President Henry B. Eyring
Annenrådgiver i Det første presidentskap

Når president Henry Bennion Eyring reflekterer over den uventede vendingen hans liv har tatt, smiler han på grunn av kunnskapen om at Gud kan utføre mirakler i sine barns liv til tross for deres frykt og følelse av utilstrekkelighet.

Han blir styrket av denne kunnskapen idet han overveier det han kaller det «enorme ansvar» som følger med hans kall til Det første presidentskap. President Eyring fyller den plassen som ble ledig da president James E. Faust døde 10. august 2007.

Selv om han gleder seg til et tettere samarbeid med president Gordon B. Hinckley og president Thomas S. Monson, savner han ikke desto mindre president Faust.

«Jeg prøver å ikke tenke på å fylle president Fausts sko, for det er umulig,» sier han. «Han var en enestående forberedt og dyktig annenrådgiver i Det første presidentskap. Han hadde unike talenter.»

På en pressekonferanse 6. oktober etter kunngjøringen om at han var kalt, fortalte president Eyring om en gang han ble invitert inn på president Fausts kontor kort tid etter at han ble kalt til De tolv apostlers quorum 1. april 1995. Istedenfor å gi den forventede oppmuntring, pekte president Faust mot himmelen, smilte og sa: «Ikke snakk med meg. Snakk med ham.» President Eyring forklarte: «Istedenfor å prøve å løse alle mine problemer, henviste han meg til Gud. Han var spesielt følsom og vennlig – den beste venn og veileder man kunne ønske seg.

Idet han uttrykker takknemlighet til Herren og president Hinckley for deres tillit, sier president Eyring: «Det er en storartet … mulighet til å tjene sammen med mennesker jeg er glad i og som jeg oppholder som profeter, seere og åpenbarere, og som den Herre Jesu Kristi sanne apostler.»

Idet han erkjenner Herrens hånd i alt, legger han til: «President Hinckley sier alltid: ”Ting ordner seg alltid.” Jeg er av samme oppfatning, selv i møte med dette enorme ansvaret.»

Henry B. Eyring ble født 31. mai 1933 i Princeton, New Jersey, og var den andre av Henry og Mildred Bennion Eyrings tre sønner. Hans far, en verdenskjent kjemiker, oppfordret sine sønner til å satse på en karriere innen vitenskap. President Eyring studerte fysikk i noen år, men etter å ha tjenestegjort i det amerikanske Luftforsvaret i to år begynte han ved Harvard Graduate School of Business, hvor han tok høyere grader i bedriftsledelse.

Mens han studerte ved Harvard sommeren 1961, møtte han Kathleen Johnson, som gikk på sommerskole i Boston. De gikk på stevnemøter den sommeren, brevvekslet etter at hun reiste hjem til California og giftet seg så i Logan Utah tempel i juli 1962. Samme år ble president Eyring amanuensis ved Stanford Graduate School of Business, hvor han underviste fra 1962 til 1971.

President Eyring beskriver sin hustru som «en person som alltid har fått meg til å ønske å gjøre mitt aller beste». Dette karaktertrekket kom til uttrykk en natt i 1971 da hun vekket sin mann og spurte: «Er du sikker på at du gjør det rette med livet ditt?» Hun spurte så om han ikke heller burde jobbe sammen med Neal A. Maxwell, som da var Kirkens skolesjef.

President Eyring trivdes med å undervise ved Stanford, bo i nærheten av sin svigerfamilie og være biskop for Stanford første menighet, men han begynte å be angående sin hustrus spørsmål. Hverken president Eyring eller hans hustru kjente Neal A. Maxwell, men i løpet få dager ringte han og inviterte president Eyring til Salt Lake City, hvor han spurte om han ville bli president for Ricks College, som nå heter BYU-Idaho. President Eyring takket ja, og flyttet snart med sin familie – som i dag består av 4 sønner, 2 døtre og 25 barnebarn – til Rexburg, Idaho.

Han ble Kirkens skoleverks nestleder seks år senere og Kirkens skolesjef tre år deretter, en stilling han hadde frem til han i 1985 ble kalt til førsterådgiver i Det presiderende biskopsråd. I september 1992 ble han igjen utnevnt til Kirkens skolesjef, en stilling han hadde samtidig som han var medlem av De syttis første quorum, et kall han fikk en måned etter at han tiltrådte som skolesjef.

President Eyring, som er kjent for sine dyptfølte prekener og følsomme ånd, sier at hans 12 år lange tjeneste i De tolv apostlers quorum har lært ham en viktig lekse om det å hjelpe vår himmelske Faders barn.

«På grunn av min erfaring i De tolv, har jeg større tillit til at om vi bare kan innrette oss etter det vår himmelske Fader og Frelseren ønsker, kan vi gjøre det langt bedre enn vi har gjort det hittil,» sier han. «Gud vil påvirke andre gjennom oss mer effektivt enn vi noensinne hadde trodd, og han vil gjøre mer ut av vårt liv enn vi kan forestille oss.»

Til tross for vår frykt og utilstrekkelighet, tilføyer han, vil vår himmelske Fader veilede oss. «Hvis dere går fremad i tro og er ydmyke, vil dere høre hans røst,» sier han.