Gleden ved vår forløsning
Jesu Kristi kjærlighet og kraft kan frelse hver enkelt av oss fra våre feil, svakheter og synder, og hjelpe oss til å bli noe mer.
For ca. 10 år siden følte jeg meg tilskyndet til å male et portrett av Frelseren. Selv om jeg er kunstner, føltes dette litt overveldende. Hvem var jeg til å male et portrett av Jesus Kristus som gjenga hans ånd? Hvor skulle jeg begynne? Og hvor skulle jeg finne tid?
Selv med mine spørsmål, bestemte jeg meg for å gå videre og stole på at Herren ville hjelpe meg. Men jeg måtte fortsette å gå fremover og overlate mulighetene til ham. Jeg ba, grunnet, undersøkte og skisserte, og ble velsignet med å finne hjelp og ressurser. Og det som var et hvitt lerret, begynte å bli noe mer.
Prosessen var ikke lett. Noen ganger så det ikke ut som jeg hadde håpet. Noen ganger var det stunder med inspirerte strøk og ideer. Og mange ganger måtte jeg bare prøve om og om igjen.
Da jeg trodde at oljemaleriet endelig var ferdig og tørt, begynte jeg å påføre en gjennomsiktig lakk for å beskytte det mot smuss og støv. Mens jeg gjorde det, la jeg merke til at håret på maleriet begynte å forandre seg, bli smurt utover og løse seg opp. Jeg skjønte raskt at jeg hadde påført lakken for tidlig, at deler av maleriet fortsatt var vått!
Jeg hadde bokstavelig talt tørket bort en del av maleriet mitt med lakk. Å, jeg ble så lei meg. Det føltes som om jeg akkurat hadde ødelagt det Gud hadde hjulpet meg å gjøre. Jeg gråt og følte meg syk innvendig. I fortvilelse gjorde jeg det alle ville gjort i en situasjon som denne: Jeg ringte moren min. Hun sa klokt og rolig: “Du vil ikke få tilbake det du hadde, men gjør ditt aller beste med det du har.”
And I Partook [Og jeg tok del], av Kristin Yee
Så jeg ba og tryglet om hjelp og malte hele natten for å reparere ting. Og jeg husker at jeg så på maleriet om morgenen – det så bedre ut enn det gjorde før. Hvordan var det mulig? Det jeg mente var et feiltrinn uten en løsning, var en anledning til at Hans barmhjertige hånd kunne bli åpenbart. Han var ikke ferdig med maleriet, og Han var ikke ferdig med meg. Hvilken glede og lettelse som fylte mitt hjerte. Jeg priste Herren for hans barmhjertighet, for dette mirakelet som ikke bare reddet maleriet, men lærte meg mer om hans kjærlighet og kraft til å frelse hver enkelt av oss fra våre feil, svakheter og synder, og hjelpe oss å bli noe mer.
Akkurat som min takknemlighet for Frelseren vokste når han barmhjertig hjalp meg å reparere maleriet som var “uopprettelig”, har min personlige kjærlighet og takknemlighet til min Frelser blitt forsterket etter hvert som jeg har søkt å arbeide med ham med mine svakheter og få tilgivelse for mine feil. Jeg vil alltid være takknemlig til min Frelser for at jeg kan forandre meg og bli renset. Han har mitt hjerte, og jeg håper at jeg kan gjøre hva som helst han ønsker at jeg skal gjøre og bli.
Omvendelse gjør det mulig for oss å føle Guds kjærlighet og kjenne og elske ham på måter vi ellers aldri ville gjort. Om kvinnen som salvet Frelserens føtter, sa han: “Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsket hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.” Hun elsket Jesus høyt, for han hadde tilgitt henne mye.
Det ligger stor lettelse og håp i å vite at vi kan prøve igjen – at vi, slik eldste David A. Bednar sa, kan få en kontinuerlig forlatelse for våre synder gjennom Den hellige ånds helliggjørende kraft når vi oppriktig og inderlig omvender oss.
Jesu Kristi forløsende kraft er en av de største lovede velsignelsene ved våre pakter. Grunn på dette når dere deltar i hellige ordinanser. Uten den kunne vi ikke vende hjem til vår himmelske Faders nærhet i Himmelen og de vi er glad i.
Jeg vet at vår Herre og Frelser Jesus Kristus er mektig til å frelse. Som Guds Sønn, som sonet for verdens synder og la ned sitt eget liv og tok det opp igjen, har han forløsningens og oppstandelsens makt. Han har muliggjort udødelighet for alle og evig liv for dem som velger ham. Jeg vet at gjennom hans sonoffer kan vi omvende oss og virkelig bli renset og forløst. Det er et mirakel at han elsker dere og meg på denne måten.
Han har sagt: “Vil dere ikke nå vende tilbake til meg og angre deres synder og omvende dere så jeg kan helbrede dere?” Han kan helbrede deres sjels “øde steder” – steder som er tørre, ugjestmilde og øde av synd og sorg, og “gjøre ørkenen [deres] lik Eden”.
Akkurat slik vi ikke kan fatte smerten og dybden av Kristi lidelse i Getsemane og på korset, kan vi heller ikke “måle utstrekningen, ei heller lodde dybden av [hans] guddommelige tilgivelse”, barmhjertighet og kjærlighet.
Dere føler kanskje til tider at det ikke er mulig å bli forløst, at dere kanskje er et unntak fra Guds kjærlighet og Frelserens forsonende kraft på grunn av det dere strever med eller på grunn av det dere har gjort. Men jeg vitner om at dere ikke er utenfor Mesterens rekkevidde. Frelseren “steg ned under alt” og er i en guddommelig posisjon til å løfte dere opp og kreve dere fra den mørkeste avgrunn og bringe dere inn til “sitt underfulle lys”. Gjennom sine lidelser har han gjort det mulig for hver enkelt av oss å overvinne våre personlige svakheter og synder. “Han har all makt til å frelse enhver som tror på hans navn og bærer frukt som er omvendelsen verdig.”
