¹⁵

Den beste kursen er daglig å gjøre pliktene som kreves, etter hvert som de melder seg. På denne måten belønnes et menneske hele tiden mens det vandrer på stien som leder til frelse.¹⁶

I vår Skapers øyne er suksess svært ofte, faktisk nesten alltid, nøyaktig det motsatte av det menneskene anser som suksess. Svært ofte blir en mann som har tjent mye penger, betraktet som en vellykket mann, men ingen oppmerksomhet rettes mot hvordan han har skaffet seg sin rikdom eller hvordan han bruker den. Han kan ha ødelagt alle de fineste følelsene i sin natur og berøvet seg det privilegium å bo sammen med sin Skaper i det neste liv på grunn av sin konstante jakt etter denne verdens ting, som ikke har noen varig verdi…

La oss alle gjøre vår himmelske Faders vilje i dag, så vil vi være rede til morgendagens plikt, også til de kommende evigheter. Glem aldri at det er den kostelige perle – evig liv – vi arbeider for. Kun den som arbeider for å oppnå evig liv, oppnår suksess.¹⁷

Hvis vi undersøker livets og frelsens plan, hvis vi undersøker budene som er gitt oss som Guds kirkes medlemmer, vil vi oppdage at hvert eneste av disse budene er gitt i nettopp den hensikt at vi skal ha nytte av dem, at vi kan bli opplært, at vi kan bli kvalifisert og beredt til å komme tilbake og bo i vår himmelske Faders nærhet. Disse pliktene og forpliktelsene er ment å gi oss gudlignende karakteregenskaper. De er ment å gjøre oss til guder og forberede oss og gjøre oss verdige til å bli vår Herre og Frelser Jesu Kristi medarvinger, slik det er lovet at vi kan bli, og bo sammen med ham i Gud den evige Faders nærhet i evighetens utallige tidsaldre.

Hensikten med at vi er satt på denne jorden, er at vi kan arbeide på en opphøyelse, at vi kan forberede oss til å komme tilbake og bo hos vår himmelske Fader. Og vår Fader, som kjenner menneskenes feiltrinn og mangler, har gitt oss visse bud vi må adlyde, og hvis vi undersøker disse kravene og det som påhviler oss, vil vi oppdage at alt er til vårt eget beste og vår fremgang. Livets skole som vi er plassert i og leksjonene som vår Fader har gitt oss, vil gjøre oss nøyaktig slik han ønsker, slik at vi kan bli rede til å bo hos ham.¹⁸

Her er grunnprinsippet, siste-dagers-hellige: La oss innse at Gud er mektigere enn hele jorden. La oss innse at hvis vi er trofaste og holder Guds bud, vil hans løfter blir oppfylt til siste bokstav. For han har sagt at ikke en eneste bokstav eller tøddel skal forgå før alt er oppfylt [se Matteus 5:18]. Problemet er at menneskesjelenes motstander formørker deres sinn. Han kaster støv, så å si, i deres øyne, og de forblindes av denne verdens ting. Menneskene legger seg ikke opp skatter i himmelen, hvor møll og rust ikke tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler [se Matteus 6:19-20], men de trakter etter denne verdens gods, og motstanderen får makt over dem.

Jeg sier til dere, siste-dagers-hellige, at den kostelige perle er evig liv. Gud har sagt oss at den største av alle gaver han kan gi menneskene, er evig liv [se L&p 14:7]. Vi arbeider for denne store gaven, og den blir vår hvis vi holder Guds bud. Men det vil ikke gagne oss bare å erklære og forkynne for jordens ender at dette er evangeliet, men det vil gagne oss om vi gjør Guds vilje.¹⁹

Det aller viktigste for deg og meg er å finne ut om vi vandrer på den rette og smale sti som fører til evig liv, og hvis vi ikke gjør det, hvori har vi latt motstanderen forblinde vårt sinn og lede oss bort fra den stien som fører oss tilbake til Guds nærhet? Enhver skulle søke sitt eget hjerte for å finne ut hvor de har feilet, og deretter skulle de flittig søke vår himmelske Fader for å få hjelp av hans hellige Ånd, slik at de kan komme tilbake på den rette sti.²⁰

Det har blitt sagt … at vi ikke gjør alt vi kan. Jeg tror ikke noen mann lever opp til sine idealer, men hvis vi etter beste evne strever, arbeider og forsøker å forbedre oss hver dag, da gjør vi vår plikt. Hvis vi søker å rette på våre egne feil, hvis vi lever slik at vi kan be til Gud om lys, kunnskap og intelligens, og fremfor alt om hans Ånd, så vi kan overvinne våre svakheter, da kan jeg fortelle dere at vi er på den rette og smale vei som fører til evig liv. Da trenger vi ikke frykte.²¹

Det er bare en sikker vei for de siste-dagers-hellige, og det er pliktens vei. Det er ikke et vitnesbyrd alene, det er ikke fantastiske tilkjennegivelser, det er ikke å vite at Jesu Kristi evangelium er sant, at det er frelsesplanen – det er ikke virkelig å vite at Frelseren er Forløseren, og at Joseph Smith var hans profet, som vil frelse deg og meg. Men det er å holde Guds bud, å leve som en siste-dagers-hellig.²²

Forslag til studium og drøftelse

Hvordan er lydighet «ikke et offer, men et privilegium»? Hvordan blir det en glede å holde Guds bud hvis vårt hjerte er fylt av kjærlighet til ham?
Hvilken erfaring har du som bekrefter at Gud er bundet til å oppfylle sine løfter når vi gjør som han befaler? (Se også L&p 82:10.)
Hvordan kan feiloppfatning av hva som er suksess, føre oss bort fra veien til evig liv?
Hvilke sider ved vårt liv kan distrahere oss når det gjelder å fokusere på det som hører Gud til? Hvordan kan vi forhindre at disse vil forstyrre oss?
Hvorfor skjer det ofte gradvis at vi forsømmer vår plikt? Hva kan vi gjøre som vil hjelpe oss å forbli flittige og tapre når det gjelder å gjøre vår plikt?
Hvilke hverdagsplikter påhviler alle Kirkens medlemmer? Hvilke andre plikter er spesifikke for deg i din situasjon?
Hvorfor er plikt den eneste sikre «sti for de siste-dagers-hellige»?