Kapittel 8

Følg dem som Gud har valgt til å presidere

Vi støtter Kirkens autoriteter ved å be for dem, følge deres inspirerte råd og hjelpe dem i deres arbeid.

Fra Heber J. Grants liv

Da eldste Heber J. Grant begynte sitt virke i De tolv apostlers quorum, gjorde han det med usvikelig lojalitet til Kirkens president. Like etter at han hadde mottatt kallet, skrev han til sin fetter Anthony W. Ivins: «Jeg kan ærlig si at det aldri har forekommet at jeg ikke har vært villig til å forandre mine planer når Guds tjenere har bedt meg om det.»¹

Som medlem av De tolvs quorum opplevde eldste Grant mye som styrket hans vitnesbyrd om at Kirkens president er Herrens talerør på jorden. Da han selv senere var Kirkens president, fortalte han om en slik opplevelse hvor han så Herrens inspirasjon til president Wilford Woodruff. I 1890 kunngjorde president Woodruff at det var Herrens vilje at de hellige skulle bygge en fabrikk som skulle fremstille roesukker i Utah. Eldste Grant var med i en komité som ble nedsatt for «å undersøke saken». Etter grundige undersøkelser anbefalte komiteen enstemmig at Kirken skulle oppgi tanken.

Men president Grant rapporterte: «President Woodruff var ikke fornøyd. Det ble utpekt en ny komité. Jeg var med i den første komiteen, og han utpekte meg også til den andre. Jeg ba om å bli unnskyldt, siden jeg allerede hadde gjort meg opp en mening og underskrevet på en rapport, men han ville ikke høre på min anmodning om å bli unnskyldt. Vi undersøkte saken igjen, grundig og omhyggelig, og den andre komiteen stilte seg negativ. President Woodruff sa: ”La oss se bort fra rapporten. Jeg er blitt inspirert til å etablere en sukkerindustri.” »

Tro mot instruksjonene fra Herrens profet utarbeidet president Grant og andre planer om å bygge en fabrikk som skulle fremstille roesukker. Men en landsomfattende økonomisk krise i 1891 gjorde det vanskelig å reise nok penger til å bygge fabrikken. Igjen hevdet en gruppe erfarne forretningsmenn at det ville være uklokt av Kirken å videreføre planene. President Grant mintes sin leders svar:

«Da denne anbefalingen ble fremlagt, lød Wilford Woodruffs svar: ”Helt fra den dag jeg mottok kunnskapen om Jesu Kristi evangeliums guddommelighet, slik evangeliet ble åpenbart gjennom profeten Joseph Smith, fra den dag jeg gikk ut som ydmyk prest for å forkynne evangeliet selv om jeg følte det som jeg skulle dø, har jeg aldri veket av til høyre eller venstre fra pliktens sti som evangeliet bød meg gå, selv om det krevde at jeg måtte stå ansikt til ansikt med døden. Og nå sier Herrens inspirasjon meg at vi skal bygge denne fabrikken. Hver gang jeg tenker på å oppgi det, melder mørket seg. Og hver gang jeg tenker på å bygge den, blir det lyst. Vi skal bygge fabrikken om det så skal ruinere Kirken.” »

«Vi bygget den virkelig,» sa president Grant senere, «og den ruinerte ikke Kirken.» Kirken bygget faktisk senere også andre fabrikker og etablerte en industri som ble lønnsom for Kirken som helhet og for den enkelte siste-dagers-hellige.²

Mange år senere ga president Heber J. Grant følgende enkle formaning som rettesnor for de siste-dagers-hellige: «Jeg vet ikke om noe annet jeg føler er av så stor verdi i livet, som å være lydig mot Herrens råd og rettledning og hans tjeneres rettledning i vår tid.»³

Heber J. Grants læresetninger

Herren kaller sine profeter og leder dem ved inspirasjon.

Jeg ønsker ved denne anledning, og ved alle anledninger, å bære vitnesbyrd i all oppriktighet og all ydmykhet om profeten Joseph Smiths guddommelige misjon og den guddommelige misjon som hver og en av de menn som har blitt valgt til å etterfølge ham, har.⁴

Dere trenger ikke frykte, mine kjære brødre og søstre, for at noen mann noensinne vil stå i spissen for Jesu Kristi Kirke med mindre vår himmelske Fader ønsker at han skal være der.⁵

Jeg kan si at Herrens velsignelser har blitt utøst i rikelig grad over enhver mann som har stått i spissen for denne kirke, fordi de alle i rettferdighet har søkt Guds ånds inspirasjon til å lede dem i alt de har foretatt seg.⁶

Jeg ble kjent med Brigham Young da jeg var et lite barn på seks år… Jeg kan bære vitnesbyrd om hans godhet, om hans kjærlighet til meg som enkeltperson, om hans kjærlighet til Gud og om den Herrens inspirasjon som kom til ham da han sto der jeg [nå] står, da jeg hadde det privilegium å være i forsamlingen og lytte til hans inspirerende ord.

