Kapittel 12
Tiende, en lov for vår beskyttelse og fremgang
“Tiendeloven er en av de viktigste som er åpenbart til mennesket… Ved å adlyde denne loven vil de hellige bli velsignet med velstand og fremgang.”
Fra Lorenzo Snows liv
Tidlig i mai 1899 følte president Lorenzo Snow seg tilskyndet til å besøke byen St. George og andre bosettinger i Syd-Utah. Han begynte raskt å organisere en gruppe, heriblant flere generalautoriteter, som kunne foreta den lange reisen sammen med ham.
Da president Snow arrangerte reisen, fortalte han ingen hvorfor de skulle reise – det visste han ikke selv. “Da vi reiste fra Salt Lake,” sa han senere, “visste vi ikke helt hvorfor vi skulle besøke disse sydlige bosettingene.”1 Men 17. mai, kort tid etter at de reisende ankom St. George, ble Herrens vilje “tydelig tilkjennegitt” for hans profet.2 Under et møte 18. mai 1899 erklærte president Snow:
“Det er Herrens ord til dere, mine brødre og søstre, at dere skulle innrette dere etter det som kreves av dere som et folk som har disse strålende utsikter til opphøyelse og herlighet. Hva er det? Det er noe som har blitt innprentet i dere fra tid til annen til dere kanskje har gått lei av å høre det… Herrens ord til dere er ikke noe nytt. Det er ganske enkelt følgende: TIDEN HAR NÅ KOMMET DA ENHVER SISTE-DAGERS-HELLIG SOM REGNER MED AT HAN ER FORBEREDT PÅ FREMTIDEN OG STÅR STØDIG PÅ DEN RETTE GRUNNVOLL, MÅ GJØRE HERRENS VILJE OG BETALE SIN HELE OG FULLE TIENDE. Dette er Herrens ord til dere, og det vil være Herrens ord til enhver bosetting i hele Sions land. Når jeg har forlatt dere og dere får tenkt over dette, vil dere selv innse at tiden har kommet da enhver skulle reise seg og betale sin fulle tiende. Herren har velsignet oss og hatt barmhjertighet med oss tidligere, men det kommer tider da Herren krever av oss at vi reiser oss og gjør det han har befalt og ikke utsetter det lenger. Det jeg sier til dere i denne Sions stav, vil jeg si til enhver stav i Sion som er organisert. Ingen mann eller kvinne som nå hører hva jeg sier, vil føle seg tilfreds dersom han eller hun ikke betaler full tiende.”3
I sine foregående 50 år som apostel hadde president Snow sjelden nevnt tiendeloven i sine taler. Dette forandret seg i St. George, Utah som en følge av den åpenbaringen han mottok. “Jeg har aldri fått en mer fullendt åpenbaring,” sa han senere, “enn [den åpenbaring] jeg mottok angående tiende.”4 Fra St. George reiste han og hans reisefeller fra by til by i Syd-Utah og på veien hjem til Salt Lake City, og holdt de 24 møter. President Snow holdt 26 taler. Hver gang han talte, rådet han de hellige til å adlyde tiendeloven.
