Sannhet – grunnlaget for korrekte avgjørelser
Kunnskap om sannheten er av liten verdi om vi ikke anvender den til å ta riktige avgjørelser.
Ettersom sannhet er det eneste meningsfylte grunnlag for å ta kloke avgjørelser, hvordan kan man så fastslå hva som egentlig er sant? Flere og flere finner det stadig vanskeligere å ta kloke avgjørelser på grunn av den ytterst sammenvevde verden vi lever i. Til enhver tid tvinger en uopphørlig sperreild av råd, veiledning og kampanjer seg inn i vår bevissthet. Det gjøres gjennom et forvirrende oppbud av medier, Internett og andre hjelpemidler. Om et gitt tema kan vi motta en rekke overbevisende, nøye gjennomtenkte budskap med løsninger. Ofte kan imidlertid to av løsningene være stikk i strid med hverandre. Da er det ikke til å undres over at noen er forvirret og usikre på hvordan de kan ta de riktige avgjørelsene.
For å gjøre det hele enda mer innviklet, prøver andre å overbevise oss om at våre avgjørelser må være sosialt akseptable og politisk korrekte. Hvis vi tenker over denne innfallsvinkelen, vil vi oppdage hvor feilaktig den er. Ettersom sosiale og politiske strukturer er vidt forskjellige rundt i verden og kan forandre seg dramatisk med tiden, ligger dårskapen i denne måten å ta avgjørelser på, åpent i dagen.
Det er to måter å finne sannhet på – og begge er nyttige så sant vi følger de lover de er betinget av. Den første er den vitenskapelige metoden. Den kan innebære å analysere data for å bekrefte en teori eller komme frem til et gyldig prinsipp gjennom eksperimentering. Den vitenskapelige metoden er en verdifull måte å søke sannhet på. Den har imidlertid to begrensninger. For det første kan vi aldri være sikre på om vi har avdekket en absolutt sannhet, selv om vi ofte kommer stadig nærmere den. For det annet kan vi noen ganger, uansett hvor helhjertet vi anvender metoden, få feil svar.
Den beste måten å finne sannhet på, er ganske enkelt å gå til all sannhets kilde og spørre, eller å handle ifølge inspirasjon.1 For å lykkes, er to ingredienser avgjørende. For det første trenger vi urokkelig tro på Kilden til all sannhet. For det annet må vi være villige til å holde Guds bud for å holde kanalen for åndelig kommunikasjon med ham åpen. Eldste Robert D. Hales har nettopp talt til oss om denne personlige åpenbaring og hvordan vi kan oppnå den.
Den vitenskapelige metode2
Hva har vi lært av den vitenskapelige metoden for å avdekke sannhet? Et eksempel vil illustrere dette. Uansett hvor mye jeg prøver, kan jeg ikke i den minste grad fatte utstrekningen, dybden og den forbløffende prakt av det vår himmelske Fader, Elohim, har latt bli avdekket ved hjelp av den vitenskapelige metoden. Om vi var i stand til å bevege oss ut i verdensrommet, ville vi først se jorden slik astronautene gjør. Lenger ute ville vi fått en storslått utsikt over solen og planetene som går i bane rundt den. De ville ha sett ut som en liten sirkel av objekter midt i et enormt panorama av glitrende stjerner. Om vi hadde fortsatt reisen utover, ville vi ha fått en celestial utsikt over vår spiralgalakse Melkeveien, med over 100 milliarder stjerner som roterer i en sirkulær bane, hvor deres kretsløp styres av gravitasjonen rundt et konsentrert, sentralt område. Bakenfor dette igjen, ville vi ha sett en gruppe galakser som kalles superhopen Virgo, som noen mener omfatter Melkeveien, og som anslås å ligge ca. 50 millioner lysår unna. Så ville vi ha møtt noen galakser 10 milliarder lysår unna, som romteleskopet Hubble har fotografert. Denne svimlende avstanden kan anslås når man vet at lyset beveger seg 1,1 milliarder kilometer i timen. Selv fra dette usedvanlige perspektiv ville vi ikke ha sett den minste antydning til at vi nærmet oss noen form for grense for Gud Faderens skaperverk.
