Innrette vår vilje etter hans
Å følge Herrens vilje i vårt liv vil gjøre oss i stand til å finne den mest dyrebare perlen i verden – himmelens rike.
Ved en spesiell anledning snakket Frelseren om en kjøpmann som søkte etter “vakre perler”. Under kjøpmannens leting fant han en “meget verdifull perle”. Men for å skaffe seg den praktfulle perlen, måtte denne mannen selge alle sine eiendeler, noe han raskt og med glede gjorde.
Ved denne korte og gjennomtenkte lignelsen, forklarte Frelseren vakkert at himmelens rike sammenlignes med en uvurderlig perle, virkelig den mest dyrebare skatten som skulle ønskes fremfor alt annet. Det faktum at kjøpmannen øyeblikkelig solgte alt han eide for å få tak i denne verdifulle perlen, tyder klart på at vi skulle innrette vårt sinn og våre ønsker etter Herrens vilje og villig gjøre alt vi kan under vår jordiske reise for å oppnå Guds rikes evige velsignelser.
For å gjøre oss fortjent til denne store belønningen må vi blant annet gjøre vårt beste for å legge til side alle selvsentrerte sysler og oppgi alt engasjement som hindrer oss i å forplikte oss fullt ut til Herren og hans høyere og helligere måter. Apostelen Paulus omtaler denne helliggjørende søken som å ha “Kristi sinn”. Som Jesus Kristus var et eksempel på, betyr dette “[alltid å gjøre] det som er til behag for [Herren]” i vårt liv, eller som noen sier nå til dags, dette er “å gjøre det som virker for Herren”.
I evangeliesammenheng er “[alltid å gjøre] det som er til behag for [Herren]” knyttet til å underkaste oss hans vilje. Frelseren underviste omtenksomt betydningen av dette prinsippet da han belærte sine disipler:
“For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.
Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag.
For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”
Frelseren oppnådde et fullkomment og guddommelig nivå av underkastelse til Faderen ved å la sin vilje bli oppslukt av Faderens vilje. Han sa en gang: “Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.” Da han underviste profeten Joseph Smith om forsoningens angst og kvaler, sa Frelseren:
“For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide hvis de ville omvende seg …
Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake –
men ære være Faderen, jeg drakk og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn.”
Under vårt opphold i jordelivet kjemper vi ofte med det vi tror vi vet, det vi tror er best og det vi antar virker for oss, i motsetning til å forstå hva vår himmelske Fader faktisk vet, hva som er evig best og hva som absolutt virker for barn i hans plan. Denne store kampen kan bli svært komplisert, spesielt med tanke på profetiene i Skriftene for vår tid: “Dette skal du vite, at i de siste dager … [skal menneskene] være egenkjærlige … [elske] sine lyster høyere enn Gud.”
Ett tegn som viser oppfyllelsen av denne profetien, er den nåværende voksende trenden i verden, fulgt av så mange, med folk som blir selvopptatte og stadig erklærer: “Uansett hva som skjer etterlever jeg min egen sannhet, eller gjør det som virker for meg.” Som apostelen Paulus sa: “For de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.” Denne tankegangen blir ofte rettferdiggjort som “autentisk” av dem som hengir seg til selvsentrerte sysler, fokuserer på personlige preferanser eller ønsker å rettferdiggjøre visse typer adferd som ofte ikke samsvarer med Guds kjærlige plan og hans vilje for dem. Hvis vi lar vårt hjerte og sinn omfavne denne måten å tenke på, kan vi skape betydelige snublestener for oss selv når vi skal skaffe oss den mest uvurderlige perle som Gud kjærlig har forberedt til sine barn – evig liv.
Selv om det er sant at hver enkelt av oss reiser en individuell disippelreise på paktens sti og streber etter å holde vårt hjerte og sinn fokusert på Kristus Jesus, må vi være forsiktige og stadig årvåkne for ikke å bli fristet til å følge denne typen verdslig filosofi i vårt liv. Eldste Quentin L. Cook sa at “å være oppriktig Kristuslik er et enda viktigere mål enn å være autentisk”.
Mine kjære venner, når vi velger å la Gud være den sterkeste innflytelsen i vårt liv over våre egennyttige gjøremål, kan vi ha fremgang i vårt disippelskap og øke vår evne til å forene vårt sinn og hjerte med Frelseren. På den annen side, når vi ikke lar Guds måte råde i vårt liv, er vi overlatt til oss selv, og uten Herrens inspirerende veiledning kan vi rettferdiggjøre nesten alt vi gjør eller ikke gjør. Vi kan også finne på unnskyldninger for oss selv ved å gjøre ting på vår egen måte og i praksis si: “Jeg gjør bare ting på min måte.”
Ved én anledning, mens Frelseren forkynte sin lære, forkastet noen mennesker, spesielt selvrettferdige fariseere, hans budskap og erklærte frimodig at de var Abrahams barn, noe som antydet at deres slektslinje ville gi dem spesielle privilegier i Guds øyne. Denne mentaliteten fikk dem til å lene seg på sin egen forstand og ikke tro på det Frelseren underviste. Fariseernes reaksjon overfor Jesus var et tydelig tegn på at deres arrogante holdning ikke ga rom i deres hjerte for Frelserens ord og Guds måte. Som svar erklærte Jesus klokt og tappert at hvis de var sanne paktsbarn av Abraham, ville de gjøre Abrahams gjerninger, spesielt med tanke på at Abrahams Gud sto foran dem og lærte dem sannheten akkurat da.
