Søke svar på åndelige spørsmål
Våre oppriktige spørsmål om evangeliet kan gi vår himmelske Fader og Jesus Kristus muligheter til å hjelpe oss å vokse.
Jeg vet at dette kan komme som en overraskelse, men jeg er gammel nok til å huske at vi ble undervist på skolen at det var ni planeter i vårt solsystem. En av disse planetene, Pluto, fikk navnet sitt av 11 år gamle Venetia Burney fra Oxford i England, etter oppdagelsen i 1930. Og frem til 1992 ble Pluto antatt å være det fjerneste objektet i vårt solsystem. På denne tiden var det vanlig å finne barndommens pappmasjé-modeller av vårt planetariske nabolag i klasserom og på vitenskapsmesser, der de illustrerte Plutos posisjon på den kjente ytterkanten. Mange forskere mente at utenfor denne kanten, besto det ytre solsystemet av tomt rom.
Imidlertid gjensto et vedvarende spørsmål i det vitenskapelige samfunn angående opprinnelsen til en bestemt type komet som astronomer regelmessig sporet. Og dette spørsmålet besto i flere tiår før oppdagelsen av en annen fjern region i vårt solsystem. Med den begrensede kunnskapen de hadde, brukte forskere de mellomliggende tiårene til å produsere betydelige teknologiske fremskritt som tillot videre studier og utforskning. Deres endelige gjennombrudd rekonfigurerte vår planetariske sone og resulterte i at Pluto ble omplassert til denne nye regionen av verdensrommet og vårt solsystem ble bestående av åtte planeter.
En ledende planetforsker og hovedforsker for romferden New Horizons, som har til oppgave å utforske Pluto på nært hold, hadde dette å si om denne opplevelsen: “Vi trodde vi forsto geografien i vårt solsystem. Det gjorde vi ikke. Vi trodde vi forsto populasjonen av planeter i vårt solsystem. Og vi tok feil.”
Det som er slående for meg om denne perioden av romforskningshistorien, er noen paralleller og viktige forskjeller mellom den metaforiske jakten på å utvide vitenskapelige horisonter og reisen som vi, som Guds barn, foretar for å søke svar på våre åndelige spørsmål. Nærmere bestemt hvordan vi kan respondere på grensene for vår åndelige forståelse og forberede oss til neste stadium av personlig vekst – og hvor vi kan søke hjelp.
Linje på linje
Å stille spørsmål og søke etter mening, er en naturlig og normal del av vår jordiske erfaring. Noen ganger kan det å ikke alltid ha fullstendige svar bringe oss til kanten av vår forståelse, og disse begrensningene kan føles frustrerende eller overveldende. På mirakuløst vis er vår himmelske Faders plan for lykke for oss alle utformet for å hjelpe oss å utvikle oss til tross for våre begrensninger og gjøre det vi ikke kan oppnå på egenhånd, selv uten en fullstendig kunnskap om alle ting. Guds plan er barmhjertig mot begrensningene i vår menneskelighet, gir oss vår Frelser Jesus Kristus som vår gode hyrde, og inspirerer oss til å bruke vår handlefrihet til å velge ham.
Eldste Dieter F Uchtdorf har undervist at: “å stille spørsmål er ikke et tegn på svakhet, det er en forløper for vekst.” Vår profet, president Russell M. Nelson, talte direkte til vår personlige innsats som sannhetssøkere, og sa at vi må ha “et dypt ønske” og “spørre av et oppriktig hjerte [og] ærlig hensikt og [ha] tro på [Jesus] Kristus”. Han har videre sagt at “‘ærlig hensikt’ innebærer at man virkelig har tenkt å følge den guddommelige rettledning man mottar.”
Vår personlige innsats for å vokse i visdom, kan få oss til å granske våre spørsmål, komplekse eller på annen måte, gjennom linsen av årsak og virkning, oppsøke og gjenkjenne mønstre og deretter danne en skisse for å gi form til vår forståelse og fylle ut oppfattede hull i kunnskap. Når vi overveier vår streben etter åndelig kunnskap, kan imidlertid disse gjennomtenkte prosessene være nyttige til tider, men i seg selv kan de være ufullstendige når vi prøver å skjelne ting som angår vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus, deres evangelium, deres kirke og deres plan for oss alle.
