“Leksjon 5 Klassens forberedelsesmateriell: Mormons boks fremkomst”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 5 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 5 Klassen forberedelsesmateriell
Mormons boks fremkomst
Før Moroni gjemte nephittenes opptegnelse, profeterte han om dens fremkomst i de siste dager: “Ingen har makt til å bringe det frem i lyset uten at det skjer ved Guds hjelp” (Mormon 8:15). Overvei hvorfor vår himmelske Fader ville velge en ung, uskolert bondegutt til å oversette og utgi en av de mest innflytelsesrike bøkene i vår tid.
Del 1
Hvordan frembragte Joseph Smith Mormons bok ved Guds kraft?
Flere mirakuløse hendelser fant sted som en del av Mormons boks fremkomst, som viser at den ble oversatt ved Guds kraft (se Saints [Hellige]: Den historiske skildringen om Jesu Kristi Kirke i de siste dager, bind 1, Sannhetens banner, 1815–1846 [2018], 21–30, 39–64).
En engel betjente Joseph Smith og fortalte ham om den gamle opptegnelsen.
Om kvelden den 21. september 1823 viste engelen Moroni seg for Joseph Smith og fortalte ham at Gud hadde et verk for ham å utføre (se Joseph Smith – Historie 1:33).
Studer som forberedelse til klassen
![The Angel Moroni Appears to Joseph Smith [Engelen Moroni viser seg for Joseph Smith], av Tom Lovell](http://www.churchofjesuschrist.org/bc/content/shared/content/images/gospel-library/manual/PD60008956/0001404salt3.jpg)
Joseph Smith oversatte boken til tross for at han var ung og hadde lite utdannelse.
Joseph Smith var 17 år gammel da engelen Moroni første gang besøkte ham og første gang han så gullplatene. Fra han var 18 til han var 21 år gammel besøkte Moroni ham en gang i året og ga ham “instruksjoner” (Joseph Smith – Historie 1:54). Som 21-åring fikk Joseph lov til å ta platene slik at de kunne bli oversatt. Da han var 22 år, oversatte han en del av platene, med Martin Harris som skriver. (Dette manuskriptet som besto av 116 sider, gikk så tapt og ble ikke oversatt på nytt.) Da han var 23 år gammel, fullførte Joseph resten av oversettelsen, med Oliver Cowdery og andre som skrivere.
Emma Smith, profeten Joseph Smiths kone, forklarte: “[På den tiden] kunne Joseph Smith … hverken skrive eller diktere et sammenhengende brev med velvalgte ord, og langt mindre diktere en bok som Mormons bok. Og selv om jeg deltok aktivt i det som foregikk og var tilstede under oversettelsen av platene … er det forunderlig for meg, “underlig og forunderlig”, i like stor grad som for alle andre … Min tro er at Mormons bok virkelig er av guddommelig opprinnelse – det er jeg ikke det minste i tvil om. (“Last Testimony of Sister Emma”, The Saints’ Herald, 1. okt. 1879, 290).
Joseph Smith fullførte oversettelsen på usedvanlig kort tid.
Det anslås at Joseph Smith fullførte oversettelsen på “65 eller færre arbeidsdager”, en bok “som inneholder 531 sider i sin nåværende utgave. Det blir gjennomsnittlig åtte sider om dagen. Overvei dette når du oversetter en bok, eller når du planlegger din egen lesning av Mormons bok” (Russell M. Nelson, “A Treasured Testament”, Ensign, juli 1993, 61–62).
Joseph Smith oversatte uten notater og uten å gjennomgå manuskriptet.
Emma beskrev oversettelsesprosessen for sin sønn, Joseph Smith III, kort tid før hun døde i 1879:
[Jeg] tror at Kirken har blitt opprettet ved guddommelig veiledning. Jeg har full tro på det …
[Joseph] hadde hverken manuskript eller bok å lese fra [mens han oversatte] …
Hvis han hadde hatt noe slikt, kunne han ikke ha holdt det skjult for meg …
Platene lå ofte på bordet uten noe forsøk på skjule dem, innpakket i en liten linduk som jeg hadde gitt ham for å ha rundt dem. Én gang kjente jeg på platene da de lå slik på bordet, og fulgte omrisset og formen. Det virket som om de var bøyelige som tykt papir, og de raslet med en metallisk [sic] lyd da kantene ble skjøvet på av tommelen, slik man noen ganger bruker tommelen på kantene av en bok …
Jeg er overbevist om at ingen kunne ha diktert det som var skrevet i manuskriptene, med mindre han var inspirert. For mens jeg var hans skriver, pleide din far å diktere for meg time etter time. Og når han kom tilbake etter måltider, eller etter avbrytelser, begynte han straks der hvor han hadde sluppet, uten hverken å se manuskriptet eller la noe bli opplest for seg. Det var helt vanlig at han gjorde det slik. Det er helt usannsynlig at en lærd mann kunne klare dette, og for en som var så uvitende og ulærd som det han var, var det rett og slett umulig. (Emma Smith, i “Last Testimony of Sister Emma”, The Saints’ Herald, 1. okt. 1879, 289–90)
Joseph Smith fikk redskaper som hjalp ham å oversette.
Joseph oversatte ikke Mormons bok på konvensjonelt vis. Han kunne ikke originalspråket på platene for deretter å oversette dette språket til engelsk. Han gjenga snarere teksten fra ett språk til et annet ved åpenbaring – ved “Guds gave og kraft” (Lære og pakter 135:3).