Jeg ble kalt til De tolv apostlers råd ved Herrens åpenbaring til president John Taylor, og fra den dag jeg kom med i De tolvs råd – to år etter at John Taylor ble Kirkens president – og til hans dødsdag, var jeg sammen med ham uke etter uke … Jeg vet at han var den levende Guds tjener. Jeg vet at Herrens inspirasjon kom til ham. Og jeg vet at ved alle anledninger når han sa: «Det er dette Herren ønsker», og hans medarbeidere i apostlenes råd støttet hans ord, hadde han alltid rett, og Herrens inspirasjon til ham viste at hans visdom, som han mottok ved Guds kraft, hadde vært andre menneskers visdom overlegen.

Flere ganger har jeg gått til møter … og visst at en bestemt sak skulle drøftes, og jeg har hatt en så fullstendig klar formening om saken som det er mulig å ha… Selv om jeg har gått til møter … og hatt en bestemt oppfatning av hva som burde gjøres, har jeg villig og lett stemt for det helt motsatte på grunn av den inspirasjon fra Herren som John Taylor mottok. Ved enhver slik anledning har Herrens tjener, president Taylor, vist seg å ha rett, og hans overlegne dømmekraft, ved Herrens inspirasjon, gjorde seg gjeldende til fordel for det som var til folkets beste.

Jeg kunne berette om det ene tilfellet etter det andre da apostlene har blitt sendt ut for å gjøre et bestemt arbeid på grunn av Herrens inspirasjon til John Taylor, og de trodde de ikke kunne gjennomføre dette. De har kommet tilbake og båret vitnesbyrd om at de med Herrens hjelp hadde vært i stand til å utføre det arbeid som president Taylor, Herrens profet, hadde pålagt dem…

Jeg kan bære vitnesbyrd om at Wilford Woodruff virkelig var den levende Guds tjener og en sann Guds profet. Wilford Woodruff, en ydmyk mann, omvendte og døpte hundrevis i løpet av noen få måneder i Herefordshire i England. Jeg tror ikke at noen annen mann som har vandret på jordens overflate, har omvendt flere sjeler til Jesu Kristi evangelium. Han var en fantastisk ydmyk mann, en mann som aldri hadde deltatt i store forretningsforetak, en mann som hadde viet seg til gårdsdrift, som hadde dyrket frukt og dyrket jorden – en ydmyk mann, og jeg hadde hørt mange si at han ikke hadde evne til å presidere over Kristi kirke. Men jeg vil bære vitnesbyrd for dere om at han, under Herrens inspirasjon og på grunn av sin ydmykhet og sitt gudlignende liv og fordi Gud elsket ham, ble velsignet ved mer enn én anledning med en visdom som var større enn all den visdom Kirkens skarpe finanshjerner var i besittelse av…

Jeg vet at Lorenzo Snow var en Guds profet… Lorenzo Snow kom med i Kirkens presidentskap da han var 85 år gammel, og det er rett og slett forunderlig å tenke over hva han utrettet i løpet av de neste tre årene. Han reddet Kirken … fra nesten økonomisk ruin… På tre korte år tok denne mannen, som i verdens øyne var altfor gammel, som ikke hadde vært involvert i finansverdenen, og som i årevis hadde viet sitt liv til tempelarbeid, fatt i Kristi Kirkes finanser, under den levende Guds inspirasjon, og i løpet av disse tre årene forandret alt seg, økonomisk sett, fra mørke til lys…

… Jeg bærer vitnesbyrd for dere om at jeg fra min tidligste barndom, da jeg ikke helt kunne forstå og fatte evangeliets læresetninger, har følt begeistring i mitt indre og tårer har trillet nedover mine kinn under den levende Guds inspirasjon når jeg har hørt Joseph F. Smith forkynne evangeliet… Han fylte meg alltid åndelig og oppløftet meg når jeg hørte ham forkynne Jesu Kristi evangelium. Jeg bærer vitnesbyrd om at han var en av Guds største profeter som noen gang har levd, at Gud var med ham fra den dagen han som liten gutt på femten år dro ut for å forkynne Jesu Kristi evangelium på Hawaii, til den dagen han avsluttet sin jordiske karriere etter å ha viet 65 år av sitt liv til Herrens verk.⁷