Ærefryktinngytende som dette fantastiske skue av stjernehimmelen enn ville ha vært, så finnes en annen betraktning som er like egnet til å bekrefte de ufattelige evnene til vår Fader i himmelen. Om vi gikk i motsatt retning og utforsket materiens oppbygning, kunne vi ha sett en dobbelttrådet DNA-spiral på nært hold. Dette er den merkverdige, selvformerende molekylstrukturen som styrer sammensetningen av vår fysiske kropp. Videre undersøkelser ville ha ført oss til atomets nivå, som består av de protoner, nøytroner og elektroner vi har hørt om.
Skulle vi trenge enda dypere ned i mysteriene i skaperverkets mest grunnleggende sammensetning, ville vi ha nådd grensen for vår nåværende forståelse. De siste 70 årene har vi lært mye om materiens oppbygning. Det er utviklet en standardmodell for elementærpartikler og deres vekselvirkning. Den bygger på eksperimentering som har fastslått at det finnes noen elementærpartikler som kalles kvarker og andre som kalles leptoner. Denne modellen forklarer mønstrene for atomær binding og nedbrytning av materie, men gir ennå ikke en fullgod forklaring av gravitasjonskreftene. Noen mener dessuten at apparater med enda større effekt enn de som benyttes til å komme frem til dagens forståelse av materien, kanskje vil avdekke ytterligere elementærpartikler. Det finnes altså mer av vår himmelske Faders skaperverk å forstå ved den vitenskapelige metoden.
Vi kan se at den vitenskapelige metoden har ført til en usedvanlig utvidelse av vår forståelse ved at Herren har inspirert begavede mennesker som kanskje ikke forstår hvem som skapte disse tingene eller i hvilken hensikt. Mange av disse erkjenner kanskje ikke engang den slags inspirasjon eller gir Gud æren for opprinnelsen til deres bidrag. Det føltes godt nylig da president Henry B. Eyring fortalte om noe hans begavede far hadde opplevd under et møte med andre fremragende vitenskapsmenn. Han spurte dem om deres forskning tydet på at det fantes en overordnet, organiserende intelligens. Alle bekreftet sin overbevisning om at det finnes en slik intelligens.
Om enn begrenset, tyder vår forståelse av vår Faders skaperverk på at det for det meste består av tomrom. Selv det vi betrakter som solid, fast og håndgripelig når vi ser det med enorm forstørrelse i himmelrommet eller i ørsmå partikler, er for det meste tomrom som Gud, vår Fader, på fullkomment vis styrer og bruker i sine opphøyde hensikter.
Metoden med åpenbart sannhet
Hva har vi lært om sannhet gjennom åpenbaring?
For flere hundre år siden lot Gud Faderen noen av sine profeter få et fullkomment klart syn av hans enorme skaperverk gjennom Den hellige ånds øye. Han forklarte også hvorfor han hadde skapt dem: «For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.»3 Enok var en av disse profetene. Han så himmelens Gud gråte da han så at Satans makt og innflytelse hadde vendt mange på jorden til ugudelighet.
Enok erklærte:
«Hvordan har det seg at du kan gråte, du som er hellig og er fra all evighet til all evighet?
Og var det mulig for mennesket å telle … [de] millioner av jordkloder som denne — ville det ikke utgjøre en begynnelse av dine skapelsers tall, og dine forheng er fremdeles strukket ut, og likevel er du … rettferdig, du er barmhjertig og vennlig evindelig.
… Og intet annet enn fred, rettferdighet og sannhet er din trones bolig, og barmhjertighet går frem for ditt åsyn og har ingen ende, hvordan har det seg at du kan gråte?
Herren sa til Enok: Se disse dine brødre, de er mine egne henders verk, og jeg ga dem deres kunnskap, … og … ga … mennesket dets handlefrihet.