Gruppen kom tilbake til Salt Lake City 27. mai. En avisjournalist skrev: “Presidenten virker sterkere og mer aktiv i dag enn da han forlot Salt Lake.” Etter en kommentar om at han hadde “taklet reisen usedvanlig bra”, sa den 85 år gamle profeten: “Ja, alle sier så… Reisen har gjort meg godt. Jeg har aldri følt meg bedre. Jeg føler at Herren styrker meg som følge av de helliges bønner.”5
I tillegg til å kommentere sitt eget velbefinnende, uttrykte han sine følelser angående de helliges tro og rettskaffenhet i Syd-Utah. Han sa at han og hans reisefeller hadde blitt mottatt “med de varmeste uttrykk for glede og takknemlighet”.6 Han sa at da han rådet de hellige til å adlyde tiendeloven, “kom Herrens ånd over folket, og de var overmåte glade, og i sitt hjerte besluttet de at de ville overholde dette prinsippet uten avvikelse og i dets rette ånd.”7 På spørsmål om folkets generelle tilstand, sa han: “De bor i komfortable hjem, de er særdeles velkledde og synes å ha rikelig av det gode jorden byr på, til å spise og drikke. I St. George stav lider medlemmene under alvorlig tørke, den alvorligste vi har opplevd i dette landet, men de har tro på at de snart vil få fuktighet.”8
29. og 30. mai holdt president Snow to taler om tiendeloven, først til lederne i Unge kvinners gjensidige utdannelsesforening og deretter til lederne i Unge menns gjensidige utdannelsesforening.9 Etter den andre talen presenterte eldste B. H. Roberts i De sytti følgende resolusjon, som fikk enstemmig støtte av alle som var tilstede: “Besluttet: At vi aksepterer læren om tiende slik den nå er fremlagt av president Snow, som Herrens aktuelle ord og vilje til oss, og vi aksepterer den av hele vårt hjerte. Vi vil selv overholde den, og vi vil gjøre alt som står i vår makt for å få andre siste-dagers-hellige til å gjøre det samme.”10 2. juli deltok alle generalautoritetene og representanter fra alle Kirkens staver og menigheter i en høytidelig forsamling i Salt Lake tempel, etter å ha fastet og bedt som forberedelse til møtet. Der sluttet de seg enstemmig til den samme resolusjonen.11 President Snow var selv trofast mot denne resolusjonen, og underviste i tiendeloven i mange staver og førte tilsyn med andre kirkelederes innsats i samme hensikt.
I månedene etter president Snows besøk til Syd-Utah fikk han høre om de siste-dagers-helliges fornyede entusiasme for å adlyde tiendeloven. Disse nyhetene ga ham “den største glede og tilfredsstillelse”,12 for han visste at gjennom vedvarende lydighet mot denne loven, ville “Den allmektiges velsignelser bli utøst over dette folk, og Kirken [ville] gå fremad med en kraft og i et tempo man aldri før hadde sett maken til”.13
President Snow hadde gjentatte ganger forsikret de hellige om at de ville bli velsignet individuelt, både timelig og åndelig, hvis de ville adlyde tiendeloven.14 Dette løftet ble delvis oppfylt i august 1899, da innbyggerne i St. George fikk midlertidig lindring for tørken. Deres tro ble belønnet med 744 millimeter regn, mer enn de hadde hatt i de 13 foregående månedene til sammen.15 President Snow hadde også lovet at lydighet mot tiendeloven ville bringe velsignelser til Kirken som helhet. Han var sikker på at de trofastes tiende ville gjøre Kirken i stand til å kvitte seg med sin gjeld, som for det meste skyldtes forfølgelse.16 Dette løftet ble oppfylt i 1906, fem år etter hans død. På generalkonferansen i april 1907 sa president Joseph F. Smith:
“Det har aldri vært en tid i Kirkens historie, tror jeg, hvor tiendeloven har blitt overholdt mer universelt og mer oppriktig enn den har blitt overholdt av de siste-dagers-hellige den senere tid. Folkets tiende i løpet av året 1906 har overgått tienden for noe annet år. Dette er en god indikasjon på at de siste-dagers-hellige gjør sin plikt, at de har tro på evangeliet, at de er villige til å holde Guds bud og at de etterlever loven kanskje mer trofast enn noen gang tidligere. Jeg har lyst til å si noe annet til dere, og jeg gjør det ved å gratulere dere, nemlig med at vi, ved Herrens velsignelse og de helliges trofasthet med hensyn til å betale tiende, har kunnet nedbetale vår obligasjonsgjeld. I dag skylder ikke Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige en eneste dollar som den ikke kan betale umiddelbart. Endelig er vi i den situasjon at vi kan gjøre opp for oss etter hvert. Vi trenger ikke låne lenger, og det vil vi ikke måtte gjøre hvis de siste-dagers-hellige fortsetter å etterleve sin religion og etterleve denne tiendeloven.”17 [Se forslag 1 på side 156.]
