Hvordan styrker Mormons bok min tro og mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus?
Da jeg var 20 år gammel, og ganske eventyrlysten, reiste jeg til USA for å være au pair. Jeg skulle bo hos en familie i Scottsdale, Arizona og passe en liten gutt på 3 måneder. Jeg ble tatt godt imot av familien. Det var selvfølgelig en del ting som var annerledes og nytt, men jeg fant meg fort til rette.
En ting som var en stor forandring for meg var at evangeliet ikke var en del av denne familiens liv. Jeg har selv vokst opp i et hjem hvor vi hadde hjemmeaften hver mandag, vi holdt familiebønn, gikk i kirken sammen og leste i Skriftene. Plutselig måtte jeg stå på helt egne ben når det gjaldt åndelighet i livet mitt. Jeg følte ganske snart at min “sjel hungret” etter åndelighet, som Enos beskriver i Mormons bok. Det var ikke nok bare å gå i kirken på søndag.
Jeg bestemte meg for å lese i Mormons bok hver dag. Jeg hadde en tro på evangeliet, men hadde ikke hatt noen “store” opplevelser med blant annet skriftstudium. Men jeg følte som sagt et enormt behov for å ha mer åndelighet i hverdagen, og hadde tro på det Joseph Smith sa, som står skrevet på tittelsiden av boken: “Mormons bok [er] den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og et menneske [vil] komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.”
Jeg begynte som så mange ganger før i 1. Nephi, men denne gangen var jeg fast bestemt på at jeg skulle komme meg forbi Jesaja-kapitlene i 2. Nephi og lese HELE Mormons bok fra begynnelse til slutt.
En dag leste jeg om Abinadi i Mosiahs bok. Abinadi var en Herrens profet som ble sendt til kong Noahs folk for å advare dem om at dersom de ikke omvendte seg, ville lamanittene ta dem til slaver. Folket ble rasende på ham og forsøkte å ta hans liv, men Herren beskyttet ham.
Kong Noah, som var en ugudelig mann, fikk høre om dette og ble også rasende. Han befalte at Abiniadi skulle bringes til ham så han kunne drepe ham. Etter noen år fikk de tak i Abinadi som ble bragt til kong Noah. I Mosiah 12:19 leser vi at kongen og prestene “begynte å spørre ham ut så de kunne sette ham fast så de derved kunne få noe å anklage ham for.”
Abinadi fortsatte å be dem omvende seg, og til slutt ga kong Noah ordre om at han skulle drepes. Abinadis respons var:
“Rør meg ikke, for Gud skal slå dere hvis dere legger hånd på meg, for jeg har ikke fremført det budskap Herren sendte meg for å fremføre, heller ikke har jeg fortalt dere det som dere ba meg om å fortelle. Derfor vil ikke Gud tillate at jeg skal bli drept på dette tidspunkt.
Men jeg må utføre de befalinger som Gud har befalt meg, og fordi jeg har fortalt dere sannheten, er dere sinte på meg. Og videre, fordi jeg har talt Guds ord, har dere stemplet meg som gal.” (Mosiah 13:3-4)
Kong Noahs folk våget ikke legge hånd på ham, og Abinadi fortsatte å tale med kraft og myndighet fra Gud. Han talte til dem om deres ugudelighet og om Guds bud. Han bar et mektig vitnesbyrd om Kristus og hans forsoning. Da han var ferdig å snakke til dem, kastet kong Noah ham i fengsel. Etter tre dager ble han igjen bragt til kongen. Han ba Abinadi ta tilbake det han tidligere hadde sagt ellers ville han bli drept. I Mosiah 17:9-10 leser vi:
“Da sa Abinadi til ham: Jeg sier deg at jeg vil ikke tilbakekalle de ord jeg har talt til deg om dette folk, for de er sanne. Og for at dere kan vite at de er sanne, har jeg selv overgitt meg i deres hender.
Ja, og jeg vil lide endog til døden, og jeg vil ikke tilbakekalle mine ord, og de skal stå som et vitnesbyrd mot dere. Og hvis dere slår meg i hjel, vil dere utgyte uskyldig blod, og dette skal også stå som et vitnesbyrd mot dere på den siste dag.”
Denne historien gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg husker jeg følte en enorm respekt og beundring for Abinadi og hans urokkelige og kraftige vitnesbyrd om Kristus. Og han vek ikke fra det selv om han ble truet på livet. Jeg husker jeg tenkte at jeg også ville ha et slikt urokkelig vitnesbyrd om Kristus. At uansett hva jeg møtte i livet, så ville jeg alltid holde fast i min tro på Kristus og hans forsoning.
Da jeg fikk oppdraget mitt for i dag, som er: “Hvordan styrker Mormons bok min tro og mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus” tenkte jeg umiddelbart på denne opplevelsen som motiverte meg til å ønske og utvikle min tro på Kristus.
