2007
Kraft til forandring
November 2007


Kraft til forandring

President Faust forberedte denne artikkelen i månedene før sin død 10. august 2007.

Kraften til forandring er meget reell, og den er en stor åndelig gave fra Gud.

Hver og en av oss er gitt kraft til å forandre sitt liv. Det inngår i Herrens store plan for lykke at vi har personlig handlefrihet med hensyn til å ta beslutninger. Vi kan bestemme om vi vil gjøre det bedre og være bedre. Vi har alle behov for å forandre oss på en eller annen måte, noen av oss trenger å bli snillere hjemme, mindre selviske, flinkere til å lytte og mer omtenksomme overfor andre. Noen av oss har vaner som vi trenger å forandre på, vaner som kan skade oss og andre rundt oss. Noen ganger kan vi trenge en vekker før vi foretar en forandring.

En dramatisk forandring skjedde med Saulus mens han var på vei til Damaskus. Saulus «fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler» (Ap.gj. 9:1). Mens han var på vei til Damaskus, strålte et lys fra himmelen om ham.

«Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger» (Ap.gj. 9:4-5).

Det kan hende Saulus’ hjerte hadde blitt mindre hårdt da mobben drev Stefanus ut av byen og stenet ham og la klærne sine for Saulus’ føtter. Men det var ingen tvil på veien til Damaskus da han hørte Herrens røst si: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»

«Og han sa skjelvende og forundret: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre!» (Ap.gj. 9:6 KJv.). Saulus var blind da han reiste seg og måtte leies inn til Damaskus, der han fikk synet tilbake og ble døpt. Han begynte straks å forkynne «Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn» (Ap.gj. 9:20). Saulus, som senere ble kjent som Paulus, opplevde en forandring som var total, uforbeholden, fullstendig og urokkelig inntil han døde.

Forandring som følge av konvertering

Dere har utvilsomt aldri erfart noe lignende, det har heller ikke jeg! Konvertering skjer for de fleste langt mindre dramatisk, men det bør være like overbevisende og meningsfylt. Nye konvertitter til Kirken får vanligvis en åndelig følelse når de døpes. En beskrev det slik: «Jeg kommer aldri til å glemme følelsen i mitt hjerte, at jeg var ren, at jeg kunne starte på ny frisk som et Guds barn… Det var en spesiell følelse!»1

Sann konvertering forandrer liv. En ung kvinne skrev og fortalte hvor ulykkelig hun hadde vært hjemme som barn. Hun skrev: «Jeg følte det langt inn i sjelen når mor og mine yngre brødre og søstre led under en drukken fars voldsomme temperament.» Da hun var 14, var det en som fortalte henne at et av Guds bud var at man skal hedre sine foreldre. Mens hun grublet på hvordan hun kunne gjøre det, ble hun tilskyndet til å studere, bli en god elev og å bli den beste datter i byen.

Det skjedde ikke store forandringer i hjemmet, men hun følte likevel at hun skulle fortsette å arbeide mot målene sine, og da hun var 18, reiste hun hjemmefra for å ta fatt på noen spesialfag. Tre uker senere reiste hun hjem på besøk, og hun fortalte:

«Mor møtte meg gråtende. Jeg trodde det var skjedd noe fryktelig, men hun klemte meg og sa: ”Siden du reiste bort for å studere, har ikke far drukket en dråpe.”

… Mor sa at den kvelden jeg reiste, hadde noen siste-dagers-hellige misjonærer kommet…

Far ble som et lite barn. Jeg så omvendelse og ydmykhet i blikket hans. Han hadde forandret seg fullstendig. Han hadde helt brått sluttet å røke og drikke og prøvde å holde de budene misjonærene lærte ham. Han behandlet meg som en dronning, og han behandlet mor og søsknene mine likedan.

… Hele familien vår ble døpt… Far ble, i en alder av 40 år, den beste far i verden.»2

Evangeliets kraft kan visselig forandre vårt liv og føre oss fra sorg og fortvilelse til lykke og glede.

