Sagt av Siste Dagers Hellige
Gud har en plan for deg!
I en lang tid har jeg hatt et håp om å få en tro. Mine foreldre er selv ikke troende, men det har vært viktig for dem at vi barna kunne velge selv angående religion. Jeg har alltid vært interessert i å finne sannheten og derfor vært søkende. Jeg hadde mange venner i ulike kirkesamfunn, og jeg ble invitert til å være med på aktiviteter. Det er noe jeg har satt stor pris på. Jeg har kjempestor respekt for andres tro, men jeg hadde også problemer med å finne meg i det som ble snakket om. Det hadde ført til at jeg til tider avviste å lete videre etter sannheten.
I august i fjor begynte jeg å studere sykepleie. Mye var nytt for meg og jeg hadde flyttet hjemmefra. En av de første kveldene ba jeg om å få hjelp til å forstå at Gud er der for meg. Jeg pleide på den tiden ikke å be, og jeg vet ikke lenger hva som fikk meg til å gjøre det, men jeg husket de sterke følelsene jeg hadde i den bønnen. Et par dager senere var jeg på en kveldsvakt, og noen kollegaer ba meg om å kjøre forsiktig hjem. Det begynte å være noe mørkere enn det vanligvis hadde vært de siste ukene. Jeg er nøye med å holde trafikkregler, og tok det som en selvfølge å kjøre forsiktig. Det var ikke lenge etterpå at jeg kolliderte med en elg på E18. Jeg var bevisst under hele hendelsen og klarte å beholde roen. Jeg hadde ingen alvorlige skader og kom ut av det med et par skrammer og måtte til sammen sy sju sting. Bilen min ble totalskadet, og jeg fikk høre fra blant andre bilberger og helsepersonell at dette er en ulykke folk dør av. Det gikk opp for meg at jeg fikk svar på min bønn, at Gud er der.
Etter ulykken hadde jeg mange spørsmål. Hvorfor akkurat meg? Hvilken plan er det Gud har for meg? Jeg ble mer bevisst på at Gud fantes og ville vite mer. Akkurat som i Alma 32 fikk jeg mitt frø, men jeg hadde ikke ressursene til å stelle og pleie det. Jeg visste bare ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det var lite hjelp i at korona førte til mange begrensninger og jeg følte jeg var alene med alt jeg hadde av spørsmål.
Jeg beholdt håpet mitt om å få svar. I april tok Eldste Olson kontakt med meg og lurte på om jeg hadde lyst å lære mer om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det var jeg åpen for. Jeg kjente til Kirken litt fra før gjennom en god venninne. Hun er medlem, og jeg var derfor litt kjent og ville gjerne vite mer.
Jeg tok imot Mormons bok dagen jeg møtte Eldste Olson og Eldste Williams. Eldste Olson fortalte meg at denne boken vil forandre mitt liv, og det viste seg å stemme.
For å bli bedre kjent med Skriftene, og for å få svar ble jeg utfordret til å lese “21 dagers-utfordringen.” Mens jeg leste i utfordringen, fikk jeg svar på spørsmålene jeg hadde tidligere i livet mitt. Samtidig fikk jeg en enorm glede jeg aldri hadde kjent før. Alle leksjoner ga mening, og jeg hadde få spørsmål etter leksjonene. I møte med andre medlemmer, kjente jeg på en enorm nestekjærlighet. Jeg ville lære å kunne gi det samme tilbake til mine medmennesker. Med alt det åndelige jeg fikk oppleve i løpet av noen få uker, fortalte jeg misjonærene at jeg kunne tenke meg å bli døpt. Min tro ble mye sterkere på så kort tid at dette bare føltes riktig.
Jeg ble døpt 19. juni. Det tok meg mindre enn en måned å komme til denne avgjørelsen. Dåpen og det å motta Den hellige ånd har vært den største gaven i livet mitt. Det er nå jeg må jobbe for å ivareta denne gaven. Jeg har fortsatt mye å lære, men jeg vet at jeg har landet på rett plass. Jeg har tatt på meg Jesu Kristi navn, og vil leve opp til det så godt jeg kan klare å gjøre. Vår himmelske Far har vist meg veien til ham. Han har hatt mye tålmodighet med meg, men jeg er så ubeskrivelig takknemlig for det.