Jesu Kristi lære er enkel
Jeg bærer vitnesbyrd om det hellige arbeidet med å undervise vår himmelske Faders barn i Jesu Kristi enkle lære.
Alle har vi familiemedlemmer vi er glad i, som blir fristet og prøvet av Satans tilsynelatende konstante krefter, ødeleggeren, han som vil gjøre alle Guds barn ulykkelige. Mange av oss har hatt søvnløse netter. Vi har forsøkt å omgi dem som er i faresonen, med enhver positiv kraft. Vi har tryglet og bedt for dem. Vi har elsket dem. Vi har vært så godt et eksempel vi har kunnet.
Alma, en klok profet fra oldtiden, opplevde lignende prøvelser. Folket han ledet og elsket, ble ofte angrepet av en grusom fiende, men de prøvde likevel å oppdra rettskafne barn i en verden av ugudelighet. Alma følte at hans eneste håp om seier var en kraft som vi til tider undervurderer, og ofte bruker for lite. Han tryglet om Guds hjelp.
Alma visste at for at Gud skulle hjelpe, krevdes omvendelse både av dem han ledet, så vel som hans motstandere. Dermed valgte han en annen tilnærming til kamp.
Mormons bok beskriver det på denne måten: “Og da forkynnelsen av ordet hadde stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som var rettferdig – ja, det hadde hatt større innvirkning på folkets sinn enn sverdet eller noe annet som hadde hendt dem – derfor mente Alma det var nødvendig at de skulle prøve Guds ords kraft.”
Guds ord er den lære som Jesus Kristus og hans profeter underviser. Alma visste at lærens ord hadde stor kraft.
I det 18. kapittelet av Lære og pakter åpenbarte Herren grunnvollen for sin lære:
“For se, jeg befaler alle mennesker overalt at de skal omvende seg …
For se, Herren deres Forløser led døden i kjødet, derfor led han alle menneskers smerte så alle mennesker kunne omvende seg og komme til ham.
Og han har stått opp fra de døde så han kunne bringe alle mennesker til seg på omvendelsens betingelser.”
“Og dere skal falle ned og tilbe Faderen i mitt navn.
… Dere må omvende dere og bli døpt i Jesu Kristi navn.”
“Be til Faderen i mitt navn med fast tro på at dere skal få, og dere skal ha Den hellige ånd.”
“Og nå, etter at dere har mottatt dette, må dere holde mine bud i alle ting.”
“Påta dere Kristi navn og tal sannheten med alvorlighet.
Og alle som omvender seg og blir døpt i mitt navn, som er Jesus Kristus, og holder ut inntil enden, skal bli frelst.”
I disse få skriftstedene gir Frelseren oss det fullkomne eksempel på hvordan vi skulle undervise i hans lære. Denne læren er at tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave og holde ut til enden, velsigner alle Guds barn.
Når vi underviser disse prinsippene til dem vi er glad i, vil Den hellige ånd hjelpe oss å kjenne sannheten. Fordi vi trenger Den hellige ånds tilskyndelser, må vi unngå spekulasjon eller personlig tolkning som går lenger enn å undervise sann lære.
Det kan være vanskelig å gjøre dette når du er glad i den du forsøker å påvirke. Han eller hun har kanskje ignorert den læren som har blitt undervist. Det er fristende å prøve noe nytt eller sensasjonelt. Men Den hellige ånd vil bare åpenbare sannhetens Ånd hvis vi er varsomme og forsiktige så vi ikke går utover det å undervise i sann lære. En av de sikreste fremgangsmåter for å unngå selv det å komme i nærheten av falsk lære, er å velge å undervise på en enkel måte. Man oppnår trygghet ved slik enkelhet, og lite går tapt.
Enkel undervisning gjør det mulig for oss å dele den frelsende lære tidlig, mens barna forblir uberørt av bedragerens fristelser som senere vil møte dem, lenge før sannhetene de trenger å lære overdøves av støyen fra sosiale medier, jevnaldrende og deres egne personlige utfordringer. Vi skulle gripe enhver anledning til å dele Jesu Kristi læresetninger med barn. Disse undervisningsøyeblikkene er dyrebare og langt færre sammenlignet med motstridende krefters ubarmhjertige innsats. For hver time som brukes til å innpode læren i et barns liv, er det utallige timer med motstand fylt med budskap og bilder som utfordrer eller ignorerer disse frelsende sannhetene.
Noen av dere lurer kanskje på om det kanskje er bedre å trekke barna nærmere dere ved å ha det gøy, eller dere kan stille spørsmål ved om barnet kan begynne å føle seg overveldet av deres undervisning. Isteden skulle vi overveie: “Med så liten tid og så få anledninger, hvilke lærens ord kan jeg dele som vil styrke dem mot det som uunngåelig vil utfordre deres tro?” De ord dere deler i dag, kan være dem de bærer med seg, og dagen i dag vil snart være over.
Jeg har alltid beundret min oldemor Mary Bommelis hengivenhet til å dele Jesu Kristi lære med andre. Familien hennes ble undervist av misjonærer i Sveits da hun var 24 år.