Alma sier noe om nettopp dette å ha et ønske om å tro:
“Men se, hvis dere vil våkne opp og anstrenge deres evner, ja prøve mine ord og utøve tro i den minste grad, ja selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro, la dette ønske virke i dere inntil dere tror så mye at dere kan gi plass for en del av mine ord.” (Alma 32:27)
Videre sammenligner Alma ordet med et frø. Troens frø var sådd i mitt hjerte, og jeg opplevde det Alma beskriver i vers 28:
“…hvis det er et ekte frø, eller et godt frø… vil det begynne å svulme i deres bryst, og når dere føler denne svulmende bevegelse, vil dere begynne å si til dere selv: Dette må nødvendigvis være et godt frø – eller ordet må være godt – for det begynner å utvide min sjel, ja det begynner å opplyse min forstand, ja, jeg begynner å fryde meg over det.”
For at troens frø som var sådd i mitt hjerte skulle kunne vokse og bli sterk, måtte jeg altså gjøre som Alma forklarte: jeg måtte “våkne opp og anstrenge [mine] evner” og “prøve [Hans] ord”. Jeg måtte altså selv gjøre noe!
På generalkonferansen i april holdt president Russell M. Nelson en tale om nettopp dette. Han ga oss 5 forslag som kan hjelpe oss å utvikle tro på og tillit til Jesus Kristus:
-
Studer
-
Velg å ha tro på Jesus Kristus
-
Handle i tro
-
Delta verdig i hellige ordinanser
-
Spør din himmelske Fader, i Jesu Kristi navn, om hjelp
1. Studer
For at min tro på Kristus skulle kunne vokse, var det viktig for meg å bli kjent med ham. Mormons bok er “enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus.” Ved å lese Mormons bok har jeg blitt bedre kjent med ham. Jeg har blant annet lest om Kristi sanne etterfølgere som viste Kristus lignende egenskaper.
Etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med Frelseren, har jeg utviklet større kjærlighet til ham. Jeg har fått et sterkere ønske om å følge ham.
I Mormons bok lærer vi om Herrens bud og om hva vi må gjøre for å komme tilbake til Gud. Vi lærer om hvorfor han har gitt oss budene og om hvordan vi blir velsignet når vi følger dem. Vi lærer også om at Kristus har gjort det mulig for oss å omvende oss når vi kommer til kort og velger feil, og det gjør vi jo alle. Hans løfte er at når vi omvender oss og kommer til ham, vil vi bli tilgitt. For et fantastisk løfte dette er!
Det som er så unikt med Mormons bok er at man kan lese den om og om igjen og fremdeles oppdage nye svar og sannheter. Det er forskjellige deler som har gjort inntrykk på meg i ulike situasjoner og omstendigheter i livet.
I 1995 reiste jeg på misjon til England, og jeg husker godt at jeg syntes nesten alt i Mormons bok handlet om misjonærarbeid! Jeg ble stor fan av Alma den yngre og Mosiahs sønner. Ved å studere deres ord og opplevelser fikk jeg en forståelse for viktigheten av å dele evangeliet med andre samtidig som jeg lærte mye om hvordan å være en god misjonær. Jeg fikk oppleve den gleden som kommer når man tjener andre, og jeg fikk en mye større forståelse av hvor mye Herren elsker alle sine barn.
2. Velg å ha tro på Jesus Kristus
President Nelson sier: “Hvis du er i tvil om Gud Faderen og hans elskede Sønn eller om gjenopprettelsen er virkelig eller om Joseph Smiths guddommelige kall som profet er ekte, velg å tro og hold deg trofast. Still dine spørsmål til Herren og til andre trofaste kilder. Studer med et ønske om å tro istedenfor med et håp om at du kan finne en feil i stoffet om en profets liv eller en uoverensstemmelse i Skriftene. Slutt å øke din tvil ved å øve på den sammen med andre tvilere. La Herren lede deg på din reise av åndelige oppdagelser.”
3. Handle i tro
President Nelson sa det så fint: “Motta mer tro ved å gjøre noe som krever mer tro.”
I august 2005 oppfordret Kirkens daværende profet Gordon B. Hinckley oss til å lese Mormons bok før året var omme, altså i løpet av 4 måneder. Livet var veldig travelt på den tiden som småbarnsmor i full jobb, med tidkrevende kall i Kirken og med en mann som var mye borte hjemmefra pga. jobb, men jeg bestemte meg likevel for å følge profeten. Jeg fikk virkelig oppleve sannheten av løftet president Hinckley ga til dem som ville følge oppfordringen.
Han sa: “Jeg lover dere at dersom hver enkelt vil følge dette enkle programmet [å lese Mormons bok innen utgangen av året], uansett hvor mange ganger dere tidligere kan ha lest Mormons bok, vil en større grad av Herrens ånd få innpass i deres liv og i deres hjem, og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever.”
Gjennom disse 4 månedene jeg leste i Mormons bok opplevde jeg en ny iver for å lese boken, og som et resultat følte jeg meg mye nærmere Herren. Jeg følte en større ro selv om livet fremdeles var like travelt. Jeg følte virkelig at Herren utøste sin Ånd over meg og mitt hjem!