Og til dine brødre har jeg … gitt bud at de skulle elske hverandre og at de skulle velge meg, deres Fader, men se, de er uten naturlig kjærlighet, og de hater sitt eget blod.»4
Gud Faderen sa til Moses:
«Verdener uten tall har jeg skapt, og jeg skapte også dem i min egen hensikt, og ved Sønnen, som er min Enbårne…
… Det er mange verdener … og utallige er de for mennesket, men for meg er alle ting talte, for de er mine og jeg kjenner dem.»5
Kunnskap om sannhet er av liten verdi om vi ikke anvender den til å ta korrekte avgjørelser. Tenk dere et øyeblikk en mann, kraftig overvektig, som nærmer seg disken hos en baker. Han tenker: Legen sa du ikke måtte spise mer av det. Det er ikke bra for deg. Det gir bare et øyeblikks tilfredsstillelse. Du vil føle deg uvel hele resten av dagen. Du har bestemt deg for å ikke spise mer av det. Men så hører han seg selv si: «Jeg tar to stykker mandelkringle og et par av de smultringene med sjokolade. Én gang til kan ikke skade. Jeg gjør det bare én gang til, og dette blir siste gang.»
Tro og karakter
Prosessen med å avdekke sannhet nødvendiggjør noen ganger en mektig innsats, blandet med en dyp tro på vår Fader og hans herliggjorte Sønn. Guds hensikt var at det skulle være slik, så det kunne forme deres karakter. En verdig karakter vil styrke deres evne til å reagere med lydighet på Åndens veiledning når dere skal ta viktige avgjørelser. Rettskaffen karakter er det dere er i ferd med å utvikle dere til. Det er viktigere enn det dere eier, enn det dere har lært eller hvilke mål dere har nådd. Den gjør at man kan stole på dere. Rettskaffen karakter danner grunnlaget for åndelig styrke. Den gjør dere i stand til i prøvelsens stund å treffe vanskelige, ytterst viktige beslutninger på riktig måte, selv når de synes overveldende.
Jeg vitner om at hverken Satan eller noen annen makt kan svekke eller ødelegge deres tiltagende karakter. Bare dere selv kan gjøre det ved ulydighet.
Forstå og anvend dette avgjørende prinsipp i deres liv: Dere utøver tro og bygger karakter. Befestet karakter øker deres evne til å utøve større tro. Derved vokser deres selvtillit når det gjelder å ta riktige avgjørelser. Slik fortsetter forsterkningssyklusen. Jo mer deres karakter blir styrket, jo mer vil dere være i stand til å utøve troens kraft, og dermed utvikle enda sterkere karakter.
Vår Fader og hans Sønn
Med dette enorme, som vi bare i ytterst liten grad kan begynne å forstå, og i alle fall ikke på noen måte forstå fullt ut, må vi være takknemlige for at denne Gud med ufattelige evner er vår Far. Han er en kjærlig, forståelsesfull, medfølende og tålmodig Far. Han skapte oss som sine barn. Han behandler oss som en elsket sønn eller datter. Han får oss til å føle oss elsket, verdsatt, verdifull og dyrebar for ham. Han har gitt oss barmhjertighetens plan6 og gjort oss i stand til, når vi er lydige, å ta riktige avgjørelser. Gjennom sin hellige Sønn har han gjort det mulig for oss å leve, vokse, utvikle oss og komme inn på veien som fører oss tilbake, så vi i evighet kan motta hans veiledning og innflytelse.
Jeg elsker min Fader i himmelen mer enn jeg er i stand til å uttrykke. I all ydmykhet bærer jeg høytidelig vitnesbyrd om at denne kreative Mester med uforlignelige evner er vår medfølende hellige Fader. Hans elskede Sønn la ned sitt liv i absolutt lydighet til sin Fader for å bryte dødens bånd og bli vår Herre, vår Forløser, vår Frelser. Selv om jeg ikke fullt ut forstår alle deres evner, forstår jeg noe av deres evne til sterkt å uttrykke sin kjærlighet. Ydmykt bærer jeg høytidelig vitnesbyrd om at De lever og elsker oss. I Jesu Kristi navn. Amen.