Brødre og søstre, som dere ser, er det å handle ifølge disse mentale øvelsene med “hva som virker for meg” i motsetning til å gjøre “det som alltid behager Herren”, ikke en ny trend som er unik for vår tid. Det er en eldgammel mentalitet som har gått gjennom århundrene og ofte forblinder de som er kloke i egne øyne og forvirrer og utmatter mange av Guds barn. Denne mentaliteten er faktisk et gammelt triks fra motstanderen. Det er en villedende sti som omhyggelig leder Guds barn bort fra den sanne og trofaste paktens sti. Selv om personlige omstendigheter som genetikk, geografi og fysiske og psykiske utfordringer påvirker vår reise, er det, når det gjelder ting som virkelig betyr noe, et sted inne i oss selv hvor vi er fri til å velge om vi vil bestemme oss for å følge det mønster Herren har forberedt for vårt liv eller ikke. Sannelig: “Han markerte stien og ledet vei, og hvert et punkt [pekte] hen.”
Som Kristi disipler ønsker vi å vandre på veien han markerte for oss under sitt jordiske virke. Vi ønsker ikke bare å gjøre hans vilje og alt som vil behage ham, men prøver også å etterligne ham. Når vi streber etter å være trofaste mot enhver pakt vi har inngått og lever “av hvert ord som går ut av Guds munn”, vil vi bli beskyttet mot å bli offer for verdens synder og villfarelser – villfarelser i filosofi og lære som ville lede oss bort fra disse mest dyrebare perlene.
Jeg har personlig blitt inspirert av hvordan den slags åndelig underdanighet til Gud har påvirket Kristi trofaste disipler når de valgte å gjøre de tingene som virker for og er behagelige i Herrens øyne. Jeg kjenner en ung mann som var urolig med hensyn til å reise på misjon, men som følte seg inspirert til å tjene Herren da han lyttet til en høytstående leder i Kirken som delte sitt eget personlige vitnesbyrd og sin hellige opplevelse med å virke som misjonær.
Med sine egne ord sa denne unge mannen, som nå er en hjemvendt misjonær: “Da jeg lyttet til vitnesbyrdet til en Frelseren Jesu Kristi apostel, kunne jeg føle Guds kjærlighet til meg, og jeg ønsket å dele denne kjærligheten med andre. I det øyeblikket visste jeg at jeg skulle reise på misjon til tross for min frykt, tvil og bekymringer. Jeg følte meg helt trygg på Guds velsignelser og løfter til sine barn. I dag føler jeg meg som et nytt menneske. Jeg har et vitnesbyrd om at dette evangeliet er sant og at Jesu Kristi Kirke har blitt gjenopprettet på jorden.” Denne unge mannen valgte Herrens vei og ble et eksempel på en sann disippel på alle måter.
En trofast ung kvinne bestemte seg for ikke å gå på akkord med sine normer da hun ble bedt om å kle seg usømmelig for å passe inn i forretningsavdelingen i motebedriften der hun jobbet. Da hun forsto at kroppen hennes er en hellig gave fra vår himmelske Fader og et sted hvor Ånden kan dvele, ble hun beveget til å etterleve en norm som er høyere enn verdens. Hun vant ikke bare tillit hos dem som så at hun levde etter sannheten i Jesu Kristi evangelium, men hun beholdt også jobben, som en stund sto i fare. Hennes villighet til å gjøre det som var behagelig i Herrens øyne, istedenfor det som fungerte for verden, ga henne paktstillit midt i vanskelige valg.
Brødre og søstre, vi blir stadig konfrontert med lignende avgjørelser i vår daglige reise. Det skal et tappert og villig hjerte til for å stoppe opp og gjøre en ærlig og saktmodig selvransakelse for å erkjenne at det finnes svakheter i kjødet i vårt liv som kan hindre vår evne til å overgi oss til Gud, og til slutt bestemme oss for å følge hans måte fremfor vår egen. Den største prøven på vårt disippelskap ligger i vår villighet til å gi opp og miste vårt gamle jeg og overgi vårt hjerte og hele vår sjel til Gud slik at hans vilje blir vår.
Et av jordelivets mest strålende øyeblikk finner sted når vi oppdager gleden som kommer når vi alltid gjør de tingene som “virker for og behager Herren” og “det som virker for oss”, blir ett og det samme! Besluttsomt og uten tvil å gjøre Herrens vilje til vår egen, krever majestetisk og heroisk disippelskap! I dette storslagne øyeblikk blir vi innviet til Herren, og vi gir vår vilje fullstendig til ham. Slik åndelig underdanighet er vakker, mektig og forvandlende.
Jeg vitner for dere at å følge Herrens vilje i vårt liv vil gjøre oss i stand til å finne den mest dyrebare perlen i verden – himmelens rike. Jeg ber om at hver enkelt av oss, i vår tid og i vår tur, vil kunne erklære, med paktstillit til vår himmelske Fader og Frelser Jesus Kristus at “det som virker for deg, virker for meg”. Dette sier jeg i Frelseren Jesu Kristi hellige navn. Amen.