Selv om jeg er et svært svakt og enkelt redskap i Herrens hender, har det falt i min lodd å etterfølge de strålende menn som har presidert over denne kirke – profeten Joseph Smith – jeg tror ingen større mann noensinne har vandret på jorden; den store pioneren Brigham Young; den mektige frihetens forsvarer, John Taylor; Wilford Woodruff, som omvendte så ualminnelig mange til Jesu Kristi evangelium; Lorenzo Snow, en uvanlig mann på 85 år som på tre år løftet Kirken opp … til en god økonomisk posisjon; og så den mannen som var elsket av alle som kjente ham, en av de mest fremragende menn i hele verden, Joseph F. Smith, den største rettferdighetens forkynner jeg noen gang har kjent.⁸

Jeg har aldri sluttet å forundre meg over at jeg virkelig representerer Herren her på jorden. Siden jeg fra barndommen av har kjent de bemerkelsesverdige og store menn som har gått foran meg, er det nesten overveldende å tenke at jeg skal stå på lik fot med dem.

De siste ordene president Joseph F. Smith sa da han tok meg i hånden den natten han døde, var: «Herren velsigne deg, gutten min, Herren velsigne deg. Du har fått et stort ansvar. Husk alltid at dette er Herrens verk og ikke menneskeverk. Herren er større enn noe menneske. Han vet hvem han vil skal lede hans kirke, og gjør aldri noen feil. Herren velsigne deg.»⁹

Profeter mottar inspirasjon til beste for Kirken.

Jeg takker Herren for at jeg fra jeg var liten, har hatt nær kontakt med presidentene Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff, Lorenzo Snow og med president Joseph F. Smith. Jeg takker Herren for at jeg aldri har sett annet enn godt i all min omgang med disse mennene i femti år… Hverken offentlig eller privat har jeg noen gang hørt fra Guds tjeneres lepper, disse som er valgt til å stå i spissen for dette verk, noe som ikke har vært for å oppløfte og forbedre Guds folk.¹⁰

Jeg har virkelig vært svært takknemlig for å vite, uten den minste tvil, på grunn av mitt kall som en av den Herre Jesu Kristi apostler at John Taylor, Wilford Woodruff, Lorenzo Snow og Joseph F. Smith gikk helt og holdent og urokkelig inn for å hjelpe de siste-dagers-hellige, for å utbre evangeliet hjemme og ute, og for å vite at deres største ønske var å fremme og føre videre livets evangelium og frelse de siste-dagers-hellige. Jeg er takknemlig for at jeg med sikkerhet vet at … disse lederne var helt og holdent opptatt av Guds folks velferd og fremgang, og at de aldri sparte seg selv i sitt arbeid for folkets beste, at deres daglige tanker, bønner og ønsker gjaldt folkets fremgang. Jeg vet at de som oppholdt disse menn med sin tro og sine bønner og med sine gode gjerninger, ble velsignet av Gud, ikke bare med øket tro og kjærlighet til Gud og et vitnesbyrd om guddommeligheten av evangeliets verk som vi er med i, men de ble velsignet med nødvendig mat, med forråd, med at deres eiendommer ble velsignet, og med visdom i sine familier, så de kunne lære dem opp med Guds tukt og formaning.¹¹

Jeg har aldri hatt noe annet ønske i mitt hjerte når jeg har stått foran de siste-dagers-hellige, enn at jeg måtte være i stand til å si noe som ville være til deres beste, til deres gagn, og som spesielt var beregnet på å oppmuntre dem og gi dem et fast ønske og en fast beslutning om å være mer trofaste, flittigere, mer energiske med hensyn til å oppfylle de plikter som blir pålagt dem i fremtiden, enn de har vært før.¹²

Vi blir velsignet når vi hedrer og følger dem som presiderer over oss.

Be for Kirkens autoriteter, og opphold dem så i alt deres arbeid og i alt de gjør.¹³

Av egen erfaring vet jeg at det i de siste-dagers-helliges hjem, helt fra presidentene Brigham Youngs, John Taylors, Wilford Woodruffs, Lorenzo Snows og Joseph F. Smiths tid ned til nåværende tid, dag etter dag har blitt oppsendt inderlige og oppriktige bønner til Gud om at Herrens inspirasjon må gis de menn som er denne kirkes presidentskap, apostlene og de andre generalautoritetene, og at hver enkelt må bli inspirert av Gud til å utføre det som vil være til det beste for Hans barn og for utbredelsen av Jesu Kristi evangelium utover verden. Jeg vet virkelig, etter … mange års erfaring, at de menn som i vår tid innehar stillingene som den Herre Jesu Kristi apostler, har blitt begavet med den levende Guds ånd.¹⁴

