Hellighet til Herren i hverdagen
Hellighet til Herren gjør dagliglivet hellig. Det bringer oss nærmere og lykkeligere til Herren og hverandre.
På familien Gongs siste familiesammenkomst hadde vi et morsomt talentshow, med konkurranse i pappavitser.
Men denne konkurransen var uvanlig. På det ene laget var bestefar (meg) og to av barnebarna på 12 og 11 år. På det andre laget instruerte et søskenbarn et kunstig intelligens (KI)-program til å fortelle pappavitser i Gerrit W. Gong-stil. Bestefar Gerrit Gong mot KI Gerrit Gong.
Barnebarna og jeg var først.
Hva kaller du en dinosaur som krasjer bilen sin? Tyrannosaurus Wrecks [vraker].
KI Gerrit Gong ble instruert – tenk som Gerrit W. Gong. Snakk som ham.
KI Gerrit Gong – “Her er en pappavits som om den ble fortalt av Gerrit W. Gong, med hans varme, gjennomtenkte og oppløftende stil: Hvorfor fikk det ydmyke treet folk til å smile? Fordi den var rotfestet i kjærlighet og strakte seg ut med grener av godhet. I likhet med det treet, kan vi også finne styrke i våre røtter og glede i å vise vennlighet mot andre.”
Vel, hva synes dere? Det er derfor de kalles pappavitser.
Overalt rundt oss er det anledninger til å le, glede seg og se med takknemlighet. Vårt evangelium handler om glede og hellighet i hverdagen. Hellighet avsetter ting til en hellig hensikt. Men hellighet innbyr oss også til å fylle dagliglivet med det hellige – til å glede oss over daglig brød, midt blant denne verdens tistler og torner. For å vandre med Herren, må vi bli hellige, for han er hellig. Og for å hjelpe oss til å bli hellige, oppfordrer Herren oss til å vandre med ham.
Vi har alle en historie. Når søster Gong og jeg møter dere – Kirkens medlemmer og venner på mange steder, og i mange omstendigheter – inspirerer deres historier om hellighet til Herren i hverdagen oss. Dere etterlever fire prinsipper: Fellesskap med Gud, samfunn og medfølelse med hverandre, forpliktelse og pakt med Gud, familie og venner – sentrert i Jesus Kristus.
Stadig flere bevis fremhever dette slående faktum: Religiøst troende er i gjennomsnitt lykkeligere, sunnere og mer tilfredse enn dem som er uten åndelig engasjement eller tilknytning. Lykke og livstilfredshet, psykisk og fysisk sunnhet, mening og hensikt, karakter og dyd, nære sosiale relasjoner, til og med økonomisk og materiell stabilitet – religionsutøvere blomstrer på alle områder.
De har bedre fysisk og psykisk helse og er mer tilfreds med livet på tvers av alle aldre og demografiske grupper.
Det forskere kaller “religiøs strukturell stabilitet” gir klarhet, hensikt og inspirasjon midt i livets forviklinger og omveltninger. Troens hus og de helliges samfunn, bekjemper isolasjon og den ensomme folkemengden. Hellighet til Herren sier nei til det blasfemiske, nei til snerten kløkt på andres bekostning, nei til algoritmer som tjener penger på sinne og polarisering. Hellighet til Herren sier ja til det hellige og ærbødige, ja til at vi blir vårt frieste, lykkeligste, mest autentiske og beste jeg når vi følger ham i tro.
Hvordan ser hellighet til Herren ut i hverdagen?
Hellighet til Herren i hverdagen ser ut som to trofaste unge voksne, gift i et år, som med oppriktighet og sårbarhet deler evangeliets pakter, offer og tjeneste i sin livsutfoldelse.
Hun begynner: “På videregående skole var jeg på et mørkt sted. Jeg følte som om Gud ikke var der for meg. En kveld fikk jeg en tekstmelding fra en venn: ‘Har du lest Alma 36 noen gang?’
“Da jeg begynte å lese,” sa hun, “ble jeg overveldet av fred og kjærlighet. Jeg følte det som om jeg fikk en stor klem. Da jeg leste Alma 36:12, visste jeg at min himmelske Fader så meg og visste nøyaktig hvordan jeg følte meg.”