Forandring gjennom omvendelse

Overtredelse fører med seg smerte og sorg. Men det finnes en vei ut av «bitterhets galle og syndens lenker» (Mosiah 27:29). Hvis vi vil vende oss til Herren og tro på hans navn, kan vi forandres. Han vil gi oss styrke til å forandre vår livsførsel, styrke til å skyve dårlige tanker og følelser ut av vårt hjerte. Vi kan bli hentet fra «den mørkeste avgrunn» til å «se … Guds strålende lys» (Mosiah 27:29). Vi kan få tilgivelse. Vi kan finne fred.

For noen år siden fortalte eldste Marion D. Hanks, nå emeritus generalautoritet, hva som hendte en mann som omvendte seg og forandret sitt liv over natten:

«Han hadde kjørt sin sønn hjem til en familie som skulle huse ham mens han deltok i en baseball-turnering. Den unge mannen virket som han nølte med å bli med faren til sin velgjører, og faren begynte å lure på om disse personene hadde behandlet hans sønn dårlig. Gutten skjulte seg halvt bak sin far da de banket på døren. Men da de kom innenfor, ble sønnen tatt varmt imot av vertsfamilien, og det var tydelig at han var svært glad i dem.

Senere, etter at han hadde hentet sønnen igjen, ba den forvirrede faren ham om å forklare sin underlige oppførsel… Hans sønn svarte:

”Jeg var redd for at du ville glemme deg og banne i deres hjem, far. De banner ikke der i huset, de er virkelig bra mennesker. De snakker pent til hverandre og ler mye, og de holder bønn hver gang de skal spise og hver morgen og kveld, og de lar meg holde bønn sammen med dem.”

Faren fortalte: ”Det var ikke så mye det at gutten skammet seg over sin far, han elsket meg så høyt at han ikke ville jeg skulle ta meg dårlig ut.”

Denne faren, som hadde stått imot en generasjon oppriktige mennesker som hadde prøvd å hjelpe ham til en bedre livsførsel, hadde blitt rørt av sin egen unge sønns gode ånd.»3

Forandringens kraft ble så sterk at denne faren ikke bare vendte tilbake til aktivitet i Kirken, men også til at han ble en stavsleder.

Forandring gjennom rehabilitering for avhengighet

En annen type forandring som jeg ønsker å si litt om, er rehabilitering for avhengighet. Det omfatter sykdomstilstander som skyldes alkohol, narkotika, tobakk, spising, gambling, uverdig seksuell adferd og pornografi. Jeg siterer fra en nylig utgitt bok om svekkende avhengighet: «Stoffmisbruk er i USA en ledende årsak til sykdommer og død som kan forhindres. Stoffmisbruk ruinerer familier, koster milliarder i tapt produktivitet, belaster helsevesenet og tar liv.»4 Det er en forbannelse for samfunnet.

Det er mange former for avhengighet, og det er vanskelig for en som har en slik alvorlig avhengighet, å forandre seg, fordi noen endrer adferd. I en nylig artikkel om avhengighet sto det: «I hjernen hos avhengige er det redusert aktivitet i hjernebarken, der de rasjonelle tankene kan overstyre impulsadferd.»5 Noen former for avhengighet kan ha kontroll over oss i den grad at de tar fra oss vår gudgitte handlefrihet. Et av Satans store virkemidler er å finne måter å få kontroll over oss på. Derfor skulle vi avstå fra alt som kan hindre oss i å oppfylle Herrens hensikt med oss, hvorved evige velsignelser kan stå på spill. Vi befinner oss i dette liv for at ånden skal få kontroll over legemet og ikke motsatt.

Enhver form for avhengighet medfører en fryktelig pris i form av smerte og lidelse, og den kan også berøre oss åndelig. Men det er håp, fordi de fleste former for avhengighet kan overvinnes over tid. Vi kan forandre oss, men det vil være vanskelig.