Gud Faderen og hans Sønns måte å formidle sin visdom til oss på, innebærer å innby Den hellige ånds kraft til å være vår personlige lærer, når vi sentrerer Jesus Kristus i vårt liv og i vår trofaste søken etter deres svar og deres mening. De oppfordrer oss til å oppdage sannheten ved å sette av tid til å studere hellig skrift, og søke etter åpenbart sannhet i de siste dager for vår tid, formidlet av vår tids profeter og apostler. De oppfordrer oss til å tilbringe regelmessig, ærbødig tid i Herrens hus og gå ned på våre knær i bønn “for å få tilgang til informasjon fra himmelen”. Jesu løfte til dem som var til stede, om å høre hans Bergpreken, er like sant for oss i vår tid som det var under hans jordiske virke: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.” Vår Frelser forsikrer at “deres Far i himmelen [gir] gode gaver til dem som ber ham.”
Herrens måte å undervise på er “linje på linje og bud på bud”. Vi kan bli pålagt å “vente på Herren” i mellomrommet mellom vår nåværende forståelseslinje og den neste som ennå ikke er gitt. Dette hellige stedet kan være et sted hvor vår beste åndelige tilstand kan finne sted – stedet hvor vi kan “bære … med tålmodighet” vår oppriktige søken etter og fornye vår styrke til å fortsette å holde de hellige løftene vi har gitt Gud gjennom pakt.
Vårt paktsforhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus viser vårt rådende borgerskap i Guds rike. Vårt opphold der krever at vi innretter vårt liv etter guddommelige prinsipper og gjør en innsats for å vokse åndelig.
Lydighet
Et viktig prinsipp som undervises gjennom hele Mormons bok, er at når Guds barn velger å vise lydighet og holde sine pakter, mottar de kontinuerlig åndelig veiledning. Herren har fortalt oss at gjennom lydighet og flid, kan vi oppnå kunnskap og intelligens. Guds lover og bud er ikke ment å være et hinder i vårt liv, men en effektiv inngangsport til personlig åpenbaring og åndelig utdannelse. President Nelson har undervist den viktige sannheten at “åpenbaring fra Gud er alltid forenlig med hans evige lov” og videre at “den går aldri imot hans lære”. Din villige lydighet mot Guds bud, til tross for at du ikke har fullstendig kunnskap om hans grunner, plasserer deg i selskap med hans profeter. Moses 5 lærer oss om en bestemt samhandling mellom Adam og en Herrens engel.
Etter at Herren ga Adam og Eva “bud, at de skulle tilbe Herren sin Gud og skulle ofre de førstefødte av sin hjord som et offer til Herren”, lyder skriftstedet at “Adam var lydig mot Herrens bud.” Vi fortsetter å lese at “etter mange dager viste en Herrens engel seg for Adam og sa: Hvorfor ofrer du til Herren? Og Adam sa til ham: Jeg vet ikke, men Herren befalte meg det.”
Adams lydighet gikk forut for hans forståelse og forberedte ham til å motta den hellige kunnskapen om at han deltok i et hellig symbol på Jesu Kristi forsoning. Vår ydmyke lydighet vil på samme måte bane vei for vår åndelige erkjennelse av Guds veier og Hans guddommelige hensikt med hver og en av oss. Å strekke oss for å heve vår lydighet bringer oss nærmere vår Frelser Jesus Kristus, fordi lydighet mot hans lover og bud er å strekke seg effektivt ut til ham.
I tillegg er vår troskap mot den kunnskap og visdom vi allerede har arvet gjennom vår trofaste overholdelse av evangeliets prinsipper og hellige pakter, en avgjørende forberedelse for å være klare til å motta og være forvaltere av kommunikasjon fra Den hellige ånd.
Vår himmelske Fader og Jesus Kristus er kilden til all sannhet og deler sin visdom villig. I tillegg kan det å forstå at vi ikke har noen personlig kunnskap uavhengig av Gud, hjelpe oss å vite hvem vi skal vende oss til og hvor vi skal sette vår primære lit til.
