Små og enkle ting
Måtte vi på ny oppdage hvilken guddommelig kraft det er i daglig bønn, i Mormons boks overbevisende innflytelse og i sann hengivenhet når vi tar del i nadverden.
Enhver som vil etterleve Jesu Kristi evangelium hver dag og holde ut til enden, vil oppnå evig liv – det er Herrens løfte.1 I de grunnleggende prinsipper er evangeliet enkelt og lett forståelig og tilpasset de svakeste.2 Alma, en profet i Mormons bok, sa så treffende: «Nå synes du kanskje at dette er tåpelig av meg, men … ved små og enkle ting vil store ting skje, og … ved meget små midler gjør Herren de vise til skamme og tilveiebringer mange sjelers frelse.»3
Ganske nylig fikk jeg anledning til å iaktta denne prosessen i livet til en bror ved navn Stan, som hadde vært mindre aktiv i omtrent 45 år. Han hadde levd et godt liv og støttet både sin hustru og en sønn i deres aktivitet som trofaste medlemmer i Kirken. Likevel valgte han av personlige grunner å stå utenfor fellesskapet i Kirken. Ikke desto mindre ønsket han hjemmelærerne velkommen hver måned.
I februar 2006 fikk Stan nye hjemmelærere. Deres første besøk forløp hyggelig nok, selv om Stan ikke viste særlig interesse for evangeliet eller for noe med den aller minste tilknytning til åndelige ting. Deres neste besøk endret lite på førsteinntrykket, selv om Stan nå var en smule mer imøtekommende og vennlig. Men ved tredje besøk var det en synlig forandring i Stans utseende og holdning. Til deres store overraskelse, og til og med før de hadde fått fremlagt budskapet, avbrøt Stan dem med flere tankevekkende spørsmål. Under den påfølgende samtalen fortalte han også hva han hadde opplevd den siste måneden da han og hans hustru hadde begynt å lese et kapittel hver dag i Mormons bok.
Eldste Bruce R. McConkie beskrev så godt den form for oppvåkning som Stan opplevde: «Her er en mann som får et eksemplar av denne velsignede boken, begynner å lese den og fortsetter til han har lest hele, og hans hungrende sjel fylles med livets brød. Han kan ikke legge den bort eller ignorere dens læresetninger. Det er som om livets vann strømmer inn i hans sjels golde ørken, fjerner den ufruktbare, tomme følelsen som til nå har adskilt ham fra hans Gud.»4
Hjemmelærerne ble minnet om hvilken bemerkelsesverdig kraft Mormons bok har, og hvor ytterst reelt Herrens ånd påvirker oss når vi vender oss til bokens hellige sider. De forsto også bedre profeten Joseph Smiths erklæring om at «Mormons bok er den mest korrekte av alle jordens bøker … og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok».5
Stans tørst etter å lære og gjenoppdage det gjengitte evangelium førte snart til at han leste mer enn ett kapittel hver dag, etterfulgt av dyp selvransakelse og inderlig bønn. Til dem som av og til er bekymret for hvorvidt Herren virkelig vil høre deres bønner, gir Frelseren en påminnelse:
«Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? …
Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver, gjennom Den hellige ånd, til dem som ber ham!»6
Vår kjære profet, president Gordon B. Hinckley, har også sagt: «Du kan ikke gjøre det alene… Du trenger Herrens hjelp, … og det fantastiske er at du har anledning til å be i forventning om at dine bønner vil bli hørt og besvart… Han står parat til å hjelpe.»7
I august 2006 kom Stan til menighetens nadverdsmøte – det første på 45 år – sammen med sin alltid trofaste hustru. Der, ydmykt og i hjertets bønn, lyttet han til de enkle nadverdsbønnene som ble oppsendt av de unge prestene. Fordi han følte seg uverdig og fornemmet dybden og betydningen av denne svært hellige ordinansen, reflekterte han over den i smerte uten å ta brødet eller vannet i noen uker.
President Joseph Fielding Smith sa i et dypfølt vitnesbyrd for mange år siden: «Etter min oppfatning er nadverdsmøtet det mest hellige av alle Kirkens møter. Når jeg tenker på Frelseren og hans apostler som var forsamlet den minneverdige aftenen da han innstiftet nadverden,… fylles jeg av undring, og jeg blir beveget. For meg var den sammenkomsten en av de mest høytidelige og store siden tidenes begynnelse.»8
Stan forsatte å studere, be og gå i kirken, og han fikk gode råd og oppmuntring fra sine hjemmelærere. Så kom dagen da han, fylt av glede, følte at han var rede til å strekke frem hånden for å ta del i det dyrebare sakramentet. Når vi verdig, ettertenksomt og ærbødig tar del i den hellige nadverd, blir vi i stand til å ta del i den «guddommelige natur»9, på grunn av Kristi forsoning og Den hellige ånds kraft.
Da Stan vendte tilbake til aktivitet i kirken, fikk han et kall, og noen måneder senere ble han ordinert til eldste. I juli 2007 knelte Stan og hans hustru ved alteret i et Herrens hus, og ved Guds myndighet og hans evige lov ble de viet for tid og all evighet.10
Brødre og søstre, måtte vi på ny oppdage hvilken guddommelig kraft det er i daglig bønn, og hvilken overbevisende innflytelse Mormons bok og de hellige Skrifter har. På søndager, når vi tar nadverden, la oss da gjøre det i sann hengivenhet til Ham som er Giver av alle ting.11
I kjølvannet av våre beste og svært begrensede anstrengelser, og på grunn av Herrens uendelige godhet, vil «store ting skje» ved «små og enkle ting».
La meg til slutt, når det gjelder disse hellige ting, tilføye mitt personlige vitnesbyrd og min forvissning i Jesu Kristi navn. Amen.