Etter at Mary var blitt døpt, ønsket hun å slutte seg til de hellige i Amerika, så hun dro fra Sveits til Berlin og fant arbeid sammen med en kvinne som ansatte henne til å veve tøy til familiens klær. Mary bodde på et tjenesteværelse og satte opp veven sin i familiens oppholdsrom.
På den tiden var det ulovlig å undervise i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges lære i Berlin. Men Mary fant ut at hun ikke kunne holde seg fra å dele det hun hadde lært. Kvinnen i huset og hennes venner samlet seg om veven for å høre Mary undervise. Hun snakket om vår himmelske Fader og Jesus Kristus som viste seg for Joseph Smith, om besøk av engler og om Mormons bok. Hun husket beretningene om Alma og underviste i læren om oppstandelsen. Hun vitnet om at familier kan bli gjenforenet i Det celestiale rike.
Marys entusiasme for å dele læren om det gjengitte evangelium, skapte snart problemer. Det varte ikke lenge før politiet tok Mary med til fengselet. På veien dit spurte hun politimannen hva dommeren het som hun skulle fremstilles for neste morgen. Hun spurte også om familien hans, og om han var en god far og ektemann. Politimannen beskrev dommeren som en mann av verden.
I fengselet ba Mary om en blyant og litt papir. Hun tilbragte natten med å skrive et brev til dommeren hvor hun bar vitnesbyrd om Jesu Kristi oppstandelse slik den er beskrevet i Mormons bok, drøftet åndeverdenen og forklarte omvendelse. Hun antydet at dommeren ville trenge tid til å reflektere over sitt liv før han skulle møte den endelige dommen. Hun skrev at hun visste han hadde mye å omvende seg fra, mye som ville bedrøve hans familie og bringe ham selv stor sorg. Om morgenen, da hun var ferdig med brevet, ga hun det til politimannen og ba ham om å levere det til dommeren, og han gikk med på det.
Senere ble politimannen kalt inn på dommerens kontor. Brevet Mary hadde skrevet var et ugjendrivelig bevis på at hun underviste det gjengitte evangeliums lære, og at hun derved brøt loven. Det varte imidlertid ikke lenge før politimannen vendte tilbake til Marys celle. Han fortalte henne at alle anklagene var frafalt, og at hun var fri til å gå. Hennes undervisning i Jesu Kristi gjengitte evangeliums lære hadde ført til at hun ble kastet i fengsel. Og det at hun forklarte dommeren læren om omvendelse, førte til at hun ble kastet ut av fengselet.
Mary Bommelis undervisning endte ikke da hun ble løslatt. Opptegnelsen av hennes ord videreformidlet sann lære gjennom generasjoner som ennå ikke var født. Hennes tro på at selv en ny konvertitt kunne undervise i Jesu Kristi lære, har sørget for at hennes etterkommere vil bli styrket i sine egne kamper.
Når vi gjør vårt beste for å undervise dem vi er glad i om Jesu Kristi lære, vil noen likevel ikke respondere. Tvil kan snike seg inn i deres sinn. Dere stiller kanskje spørsmål ved om dere kjenner Frelserens lære godt nok til å undervise effektivt i den. Og hvis dere allerede har gjort forsøk på å undervise i den, lurer dere kanskje på hvorfor de positive virkningene ikke er mer synlige. Ikke gi etter for denne tvilen. Vend dere til Gud for å få hjelp.
“Ja, rop til Gud om alt ditt underhold … la alltid ditt hjertes ønsker være hos Herren.”
“Og nå vil jeg dere skal være ydmyke og være føyelige og vennlige, villige til å motta lærdom, fulle av tålmodighet og langmodighet, være måteholdne i alle ting, alltid være flittige til å holde Guds bud, be om alt dere står i trang til, både åndelig og timelig, og alltid vise Gud takknemlighet for alle de ting dere mottar.”
Hvis dere ber, hvis dere snakker med Gud, og hvis dere ber om hans hjelp for deres kjære, og hvis dere takker ham ikke bare for hjelpen, men for den tålmodighet og mildhet som kommer av å ikke motta alt dere ønsker med en gang, eller kanskje noensinne, da lover jeg dere at dere vil komme nærmere ham. Dere vil bli flittige og langmodige. Og da kan dere vite at dere har gjort alt dere kan for å hjelpe dem dere er glad i og dem dere ber for, å navigere gjennom Satans forsøk på å avspore dem.
“Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.”
Dere kan finne håp i Skriftenes beretninger om familier. Vi leser om dem som vendte seg bort fra det de ble lært, eller som kjempet med Gud for å få tilgivelse, som for eksempel Alma den yngre, Mosiahs sønner og Enos. I sine tyngste stunder husket de sine foreldres ord, Jesu Kristi læres ord. Å huske reddet dem. Deres undervisning i denne hellige læren vil bli husket.
Jeg bærer vitnesbyrd om det hellige arbeidet med å lære vår himmelske Faders barn Jesu Kristi enkle lære, som gjør det mulig for oss å bli åndelig renset, og til slutt bli ønsket velkommen inn i Guds nærhet for å bo sammen med ham og hans Sønn i herlighet for evig i familier. I Jesu Kristi navn. Amen.