Hun fortsetter: “Før vi giftet oss, var jeg ærlig med min forlovede om at jeg ikke hadde et sterkt vitnesbyrd om tiende. Hvorfor trengte Gud at vi ga penger, når andre hadde så mye å gi? Min forlovede forklarte at det ikke handler om penger, men om å følge et bud slik vi er blitt bedt om. Han utfordret meg til å begynne å betale tiende.
“Jeg opplevde virkelig at vitnesbyrdet mitt vokste,” sa hun. “Noen ganger blir det lite penger, men vi fikk så mange velsignelser, og på en eller annen måte var lønningene nok.”
Videre: “I sykepleierklassen,” sa hun, “var jeg det eneste medlemmet av Kirken og den eneste som var gift. Mange ganger gikk jeg frustrert eller gråtende fra klassen fordi jeg følte at klassekameratene hengte meg ut og kom med negative kommentarer om min tro, at jeg brukte tempelkledningen min eller at jeg giftet meg så ung.”
Likevel fortsetter hun: “Det siste semesteret lærte jeg hvordan jeg bedre kunne uttrykke min tro og være et godt eksempel på evangeliet. Min kunnskap og mitt vitnesbyrd vokste fordi jeg ble prøvet i min evne til å stå alene og være sterk i det jeg tror på.”
Den unge ektemannen tilføyer: “Før misjonen fikk jeg tilbud om å spille baseball på universitetet. Jeg tok den vanskelige avgjørelsen, satte disse tilbudene til side og dro for å tjene Herren. Jeg ville ikke byttet de to årene mot noe.
Da jeg kom hjem,” sa han, “forventet jeg en vanskelig overgang, men jeg var blitt sterkere, raskere og sunnere. Jeg kastet bedre enn da jeg dro. Jeg hadde flere tilbud om å spille enn da jeg dro, herunder fra drømmeskolen min. Og viktigst av alt,” sa han, “jeg stoler mer på Herren enn noensinne.”
Han avslutter: “Som misjonær underviste jeg at vår himmelske Fader lover oss kraft i våre bønner, men noen ganger glemmer jeg dette selv.”
Vårt skattkammer av misjonær-hellighet-til-Herren-velsignelser, er rikt og fullt. Økonomi, tidsplan og andre omstendigheter er ofte ikke enkle. Men når misjonærer i alle aldre, og med alle bakgrunner, innvier hellighet til Herren, kan ting ordne seg i Herrens tid og på hans måte.
Nå med et 48 år langt perspektiv, forteller en seniormisjonær: “Pappa ønsket at jeg skulle ta utdannelse, ikke reise på misjon. Kort tid etter fikk han hjerteinfarkt og døde 47 år gammel. Jeg følte meg skyldig. Hvordan kunne jeg forsone meg med min far?
“Senere,” fortsette han, “etter at jeg bestemte meg for å reise på misjon, så jeg min far i en drøm. Fredelig og tilfreds var han glad for at jeg skulle tjene.”
Denne seniormisjonæren fortsetter: “Som Lære og pakter kapittel 138 underviser, tror jeg min far kunne virke som misjonær i åndeverdenen. Jeg ser for meg min far som hjelper vår oldefar, som forlot Tyskland da han var 17 år gammel og var borte for familien, å bli funnet igjen.”
Hans hustru tilføyer: “Blant de fem brødrene i min manns familie, er de fire som har vært på misjon, de som har høyere utdannelse.”
Hellighet til Herren i hverdagen ser ut som en ung hjemvendt misjonær som lærte å la Gud råde i sitt liv. Tidligere, da han ble bedt om å velsigne noen som var veldig syk, sa denne misjonæren: “Jeg har tro. Jeg vil velsigne ham så han kan bli frisk. Likevel,” sier den hjemvendte misjonæren, “lærte jeg i det øyeblikket å be ikke om det jeg ønsket, men om det Herren visste at vedkommende trengte. Jeg velsignet broren med fred og trøst. Han døde senere fredelig.”