Akkurat som det krevde arbeid og bønn om himmelens hjelp for å reparere maleriet, kreves det arbeid, hjertets oppriktighet og ydmykhet for å bære “frukt som er omvendelsen verdig”. Disse fruktene omfatter å utøve vår tro og tillit til Jesus Kristus og hans sonoffer, ofre til Gud et sønderknust hjerte og en angrende ånd, bekjenne og avstå fra synd, gjenopprette det som har blitt skadet etter beste evne, og strebe etter å leve rettferdig.
For virkelig å omvende oss og forandre oss, må vi først bli “overbevist om våre synder”. En person ser ikke behovet for å ta medisin med mindre de forstår at de er syke. Noen ganger kan vi kanskje ikke være villige til å se inn i oss selv og se det som virkelig trenger helbredelse og reparasjon.
I C. S. Lewis’ skrifter stiller Aslan disse ordene til en mann som har viklet seg inn i sine egne enheter: “Å, [menneskehet], hvor smart du forsvarer deg fra alt som kan gjøre deg godt.”
Hvor kan det hende dere og jeg forsvarer oss mot de ting som kan gjøre oss godt?
La oss ikke forsvare oss mot det gode som Gud ønsker å velsigne oss med. Fra den kjærlighet og barmhjertighet han ønsker at vi skal føle. Fra det lys og den kunnskap han ønsker å skjenke oss. Fra den helbredelse som han vet vi så sårt trenger. Fra det dypere paktsforholdet han ønsker for alle sine sønner og døtre.
Jeg ber om at vi må legge til side alle “krigsvåpen” som vi bevisst eller ubevisst har tatt opp for å forsvare oss mot velsignelsene ved Guds kjærlighet. Stolthetens våpen, egoisme, frykt, hat, krenkelser, selvtilfredshet, urettferdig dom, sjalusi – alt som vil hindre oss i å elske Gud av hele vårt hjerte og holde alle våre pakter med ham.
Når vi overholder våre pakter, kan Herren gi oss den hjelp og kraft vi trenger for både å gjenkjenne og overvinne våre svakheter, herunder den åndelige parasitten stolthet. Vår profet har sagt:
“Omvendelse er veien til renhet, og renhet gir kraft.”
“Og åh, som vi vil trenge hans kraft i tiden fremover.”
I likhet med maleriet mitt, er ikke Herren ferdig med oss når vi gjør en feil, og han flykter heller ikke når vi vakler. Vårt behov for helbredelse og hjelp er ikke en byrde for ham, men selve grunnen til at han kom. Frelseren selv sa:
“Se, jeg har kommet til verden for å bringe verden forløsning, for å frelse verden fra synd.”
“Min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot, og velsignet er de som kommer til meg.”
Så kom – kom dere som er trette, slitne og triste, kom og forlat deres arbeide og finn hvile i ham som elsker dere mest. Ta hans åk på dere, for han er mild og ydmyk av hjertet.
Vår himmelske Fader og Frelser ser dere. Han kjenner ditt hjerte. De bryr seg om det dere bryr dere om, også dem dere er glad i.
Frelseren kan forløse det som var tapt, herunder brutte og ødelagte forhold. Han gjorde det mulig så alle falne kan bli forløst – å puste liv i det som føles dødt og håpløst.
Hvis dere strever med en situasjon dere synes dere burde ha overvunnet nå, ikke gi opp. Vær tålmodig med dere selv, hold deres pakter, omvend dere ofte, søk hjelp fra deres ledere om nødvendig, og dra til Herrens hus så regelmessig dere kan. Lytt etter og gi akt på tilskyndelsene Han sender dere. Han vil ikke forlate sitt paktsforhold med dere.
Det har vært vanskelige og komplekse relasjoner i mitt liv som jeg har strevd med og oppriktig forsøkt å forbedre. Til tider følte jeg at jeg mislyktes oftere enn ikke. Jeg lurte: “Fikset jeg ikke ting sist? Overvant jeg virkelig ikke min svakhet?” Jeg har lært over tid at jeg ikke nødvendigvis er mangelfull. Det er snarere ofte mer å arbeide med og mer helbredelse som er nødvendig.
Eldste D. Todd Christofferson sa: “Herren smiler visselig til den som ønsker å komme verdig til dommen, som besluttsomt arbeider dag for dag for å erstatte svakhet med styrke. Virkelig omvendelse, virkelig forandring, kan kreve gjentatte forsøk, men det er noe foredlende og hellig ved slike anstrengelser. Guddommelig tilgivelse og helbredelse strømmer ganske naturlig til en slik sjel.”
Hver dag er en ny dag fylt med håp og muligheter på grunn av Jesus Kristus. Hver dag kan dere og jeg få vite, slik moder Eva erklærte: “gleden ved vår forløsning”, gleden over å bli helbredet, gleden over å føle Guds usvikelige kjærlighet til dere.
Jeg vet at vår Fader i himmelen og Frelser elsker dere. Jesus Kristus er hele menneskehetens Frelser og Forløser. Han lever. Gjennom hans sonoffer ble syndens og dødens bånd brutt for alltid, slik at vi kan være fri til å velge helbredelse, forløsning og evig liv sammen med dem vi elsker. Jeg vitner om disse ting i Hans navn, Jesu Kristi navn. Amen.