Tro er en gave fra Gud, og når man har tro til å etterleve evangeliet og lytte til rettledningen fra dem som presiderer i ward og staver, og fra Kirkens generalautoriteter, har jeg erfart at de har blitt rikelig velsignet av Herren, og mange av dem har på en svært mirakuløs og fantastisk måte kommet ut av store økonomiske og andre vanskeligheter.¹⁵

La oss være rede og villige til å følge våre ledere og støtte dem… Dere vil alltid bli velsignet og ha nytte av å følge råd og rettledning fra dem Gud har valgt til å presidere over Kirken. Ved å hedre den mann Gud har valgt, vil Gud hedre og velsigne dere, og når hver enkelt gjør sin plikt, vil dere vokse og få mer lys og inspirasjon fra Guds ånd. Når hver enkelt av oss vokser og utvikler oss, vil også Kirken vokse og utvikle seg… Dette er Guds verk. Joseph Smith var en Guds profet. Vi må huske det. Vi må først søke «Guds rike og hans rettferdighet», så vil alt annet bli gitt i tillegg [se Matteus 6:33]. Det er evig liv vi arbeider for. La ikke verdens visdom, rikdom eller utdannelse eller noe annet blinde våre øyne for det faktum at dette er Guds verk, og at Guds talerør er på jorden. Når han taler, så la oss være rede og villige til å bruke vår tid, våre talenter og alt vi har mottatt, og arbeide for å oppfylle det Gud ønsker. Jeg kan fortelle dere at Gud vil vise at hans talerør har rett.¹⁶

Jeg håper og ber om at de hellige vil etterleve Jesu Kristi evangelium. Jeg håper de vil lytte til stavspresidenters og biskopers undervisning. Jeg ønsker å si at vi venter at enhver president i en stav og enhver biskop i et ward underviser folket i sannheten. Vi vil at de skal fortelle medlemmene at de forventes å holde Visdomsordet, å betale en ærlig tiende, å huske paktene de har inngått i Guds templer, … og at vi venter at de skal gjøre sin plikt som hellige og forkynne evangeliet ved å etterleve det.¹⁷

For mange mennesker er det slik at selv om Herrens tjenere taler til dem år etter år, så har det de sier, ikke særlig virkning på dem. Men hvis de samme menneskene mottar råd fra en eller annen med verdslig visdom, følger de det straks. Jeg minnes … at jeg holdt tale om Visdomsordet. Senere fikk jeg vite at en god søster som hørte talen, ble syk og sendte telegram for å få en lege fra Salt Lake City med et spesielt tog, og det kostet henne flere hundre dollar å høre fra denne legen at hun drakk for mye te, og hvis hun ikke sluttet med det, ville hun komme til å dø. Hun lyttet til hans råd og ble frisk. Hvis hun hadde lyttet til mitt rettledning, som ikke hadde kostet henne noe, ville hun ha spart flere hundre dollar, for ikke å snakke om at hun ville ha vært i fullkommen harmoni med Herrens læresetninger, slik de er åpenbart i Visdomsordet.¹⁸

Vi synger og har stadig gjort det: «Ha takk for profeten du sendte, du Herre, på denne vår dag.» [Salmer, nr. 17.]

Det er svært mange som … gjør en tilføyelse og sier: «Forutsatt at han leder oss etter våre egne ønsker og ideer.»

Guds profeter, fra Joseph Smith til i dag, har ledet oss – og de har ledet oss riktig – når vi har lyttet til denne rettledningen. De feil som har blitt begått, har skjedd fordi vi ikke har lyttet til profeten, som har rett til å lede Guds folk.

Jeg vet at veien til sikkerhet for de siste-dagers-hellige ikke bare er å synge «Ha takk for profeten du sendte, du Herre, på denne vår dag», men å være rede og villig til og ivrig etter å bli ledet.¹⁹

Forslag til studium og drøftelse

Hva betyr det å oppholde og følge dem som har blitt kalt til å presidere over oss?
Hva kan foreldre gjøre for å lære sine barn å oppholde Kirkens ledere?
Hvilke velsignelser har du og din familie mottatt når dere har fulgt Kirkens lederes veiledning? Hvordan har slike erfaringer styrket din tro og ditt vitnesbyrd?
Hvilket råd har vi nylig mottatt fra den levende profet? Hva kan du gjøre rent konkret for å leve ifølge profetens læresetninger?