Profeten som skuet Jehova
Joseph Smith ble velsignet som fikk “[åpne] tidenes fyldes husholdning”, og vi er velsignet for at han gjorde det.
Mitt formål i dag og alltid er å vitne om Jesus Kristus, at han er Guds Sønn, verdens Skaper og Frelser, vår Befrier og Forløser. Fordi “de fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus”, vil jeg i dag dele med dere min kunnskap og mitt vitnesbyrd om Frelseren etter hvert som de har blitt styrket og fordypet av én sentral apostels og profets liv og undervisning.
Visdommens begynnelse
Om morgenen en vakker, klar dag tidlig på våren i 1820, gikk 14 år gamle Joseph Smith inn i et skogholt i nærheten av familiens hjem for å be angående sine synder og å spørre hvilken kirke han skulle slutte seg til. Hans oppriktige bønn, oppsendt med urokkelig tro, fikk oppmerksomhet fra universets mektigste krefter, blant dem Faderen og Sønnen. Og djevelen. Alle disse hadde en meget sterk interesse i denne bønnen og i denne gutten.
Det vi nå kaller Det første syn, markerte begynnelsen på gjenopprettelsen av alle ting i denne siste evangelieutdeling. Men for Joseph var opplevelsen også personlig og forberedende. Alt han ønsket var tilgivelse og veiledning. Herren ga ham begge deler. Instruksjonen om å “ikke slutte [seg] til noen av [kirkene]” var retningsgivende. Ordene “Dine synder er deg forlatt” var forløsende.
Av alle de vakre sannhetene vi kan lære av dette første syn, var kanskje Josephs hovedpoeng helt enkelt: “Jeg hadde funnet ut at Jakobs vitnesbyrd var sant – at den som manglet visdom, kunne be til Gud og motta.”
Som en akademiker bemerket: “Det som gjenlyder etter Det første syn i dag, er kunnskapen om at det ligger i Guds natur å gi til dem som mangler visdom … Den Gud som åpenbarer seg for Joseph Smith i Den hellige lund, er en Gud som svarer tenåringer i vanskelige tider.”
Josephs opplevelse i lunden ga ham selvtillit til å be om tilgivelse og veiledning i resten av sitt liv. Hans opplevelse har også gitt meg selvtillit til å be om tilgivelse og veiledning i resten av mitt liv.
Regelmessig omvendelse
Den 21. september 1823 ba Joseph oppriktig om tilgivelse, sikker på at på grunn av hans opplevelse i lunden tre år tidligere, ville himmelen svare igjen. Og det gjorde den. Herren sendte en engel, Moroni, for å gi Joseph instruksjon og informere ham om en fordums opptegnelse som han senere skulle oversette ved Guds gave og kraft – Mormons bok.
Nesten 13 år etter dette knelte Joseph og Oliver Cowdery i høytidelig, stille bønn i det nylig innviede Kirtland tempel. Vi vet ikke hva de ba om, men deres bønner omfattet sannsynligvis en bønn om tilgivelse, for da de reiste seg, viste Frelseren seg og erklærte: “Se, deres synder er dere tilgitt. Dere er rene for meg.”
I månedene og årene etter denne opplevelsen syndet Joseph og Oliver igjen. Og igjen. Men i det øyeblikket, for det øyeblikket, som svar på deres bønn og som forberedelse til den strålende gjengivelsen av prestedømsnøkler som skulle finne sted, gjorde Jesus dem syndfrie.
Josephs liv med regelmessig omvendelse gir meg selvtillit til “med frimodighet [å] tre fram for nådens trone, for at [jeg] kan få miskunn”. Jeg har forstått at Jesus Kristus virkelig “har et tilgivende lynne”. Det er hverken hans misjon eller i hans natur å fordømme. Han kom for å frelse.
Adspørre Herren
Som en del av løftet om å “gjenopprette alt” frembragte Herren, gjennom Joseph Smith, Mormons bok og andre åpenbaringer som inneholder fylden av Hans evangelium. Viktige sannheter ble gitt klarhet og helhet da Joseph gjentatte ganger ba Herren om veiledning. Tenk over følgende:
-
Faderen og Sønnen har legemer “like [følbare] som menneskets”.
-
Jesus påtok seg ikke bare våre synder, men også våre sykdommer, lidelser og skrøpeligheter.
-
Hans forsoning var så smertefull at det forårsaket at han blødde fra hver pore.
-
Vi blir frelst ved hans nåde “etter at vi har gjort alt vi kan”.
-
Når vi kommer til Kristus, vil han ikke bare tilgi våre synder, men han vil også forandre selve vår natur, slik “[at] vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer”.
-
Kristus befaler alltid sitt folk å bygge templer, der han åpenbarer seg for dem og begaver dem med kraft fra det høye.
Jeg vitner om at alle disse tingene er sanne og nødvendige. De representerer bare en brøkdel av fylden som ble gjengitt av Jesus Kristus gjennom Joseph Smith som svar på Josephs tilbakevendende forespørsler om veiledning.
Videreføre dette riket
I 1842 skrev Joseph om fantastiske ting som ville skje i denne siste evangelieutdeling. Han erklærte at i vår tid vil “himmelens prestedømme … forene seg med jordens for å tilveiebringe disse store hensikter, og mens vi således samler oss om en felles sak for å videreføre Guds rike, vil himmelens prestedømme ikke stå som tause tilskuere.”
Til sin venn Benjamin Johnson, sa Joseph: “Benjamin, [hvis jeg dør] vil jeg ikke være langt unna deg, og hvis jeg var på den andre siden av sløret, ville jeg fortsatt arbeide med deg, og med en langt større kraft, for å føre dette riket videre.”
Den 27. juni 1844 ble Joseph Smith og hans bror Hyrum myrdet. Josephs legeme ble stedt til hvile, men hans vitnesbyrd gir stadig gjenlyd over hele verden og i min sjel:
“Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det.”
“Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i de åpenbaringer jeg har fremsatt.”
“De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og fór opp til himmelen; og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette.”
Det som ble sagt om døperen Johannes, kan også sies om Joseph Smith: “En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var [Joseph] … Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset,” “for at alle skulle komme til tro ved ham.”
Jeg tror. Jeg tror og er sikker på at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn. Jeg bærer vitnesbyrd om at den levende Gud er vår kjærlige Fader. Jeg vet dette fordi Herrens røst har talt det til meg, og det samme har hans tjenere apostlenes og profetenes røst, som inkluderer og begynner med Joseph Smith.
Jeg vitner om at Joseph Smith var og er en Guds profet, et vitne om og en tjener for Herren Jesus Kristus. Han ble velsignet som fikk “[åpne] tidenes fyldes husholdning” og vi er velsignet for at han gjorde det.
Herren befalte Oliver og oss alle: “Stå trofast med min tjener Joseph.” Jeg vitner om at Herren står ved sin tjener Joseph og gjenopprettelsen som ble tilveiebragt gjennom ham.
Joseph Smith er nå en del av himmelens prestedømme som han omtalte. Som han lovet sin venn, er han ikke langt borte fra oss, og på den andre siden av sløret arbeider han fortsatt med oss, og med en langt større kraft, for å videreføre dette riket. I glede og takknemlighet hever jeg min røst i “[pris til] profeten som skuet Jehova.” Og fremfor alt, lovet være Jehova som talte med den mannen! I Jesu Kristi navn. Amen.