Joseph og skriverne hans skrev om to redskaper som ble benyttet til å oversette Mormons bok. Ett redskap, som i Mormons bok kalles “uttydere” (Mosiah 8:13), er bedre kjent for siste dagers hellige i dag som “urim og tummim” (Joseph Smith – Historie 1:35). Oliver Cowdery sa at ved å “se gjennom” urim og tummim, var Joseph “i stand til å lese på engelsk tegnene på forbedret egyptisk som var gravert på platene” (“Oversettelsen av Mormons”, Emner i evangeliet, topics.ChurchofJesusChrist.org).
Noen senere beretninger antyder at Joseph noen ganger brukte et annet redskap til å oversette Mormons bok. Dette redskapet var en liten oval stein som ble kalt en seerstein, som Joseph hadde funnet flere år før han fikk gullplatene. Disse beretningene viser at Joseph la enten uttyderne eller seersteinen i en hatt for å stenge ute lyset, noe som gjorde ham i stand til å se de ordene som kom til syne på redskapet. (Se “Oversettelsen av Mormons bok”, topics.ChurchofJesusChrist.org; se også Richard E. Turley jr., Robin S. Jensen og Mark Ashurst-McGee, “Seeren Joseph”, Liahona, okt. 2015, 10.)
Mer enn et år etter at Mormons bok ble utgitt, ble Joseph på et møte bedt om å gi noen detaljer om Mormons boks fremkomst. Ifølge møtereferatet sa han at “det ikke var meningen at han skulle fortelle verden om alle detaljer ved Mormons boks fremkomst”, og at “det ikke var hensiktsmessig for ham å fortelle disse tingene” (“Minutes, 25.–26. okt. 1831”, i Minute Book 2, 13, josephsmithpapers.org).
Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum forklarte:
Mange som leser Mormons bok, ønsker naturlig nok å vite mer om dens fremkomst, inkludert selve oversettelsesprosessen … Det vi vet om Mormons boks faktiske fremkomst, er tilstrekkelig. Men det er ikke altomfattende …
Kanskje detaljene i oversettelsesprosessen … er holdt tilbake fordi det er meningen at vi skal fordype oss i innholdet i boken istedenfor å bli altfor opptatt av prosessen vi mottok den ved. (Neal A. Maxwell, “By the Gift and Power of God”, Ensign, jan. 1997, 39, 41)
Overvei som forberedelse til klassen
Hvorfor tror du vi burde være mer opptatt av “innholdet i boken” enn “av prosessen vi mottok den ved”?
Del 2
Hvordan gir vitnesbyrdene til vitnene om Mormons bok ytterligere bevis på dens sannhet?
Under oversettelsen av Mormons bok fikk Joseph Smith og Oliver Cowdery vite at Herren ville vise platene til tre spesielle vitner (se Ether 5:2–4). Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris ble “inspirert og fikk et sterkt ønske om å være de tre spesielle vitner” (Lære og pakter 17, kapitteloverskriften).
I juni 1829 ble Oliver, David og Martin vist platene på mirakuløst vis. De vitnet om at “en Guds engel kom ned fra himmelen, at han hadde med seg platene, og at han la dem foran oss så vi kunne se og betrakte platene og det som var gravert på dem” (“De tre vitners vitnesbyrd”, Mormons bok).
Umiddelbart etter at de tre vitnene hadde hatt sin opplevelse med engelen, kom Joseph Smith tilbake til familien Whitmers hjem og utbrøt til sine foreldre: “Far, mor, dere aner ikke hvor glad jeg er. Herren har nå sørget for at platene er blitt vist til tre andre foruten meg selv. De har sett en engel som har vitnet for dem, og de vil bli nødt til å vitne om sannheten av det jeg har sagt, for nå vet de selv at jeg ikke prøver å forføre folket. Og jeg føler det som om jeg er blitt fratatt en byrde som var nesten for tung til at jeg kunne bære den, og det fryder min sjel at jeg ikke lenger skal være helt alene i verden.” (“Lucy Mack Smith, History, 1845”, 153–54, josephsmithpapers.org)
Senere viste Joseph platene til ytterligere åtte vitner. De erklærte at “[platene] berørte vi med våre hender, og vi så også graveringene på dem … og vet helt sikkert at [Joseph Smith] har de platene som vi har omtalt” (“De åtte vitners vitnesbyrd”, Mormons bok).
Til tross for meningsforskjeller med Joseph Smith som førte til at hvert av de tre vitner skilte lag med Kirken (Oliver] Cowdery og [Martin] Harris kom senere tilbake), fortsatte de å bekrefte sitt vitnesbyrd som vitner gjennom hele livet. Hvert av de åtte vitnene bekreftet på samme måte sitt vitnesbyrd om at de hadde gransket platene, selv om noen til slutt tok avstand fra Kirken. Den samlede vekten av deres mange uttalelser, gitt gjennom mange år, og på tross av deres endrede holdninger til Joseph Smith og Kirken, er et kraftfullt vitnesbyrd om at erklæringene deres i Mormons bok er pålitelige. (“Witnesses of the Book of Mormon”, Church History Topics, ChurchofJesusChrist.org)
Skriv ned tankene dine
Skriv om erfaringer du har hatt som har hjulpet deg å få vite at Mormons bok er sann. Du vil få anledning, hvis du ønsker det, til å bære ditt eget vitnesbyrd i klassen.