Vi begynner med å bestemme oss for forandring. Det krever mot og ydmykhet å innrømme at vi trenger hjelp, men få, om noen, kan klare det ved egen hjelp. Kirken har et rehabiliteringsprogram for avhengige som er tilpasset fra det opprinnelige 12-trinnsprogrammet til Anonyme alkoholikere slik at det passer innenfor rammen av Kirkens læresetninger og trosoppfatninger. De tolv trinnene er gitt i En veiledning til å overvinne og helbrede avhengighet, som er tilgjengelig for prestedømsledere og andre medlemmer.

Det kan være nødvendig med en fullstendig forandring i livsstil. Vi må ønske av hele vårt hjerte, sinn og styrke å overvinne avhengighet av disse skadelige tingene. Vi må være beredt til å gi fullstendig og absolutt avkall på bruk av avhengighetsskapende stoff eller praksis.

Mange har klart å endre sine narkotikavaner. En trebarnsmor, Susan, brukte stoff bare i helgene i et forsøk på å skjule problemet for barna. Men barna oppdaget det likevel og bønnfalt henne om å slutte. Etter tre år, med litt spesialhjelp og barnas støtte, spesielt sin 7 år gamle sønn, sluttet hun. Da hun så tilbake, forsto hun at vår himmelske Fader hadde trukket henne ut av dette og beredt henne til å høre evangeliet. Hun sa:

«Evangeliet forandret mitt hjerte, mitt utseende, min holdning og mine følelser. Og jeg lærte å be. Alltid når jeg har et problem, går jeg til vår himmelske Fader og sier: ”Hjelp meg.” Og han får meg gjennom det… Når jeg nå er ute og går, går jeg med hevet hode fordi jeg vet at vår himmelske Fader er ved min side hvert skritt av veien…

Å, det er som en ny dag. Jeg mistet en hel del ved å ønske å oppholde meg i denne stoffverdenen – jeg mistet leiligheten min, sønnen min var nær ved å omkomme i en brann, jeg mistet ekteskapet mitt, jeg mistet lykken fullstendig. Men jeg fikk den tilbake. Vår himmelske Fader ga meg en ny sjanse til å begynne på nytt. Jeg er nå et nytt menneske – fullstendig ny fra innerst til ytterst.»6

Hver ny dag som gryr kan bli en ny dag for å begynne å forandre seg. Vi kan skifte miljø. Vi kan forandre vårt liv ved å erstatte gamle vaner med nye. Vi kan forme vår karakter og vår fremtid med renere tanker og edlere gjerninger. Som en en gang sa: «Muligheten til forandring er alltid der med et skjult løfte om fred, lykke og en bedre levemåte.»7

Avhengighet krenker Ånden. Selv om noen former for avhengighet krever profesjonell klinisk behandling, må vi ikke overse den åndelige hjelp som er tilgjengelig for oss gjennom prestedømsvelsignelser og gjennom bønn. Herren har lovet: «Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem» (Ether 12:27). La oss ikke glemme at kraften til forandring er meget reell, og den er en stor åndelig gave fra Gud.

Jeg vitner om at gjennom omvendelse og påfølgende rettskaffenhet og ved vår Herre Jesu Kristi kraft, kan den ultimate forandring skje i vårt legeme så det blir «likt med [hans] herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg» (Filipperne 3:21).

Noter

  1. Vivian Ford, «Ask and Ye Shall Receive», No More Strangers, 4 bind, red. Hartman Rector jr. og Connie Rector (1971-90), 3:175.

  2. Estilla Ayala, «The Change in My Father», Ensign, feb. 1975, 42, 43.

  3. «Fitting into Your Family», New Era, juni 1991, 8.

  4. Lynn R. Webster og Beth Dove, Avoiding Opioid Abuse While Managing Pain (2007), 11.

  5. Michael D. Lemonick og Alice Park, «The Science of Addiction», Time, 16. juli 2007, 44.

  6. LaRene Gaunt, «Testimonies from the Inner City», Ensign, apr. 1992, 40.

  7. Joseph Walker, «The Miracle of Change», Ensign, juli 1992, 12.