Dyp tillit
Det gamle testamentes beretning om Na’aman, den militære lederen som ble helbredet for spedalskhet av profeten Elisja, er en av mine favoritter. Historien illustrerer hvordan en “liten pikes” faste tro forandret én manns liv og, for alle troende, åpenbarte rekkevidden av Guds barmhjertighet for dem som setter sin lit til ham og hans profet. Selv om hun var navnløs, bidro denne unge piken også til å fremme vår forståelse. Og Na’amans tro på hennes vitnesbyrd, inspirerte ham til å bringe sin bønn om helbredelse til Guds utvalgte tjener.
Na’amans reaksjon på profeten Elisjas instruksjoner om å vaske seg i elven Jordan, var først skeptisk og indignert. Men en oppfordring til ham om å være lydig mot profetens råd, banet vei for hans helbredelse og hans dramatiske forståelse av at Gud virkelig fantes.
Vi kan oppleve at noen av våre åndelige bønner har rimelig merkbare svar og kanskje ikke skaper vesentlig ubehag for oss. Eller i likhet med Na’aman, kan vi oppleve at andre behov er mer utfordrende og kan skape vanskelige og sammensatte følelser. Eller, i likhet med beskrivelsen av astronomenes tidlige konklusjoner om vårt solsystem, i vår søken etter åndelig sannhet, kan vi komme frem til mindre nøyaktige tolkninger hvis vi utelukkende stoler på vår egen begrensede forståelse, en sorgfull og utilsiktet konsekvens som kan lede oss bort fra paktens sti. Og noen spørsmål kan dessuten vedvare helt til Gud, som “har all makt” og “all visdom og all forståelse”, som i sin barmhjertighet “fatter alle ting” opplyser oss gjennom vår tro på hans navn.
En viktig advarsel fra Na’amans beretning, er at det å motsette oss lydighet mot Guds lover og bud kan forlenge eller forsinke vår vekst. Vi er velsignet med å ha Jesus Kristus som vår Mesterlege. Vår lydighet mot Guds lover og bud kan åpne veien for at vår Frelser kan gi oss den forståelse og helbredelse han vet at vi trenger, i henhold til hans foreskrevne behandlingsplan for oss.
Eldste Richard G. Scott underviste at “dette liv er en erfaring i dyp tillit – tillit til Jesus Kristus, tillit til hans læresetninger, tillit til vår evne når vi blir ledet av Den hellige ånd til å følge de læresetningene som fører til lykke nå og til en meningsfylt, opphøyet lykkelig og evig eksistens. Å ha tillit innebærer å adlyde villig uten å kjenne det endelige resultat (se Ordspråkene 3:5–7). For å frembringe frukt, må din tillit til Herren være sterkere og mer utholdende enn din tillit til egne personlige følelser og erfaringer.”
Eldste Scott fortsetter: “Å utøve tro er å stole på at Herren vet hva han gjør med deg og at han kan gjøre det til ditt eget evige beste, selv om du ikke kan forstå hvordan det er mulig for ham å gjøre det.”
Avsluttende vitnesbyrd
Kjære venner, jeg vitner om at våre oppriktige spørsmål om evangeliet kan gi vår himmelske Fader og Jesus Kristus muligheter til å hjelpe oss å vokse. Min personlige innsats for å søke svar fra Herren på mine egne åndelige spørsmål – før og nå – har gjort det mulig for meg å bruke mellomrommet mellom mine forståelseslinjer og Guds, til å praktisere lydighet mot ham og troskap mot den åndelige kunnskapen jeg nå har.
Jeg vitner om at det å sette deres lit til vår himmelske Fader og hans profeter, som han har sendt, vil hjelpe dere å løfte dere åndelig og drive dere fremover mot Guds utvidede horisont. Deres ståsted vil forandre seg fordi dere vil forandre dere. Gud vet at jo høyere dere er, desto lenger kan dere se. Vår Frelser innbyr dere til å klatre opp. I Jesu Kristi navn. Amen.