Et sønderknust hjerte og en angrende ånd
De som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, er villige til å gjøre hva som helst Gud ber dem om.
Jeg er så glad i eldste Joseph B. Wirthlin! Dikteren Rudyard Kipling skrev følgende ord i 1897, en formaning til det britiske imperium om å unngå stolthet:
Tummel og høye rop tar slutt.
Kaptein og konge drar bort.
Det gamle offer varer ved,
et hjerte ydmykt, angerfullt.
(«God of Our Fathers, Known of Old», Hymns, nr. 80)
Da Kipling omtalte et ydmykt hjerte som et gammelt offer, tenkte han kanskje på kong Davids ord i den 51. salme: «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte» (v. 17). Davids ord viser at selv på gammeltestamentlig tid forsto Herrens folk at de måtte gi sitt hjerte til Gud, at brennoffer alene ikke var nok.
De ofre som ble lovfestet i Moses’ evangelieutdeling, pekte på symbolsk vis frem mot Messias’ sonoffer, han som var den eneste som kunne forsone det syndige menneske med Gud. Amulek sa: «Se, dette er hele lovens betydning at hver minste del peker hen på det store og siste offer, … Guds Sønn» (Alma 34:14).
Etter sin oppstandelse erklærte Jesus Kristus for folket i den nye verden:
«Deres ofringer og brennoffer skal avskaffes, for jeg vil ikke godta noen av [dem]…
Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte, ham vil jeg døpe med ild og med Den Hellige Ånd» (3. Nephi 9:19-20).
Hva er et sønderknust hjerte og en angrende ånd? Og hvorfor blir det ansett som et offer?
Som med alt annet gir Frelserens liv det fullkomne eksempel: Selv om Jesus fra Nasaret var fullstendig syndfri, vandret han gjennom livet med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, noe han viste ved å underkaste seg Faderens vilje. «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg» (Johannes 6:38). Til sine disipler sa han: «Lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet» (Matteus 11:29). Og da tiden kom for å betale det største offer som forsoningen innebar, vek ikke Kristus tilbake for å drikke den bitre kalk, men underkastet seg fullstendig sin Faders vilje.
Frelserens fullkomne underkastelse for den evige Fader er selve kjernen i et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Kristi eksempel lærer oss at et sønderknust hjerte er et evig kjennetegn på guddommelighet. Når vårt hjerte er sønderknust, er vi fullstendig åpne for Guds ånd og erkjenner vår avhengighet av ham for alt vi har og alt vi er. På denne måten ofrer vi stolthet i alle dens former. I likhet med formbar leire i hendene på en dyktig keramiker, kan et sønderknust hjerte formes i Mesterens hender.
Et sønderknust hjerte og en angrende ånd er også forutsetninger for omvendelse. Lehi sa:
«Derfor kommer forløsningen i og gjennom Den Hellige Messias…
Se, for å oppfylle de krav loven stiller, ofrer han seg selv som et offer for synd for alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og for ingen andre kan lovens krav oppfylles» (2. Nephi 2:6-7).
Når vi synder og ønsker tilgivelse, innebærer et sønderknust hjerte og en angrende ånd å oppleve «bedrøvelse etter Guds sinn» som «virker omvendelse» (2. Kor. 7:10). Dette skjer når vårt ønske om å bli renset fra synd er så altoppslukende at vårt hjerte verker av sorg, og vi lengter etter å føle fred med vår Fader i himmelen. De som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, er villige til å gjøre hva som helst Gud ber dem om, uten å nøle og helt uten motvilje. Vi slutter å gjøre ting på vår måte og lærer isteden å gjøre dem på Guds måte. Når vi underkaster oss på denne måten, kan forsoningen tre i kraft og sann omvendelse finne sted. Den angrende vil da oppleve Den hellige ånds helliggjørende kraft, som vil gi fred i samvittigheten og glede over å bli forlikt med Gud. I en herlig forening av guddommelige egenskaper, innbyr den samme Gud som lærer oss å ha et sønderknust hjerte, oss til å glede oss og være ved godt mot.
Når vi har fått tilgivelse for synder, virker et sønderknust hjerte som et guddommelig skjold mot fristelse. Nephi ba: «Måtte helvetes porter stadig være stengt for meg, for mitt hjerte er sønderknust og min ånd er angrende!» (2. Nephi 4:32). Kong Benjamin lærte sitt folk at om de ville vandre i den dypeste ydmykhet, ville de alltid kunne glede seg og «fylles med kjærlighet til Gud og alltid bevare en forlatelse for [sine] synder» (Mosiah 4:12). Når vi overgir vårt hjerte til Herren, mister verdens forlokkelser ganske enkelt sin glans.
Et sønderknust hjerte har imidlertid enda en dimensjon – nemlig vår dype takknemlighet for Kristi lidelse på våre vegne. I Getsemane steg Frelseren «ned under alt» (L&p 88:6), idet han bar byrden av alle menneskers synder. På Golgata uttømte han «sin sjel til døden» (Jesaja 53:12), og hans store hjerte ble bokstavelig talt knust pga. en altomfattende kjærlighet til Guds barn. Når vi minnes Frelseren og hans lidelse, vil vårt hjerte også knuses av takknemlighet for Den salvede.
Når vi ofrer alt vi har og alt vi er til ham, vil Herren fylle vårt hjerte med fred. Han vil «forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte» (Jesaja 61:1) og fylle vårt liv med Guds kjærlighet, «som er søtere enn alt som er søtt … og renere enn alt som er rent» (Alma 32:42). Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.