Hellighet til Herren i hverdagen føles som en gnist som strekker seg over sløret for å knytte seg til, trøste og styrke. En administrator ved et stort universitet sier han føler at personer han bare kjenner av omdømme ber for ham. Disse personene viet sine liv til universitetet og fortsetter å bry seg om sitt oppdrag og sine studenter.
En søster gjør sitt beste hver dag etter at hennes mann var utro mot henne og barna. Jeg beundrer henne og andre som henne. En dag mens hun brettet tøy, med hånden på en stabel med klær, sukket hun for seg selv: “Hva er vitsen?” Hun følte en kjærlig stemme forsikre henne: “Dine pakter er med meg.”
I 50 år lengtet en annen søster etter et forhold til sin far. “Da jeg vokste opp,” sier hun, “var det mine brødre og pappa, og så var det meg – den eneste datteren. Alt jeg noensinne ønsket var å være ‘god nok’ for pappa.
Så døde mamma! Hun var mitt eneste bindeledd mellom pappa og meg.
En dag,” sa søsteren, “hørte jeg en røst si: ‘Inviter din far, og ta ham med deg til tempelet.’ Det var begynnelsen på en to-ganger-i-måneden-avtale med pappa i Herrens hus. Jeg sa til pappa at jeg var glad i ham. Han sa at han var glad i meg også.
Å tilbringe tid i Herrens hus har helbredet oss. Mamma kunne ikke hjelpe oss på jorden. Det krevde at hun var på den andre siden av sløret for å hjelpe til med å reparere det som var ødelagt. Tempelet fullførte vår reise til helbredelse som en evig familie.”
Faren sier: “Tempelinnvielsen var en stor åndelig opplevelse for meg og min eneste datter. Nå drar vi dit sammen og føler at vår kjærlighet blir styrket.”
Hellighet til Herren i hverdagen innbefatter gripende øyeblikk når våre kjære går bort. Tidligere i år gikk min kjære mor, Jean Gong, inn i det neste livet noen dager før sin 98-årsdag.
Hvis du spurte moren min: “Vil du ha iskrem med sjokolade og nøtter, hvit sjokolade og ingefær, eller jordbær?”, ville mamma si: “Ja takk, kan jeg smake på alle sammen?” Hvem kunne si nei til moren sin, spesielt når hun elsket alle livets smaker?
Jeg spurte en gang mamma hvilke avgjørelser som hadde formet livet hennes mest.
Hun sa: “Å bli døpt og bli medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og flytte fra Hawaii til fastlandet, der jeg møtte din far.”
Da hun ble døpt som 15-åring, det eneste medlemmet av sin store familie som sluttet seg til vår kirke, hadde min mor paktstro på, og tillit til Herren, som velsignet henne og alle generasjoner i vår slekt. Jeg savner moren min, slik dere savner medlemmer av deres familie. Men jeg vet at min mor ikke er borte. Hun er bare ikke her nå. Jeg hedrer henne og alle som går foran som tapre eksempler på hverdagshellighet til Herren.
Hellighet til Herren i hverdagen innbefatter naturligvis å komme oftere til Herren i hans hellige hus. Dette gjelder enten vi er medlem av Kirken eller venner.
Tre venner kom til åpent hus i Bangkok Thailand tempel.
“Dette er et sted for super helbredelse,” sa en.
I dåpsrommet sa en annen: “Når jeg er her, ønsker jeg å bli vasket ren og aldri synde igjen.”
Den tredje sa: “Kan dere føle den åndelige kraften?”
Med fem hellige ord innbyr og erklærer våre templer:
“Hellighet til Herren.
Hellighet til Herren gjør hverdagslivet hellig. Det bringer oss nærmere og lykkeligere til Herren og hverandre, og forbereder oss til å bo hos Gud vår Fader, Jesus Kristus og våre kjære.
I likhet med min venn, lurer dere kanskje på om deres himmelske Fader elsker dere. Svaret er et rungende, absolutt ja! Vi kan føle hans kjærlighet når vi gjør hellighet til Herren vår, hver dag, lykkelig og for alltid. Jeg ber om at vi må gjøre det, i Jesu Kristi navn. Amen.