4. Delta verdig i hellige ordinanser
I veiledning til Skriftene står det at “ordinanser er hellige ritualer og seremonier. Ordinansene består av handlinger som har åndelig betydning. Ordinanser kan også være Guds lover og bud.”
Nadverden er et eksempel på en hellig ordinans. Hver søndag har vi mulighet til å fornye vår dåpspakt ved å ta del i nadverden.
Eldste Taniela B. Wakolo har sagt: “Nadverden er en ordinans som hjelper oss å holde oss på stien, og verdig deltagelse er et tegn på at vi holder paktene som er knyttet til alle de andre ordinansene.”
5. Spør din himmelske Fader, i Jesu Kristi navn, om hjelp
President Nelson sa: “Herren krever ikke fullkommen tro for at vi skal ha tilgang til hans fullkomne kraft. Men han ber oss om å ha tro…. Gjennom din tro vil Jesus Kristus øke din evne til å flytte fjellene i ditt liv, selv om dine personlige utfordringer kan virke like store som Mount Everest.”
Vi har alle fjell vi skulle ønske vi kunne flytte i våre liv. Mormons bok lærer oss om hvordan man kan komme seg gjennom de utfordringer vi møter i livet ved å holde seg nær til Herren og stole på ham. Jeg har selv hentet mye styrke fra Mormons bok når livet ikke har gått på skinner.
I april i fjor endret livet seg drastisk for meg og mine to døtre da min mann, Link, døde av hjertestans, 46 år gammel. Rundt denne tiden var vi kommet til Mosiahs bok i Kom følg med meg-programmet. Vi leste om Alma og hans folk som opplevde store lidelser i trelldom. De hadde blitt fortalt at dersom de ba til Gud, ville de bli drept. I Mosiah 24:12-16 leser vi:
“Og Alma og hans folk oppløftet ikke sin røst til Herren sin Gud, men åpnet sine hjerter for ham, og han kjente deres hjerters tanker.
Og det skjedde at Herrens røst kom til dem i deres lidelser og sa: Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom. Og jeg vil også lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen, ja, når dere er i trelldom, og dette vil jeg gjøre så dere heretter kan stå som vitner for meg og så dere med sikkerhet kan vite at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser.
Og nå skjedde det at de byrder som var lagt på Alma og hans brødre, ble gjort lette. Ja, Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet.
Og det skjedde at deres tro og tålmodighet var så stor at Herrens røst kom til dem igjen og sa: Vær ved godt mot, for i morgen vil jeg fri dere ut av trelldom.”
Mitt vitnesbyrd om bønn har blitt enda sterkere i tiden etter at Link døde. Jeg har opplevd at Herren har styrket meg, på samme måte som han gjorde med Alma og hans folk, så jeg kunne bære mine byrder med letthet. Selv om jeg følte sorg, frykt, sjokk, savn, ensomhet og mange andre følelser som er vanskelig å beskrive, kjente jeg likevel en enorm følelse av fred og takknemlighet. Jeg følte virkelig det Nephi beskriver i 2. Nephi 1:15, at jeg var “omfavnet i Herrens kjærlighets armer.” Mange ganger har jeg til og med følt det som om han har løftet meg opp fra det som var vondt og vanskelig og båret meg gjennom det. Jeg vet at han er der for oss og vil hjelpe oss når vi henvender oss til ham i bønn.
Jeg føler stor takknemlighet for min kunnskap om og tro på frelsesplanen. Jeg har følt en så sterk overbevisning om at vår ånd virkelig lever videre etter at vi dør. Jeg har funnet stor trøst i det Alma lærer oss i Alma 40:11-12 om sjelens tilstand etter døden:
“Med hensyn til sjelens tilstand mellom døden og oppstandelsen, se, det er blitt kunngjort meg av en engel at alle menneskers ånder, så snart de har forlatt dette dødelige legeme, ja alle menneskers ånder, enten de er gode eller onde, blir tatt hjem til den Gud som ga dem liv.
Og da skal det skje at deres ånder som er rettferdige, blir ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis, en hvilens tilstand, en fredens tilstand hvor de skal hvile fra alle sine vanskeligheter og fra all bekymring og sorg.”
Jeg vet at Link har det bra der han er nå. Han er ikke lenger plaget av jordelivets vanskeligheter og utfordringer. Troen på at vi skal se Link igjen en dag fyller meg med håp og fred. Jeg føler stor kjærlighet og takknemlighet for Jesus Kristus som har gjort det mulig for oss å en dag oppstå og være sammen med dem vi er glad i i all evighet.
Grunnvollen i mitt vitnesbyrd som jeg i stor grad begynte å bygge da jeg var i Scottsdale, Arizona for snart 30 år siden, har vært en velsignelse for meg i mitt liv. Jeg har erfart at min tro vokser når jeg studerer, velger å tro på Jesus Kristus, handler i tro, deltar verdig i hellige ordinanser og spør vår himmelske Fader, i Jesu Kristi navn, om hjelp.