Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag
Det er nå vi må utføre våre Gud-gitte plikter overfor familien.
23. september 1995 presenterte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum et dokument for Kirken med tittelen «Familien – En erklæring til verden». Jeg siterer fra avsnittet hvor det står: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»1 Vi lever i en tid da dette rådet i sannhet er meget viktig. Mange foreldre innvender at de ikke har tid til sin familie. Dagens hektiske livsstil og overdrevent mye arbeid avleder foreldrenes oppmerksomhet fra det som er aller viktigst, nemlig å tilbringe tid sammen med sin egen familie.
Herren har sagt at enhver mann har ansvar for å forsørge sin familie,2 men det betyr ikke bare å fylle huset med mat og andre ting som trengs eller ønskes. Vi må også ha tid til å gi vår familie undervisning. Hva skulle vi undervise om?
Vår Fader har sagt at foreldre har ansvar for å undervise sine barn i evangeliet.3 Profeten Lehi hadde en god forståelse av sitt ansvar for å undervise sine barn. Nephi erklærte at han hadde blitt undervist «i all [sin] fars lærdom».4
Herren forklarte oss hvordan vi skulle ta oss av vår familie da han gjennom sine profeter sa følgende i erklæringen til verden: «Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og være lovlydige borgere hvor enn de bor.»5
Vi vet at Gud gjennom århundrer har lært oss hvordan vi skal beskytte og ta vare på vår familie. Samtidig vet og ser vi at den onde har angrepet familien. Det er nå vi må benytte alle disse læresetningene. Det er nå vi må utføre våre Gud-gitte plikter overfor familien.
President James E. Faust nevnte tre viktige ting vi kan gjøre for å beskytte og styrke vår familie:
-
Familiebønn. Foreldre må lære sine barn at de er Guds barn, og at de derfor trenger å be til ham daglig.
-
Familiens hjemmeaften. President Faust har sagt at familiens hjemmeaften er for oss alle, uansett hvilket stadium i livet vi befinner oss på. Mandagskvelder må være fri for alle andre aktiviteter som kan hindre oss i å komme sammen som familie.
-
Personlig og familiens skriftstudium. Vi må hjelpe våre barn å styrke sin tro og sitt vitnesbyrd gjennom denne grunnleggende vanen.6
Hvis vi følger president Fausts kloke råd, vil vi beskytte familien mot Satans angrep, så vel som styrke deres tro på og vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus.
I erklæringen om familien lærer vi også at: «Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere.»7
Det er i hjemmet familien lærer og anvender evangeliets prinsipper. Stor kjærlighet er nødvendig for å kunne undervise og veilede en familie. Kjærlige fedre og mødre vil lære sine barn å tilbe Gud i sitt hjem. Når en tilbedende innstilling gjennomsyrer hjemmet, vil denne innstilling videreføres i livet til hvert enkelt familiemedlem. Dette vil forberede dem til å gjøre ethvert nødvendig offer for å kunne vende tilbake til Guds nærhet og holde sammen som familie i all evighet.
Erklæringen om familien hjelper oss å forstå mye av den kjærlighet Frelseren viste til da han sa at vi må «elske hverandre».8 Han ga oss det ypperste eksempel på kjærlighet da han erklærte: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.»9 Han sonet senere for alle våre synder og ga til slutt sitt liv for oss alle.
Vi kan legge ned vårt liv for dem vi er glad i, ikke ved fysisk å dø for dem, men ved å leve for dem – å gi av vår tid, alltid være tilstede i deres liv, tjene dem, være høflige, hengivne og vise sann kjærlighet til vår familie og til alle mennesker, slik Frelseren forkynte.
Vi vet ikke hva som kan skje med oss i morgen, og det er derfor vi i dag må begynne å vise vår kjærlighet ved små handlinger som en klem, og ved å si «jeg er glad i deg» til vår ektefelle og våre barn og andre rundt oss.
Jeg leste nylig en tekst som forklarer hvor viktig det er å ikke utsette til i morgen det man kan gjøre i dag. I juli i år opplevde Brasil sin verste flyulykke noensinne. 199 mennesker omkom, blant dem passasjerer, mannskap og andre som var på ulykkesstedet. Teksten jeg nevner skal etter sigende ha blitt hengt på flyselskapets oppslagstavle av mannen til en av flyvertinnene som døde i ulykken. Den har tittelen «Hvis morgendagen aldri kommer», og bygger på et dikt av Norma Cornett Marek.
Om jeg visste dette var siste gang jeg så deg sove,
ville jeg holde deg tettere og bønnfalle Herren om å beskytte deg.
Hvis jeg visste dette var siste gang jeg så deg gå ut av døren,
ville jeg klemme og kysse deg, og rope deg inn igjen og klemme og kysse deg en gang til.
Om jeg visste dette var siste gang jeg ville høre din stemme i bønn,
ville jeg merke meg enhver gest, ethvert blikk, ethvert smil og alle dine ord,
slik at jeg kunne høre dem om og om igjen.
Om jeg visste dette var siste gang,
ville jeg bruke et ekstra minutt eller to på å si «Jeg elsker deg» istedenfor å anta at du allerede visste det.
Om jeg visste dette var vår siste gang, vårt siste øyeblikk,
ville jeg være ved din side og tilbringe dagen med deg, istedenfor å tenke:
«Andre muligheter vil komme, så jeg kan la denne dagen gå.»
Selvsagt kommer en dag til å revurdere ting,
og vi får en ny sjanse til å gjøre ting riktig.
Selvsagt kommer enda en dag hvor vi kan si: «Jeg elsker deg.»
Og selvsagt får vi flere muligheter til å si: «Kan jeg hjelpe deg med noe?»
Men i mitt tilfelle finnes det ingen flere!
Jeg har deg ikke lenger hos meg, og i dag er vår siste dag – vårt farvel.
Derfor vil jeg si hvor høyt jeg elsker deg,
og jeg håper du aldri glemmer det.
Morgendagen loves ingen, hverken ung eller gammel.
I dag kan det være din siste sjanse til å holde hånden til en du er glad i og vise alt du føler.
Hvis du venter på morgendagen, hvorfor ikke gjøre det i dag?
For hvis morgendagen aldri kommer, vil du resten av livet angre på
at du ikke har brukt litt ekstra tid på et smil, en samtale, en klem, et kyss,
fordi du var for opptatt til å gi den personen det som ble hans eller hennes siste ønske.
Hold derfor i dag tett den du elsker, dine venner, din familie, og hvisk dem i øret at du er glad i dem og ønsker dem nær deg.
Bruk din tid til å si:
«Jeg beklager,»
«Vær så snill,»
«Tilgi meg,»
«Takk,»
Eller til og med:
«Bare hyggelig,»
«Det går bra,»
For hvis morgendagen aldri kommer, behøver du ikke angre på dagen i dag.
Fortiden kommer ikke tilbake, og fremtiden vil kanskje aldri komme!10
La oss uttrykke vår kjærlighet til vår ektefelle, våre barn og våre brødre og søstre i dag. Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at Jesus er Kristus, vår Frelser og Forløser. Jeg vet at Joseph Smith er en Herrens profet, og at Gordon B. Hinckley er Guds levende profet på jorden i dag. I Jesu Kristi navn. Amen.