Axel og Desiree Bjerkøe
Jeg, Axel, er født og oppvokst i Oslo. Etter endt artium på videregående reiste jeg til USA og BYU. Etter et par år ble utdannelsen satt på vent på grunn av militærtjeneste. Jeg ble utkalt i USA og Norge samtidig, men fikk lov av US Army å velge. Jeg reiste hjem og tilbrakte 2 år i Luftforsvaret, stasjonert på NIKE batteriet i Asker. Etter militærtjenesten reiste jeg tilbake til USA, hvor jeg i 1973 møtte Desiree.
Desiree er født i Monterey, California. Hennes far var i militæret, så hun er oppvokst i flere stater i USA, inntil hennes foreldre slo seg ned i Midvale, Utah. De var begge i utgangspunktet fra Nephi og Levan, Utah. De kjøpte en restaurant i Provo, Utah, hvor jeg møtte Desiree. Hun var 17 år gammel da, og arbeidet som servitør i foreldrenes restaurant. Jeg visste med en gang jeg så henne at hun var min utvalgte. Desiree og jeg giftet oss i 1974 i Las Vegas, Nevada, USA, 9 måneder etter at vi møttes. Jeg var på dette tidspunkt ikke aktiv i Kirken, og Desiree var ikke medlem. Vi bodde i Provo, hvor både Ingrid og Bjørn ble født.
Jeg har arbeidet i transportbransjen hele livet, og Desiree har vært i salg. Ønsker man å klatre oppover i hierarkiet i transportbransjen i USA så må man være klar til å akseptere at man må flytte. Etter 3 år i Provo flyttet vi til Scottsdale, Arizona. Det var her Desiree valgte å undersøke Kirken. Svanger med Heidi begynte hun å delta på Primær med Ingrid og Bjørn. Etter flere måneder med gransking og studier ble hun døpt. Selv om jeg ikke var aktiv, støttet jeg hennes valg. Neste stoppested for oss var Tucson, Arizona - etter 3 år i Phoenix (Scottsdale). Jeg var fremdeles ikke aktiv, men som i både Provo og Scottsdale, var vi velsignet med enestående hjemmelærere, så jeg var aldri negativ. Jeg tok nok en forfremmelse, og fra Tucson, Arizona gikk ferden til Los Angeles, California. Det var her jeg tok et veloverveid valg om retur til full aktivitet i Kirken. Jeg ønsket også at mine barn skulle ha anledning til å se hvor deres far var fra, så i 1986 tok jeg hele min familie og flyttet tilbake til Norge. De neste 20 årene er av de beste vi har hatt. Vi ble beseglet i Stockholm tempel, og vi tjente i alle kall Herren kalte oss til. 3 av våre barn har tjent Herren på misjon, og blitt gift i tempelet.
Da barna våre var ferdig med artium og misjon, endte de alle opp tilbake i USA, hvor de fant sine ektefeller og forble. Etter som barnebarna kom var det naturlig for Desiree og meg å reise tilbake til USA for å være nærmere vår familie. Det var for 17 år siden.
I flere år har vi ved flere anledninger snakket om å reise på misjon. Vi har alltid ønsket å vise vår takknemlighet til vår himmelske Fader for alle de velsignelser vi har mottatt opp gjennom årene. Uten hans uendelige kjærlighet, og Kristi offer for oss, ville vi ikke hatt muligheten til evig liv med dem. Nå er det opp til oss å leve vårt liv slik at vi fortjener alle de velsignelsene vi allerede har mottatt, og de som venter på oss i fremtiden. En ettermiddag i det celestiale rommet i tempelet i Fort Collins, Colorado, ble det gjort klart for meg at vi skulle reise på misjon. Jeg vendte meg til Desiree og fortalte henne at vi skulle reise. Hun strålte som en sol, for hun hadde visst det lenge. Hun bare ventet på at jeg skulle få den samme åpenbaringen som henne. Vi begynte våre forberedelser med en gang, og stort sett gikk alt knirkefritt. Familien har støttet oss uten forbehold, og da vi sendte inn papirene lå det nok i kortene at vi ville bli sendt til Norge. Det tok bare litt over en uke før vi fikk vårt kall, tilbake til Norge! 30. januar 2023 møtte vi opp på MTC i Provo, og 14. februar landet vi på Gardermoen.
Her i Norge har vi blitt sendt til Trondheim som MLS (member, leader support) misjonærer. Vi jobber med de yngre misjonærene, såvel som med biskopen og resten av lederskapet i menigheten. Desiree er kalt som rådgiver i hjelpeforeningen i tillegg, så dagene flyr. Vi startet vårt eget prosjekt kalt “Finn mine får”, som går ut på å besøke ethvert medlem av menigheten. All informasjon gir vi videre til lederskapet i menigheten. Hittil har vi vært i kontakt med over 150 medlemmer, og funnet mengdevis av informasjon. Flere såkalte mindre aktive medlemmer er interessert i å delta mer aktivt igjen, og vi har funnet flere muligheter for undervisning av folk som er interessert i å vite mer om Kirken.
Vi er utrolig takknemlige for muligheten til å tjene Herren. Hver dag takker vi Herren for hans kjærlighet til oss, for Kristi forsoning og for muligheten han har gitt oss til å tjene. Uansett hvor han sender oss vil vi yte vårt beste.