Lorenzo Snows læresetninger
Tiendeloven er lett å forstå og kan adlydes av alle.
Jeg ber dere innstendig i Herrens navn, og jeg ber om at enhver mann og kvinne og ethvert barn … må betale en tiendedel av sin inntekt i tiende.18
[Tiende] er ingen vanskelig lov… Hvis en mann mottar ti dollar, er hans tiende én dollar. Hvis han mottar 100, er hans tiende 10… Det er veldig lett å forstå.19
[Man kan spørre seg] Hvor mye av denne tienden skal jeg gi? Kan jeg ikke sette av en del av den til meg selv? Herren er veldig rik, og jeg tviler på om det gjør ham noe om jeg holder igjen litt til meg selv. Dermed holder man litt igjen til seg selv. Men det lille som blir holdt tilbake, vil plage denne mannen, dersom hans samvittighet er som de fleste siste-dagers-helliges samvittighet. Det vil plage ham mer eller mindre om dagen, og også når han tenker på det om kvelden. Han har ikke den lykke som det er hans privilegium å nyte – den forlater ham.20
En del av en tiende er overhodet ikke tiende, mer enn at det å senke bare en halv person ned i vannet skal utgjøre dåp.21
Det finnes ikke én mann eller kvinne som ikke kan betale en tiendedel av det han eller hun mottar.22
Brødre og søstre, vi ønsker at dere skal be angående dette… Istedenfor å ha slike lave tanker som noen har med hensyn til penger, skulle vi betale vår tiende… Det Herren krever av oss, er at vi betaler vår tiende nå. Og han forventer at enhver betaler sin tiende i tiden fremover. Vi vet hva en tiendedel er. La oss betale det til Herren. Da kan vi gå til biskopen med hevet hode og be ham om en anbefaling for å komme til templet.23
Jeg sier dere i Herren, Israels Guds navn, at hvis dere vil betale tiende fra nå av, vil Herren tilgi dere for at dere ikke har betalt den tidligere, og Den allmektiges velsignelser vil bli utøst over dette folk.24
Jeg ønsker at dette prinsippet skal være så innprentet i oss at vi aldri vil glemme det. Som jeg har sagt mer enn én gang, vet jeg at Herren vil tilgi de siste-dagers-hellige for deres tidligere forsømmelse når det gjelder å betale tiende, hvis de bare vil omvende seg og samvittighetsfullt betale tiende fra nå av.25 [Se forslag 2 på side 156.]
Når vi betaler tiende, bidrar vi til Kirkens arbeid.
Denne kirken kunne ikke ha kommet videre uten inntekt, og denne inntekten har Gud sørget for [gjennom tiendeloven]. Våre templer, hvor vi mottar de største velsignelser som noensinne er gitt dødelige mennesker, blir bygget ved hjelp av inntekter. Vi kunne aldri ha sendt … eldstene ut i verden for å forkynne evangeliet, slik vi nå gjør, med mindre det fantes inntekter til å gjøre det… Og så finnes det til enhver tid tusen andre ting som foregår, som det trengs midler til …
Dersom noen av de siste-dagers-hellige ikke hadde betalt tiende, ville våre fire templer her [i 1899] aldri ha blitt bygget, og Guds lover og bud med hensyn til opphøyelse og herlighet kunne aldri ha blitt overholdt. Det første handlingsprinsipp for de siste-dagers-hellige er å helliggjøre landet ved å holde denne tiendelov og sette seg i stand til å motta de ordinanser som henhører til våre dødes opphøyelse og herlighet.26 [Se forslag 3 på side 156.]
Herren vil velsigne oss både timelig og åndelig hvis vi adlyder tiendeloven.
Tiendeloven er en av de viktigste lover som er åpenbart til mennesket… Ved å adlyde denne loven vil de hellige bli velsignet med velstand og fremgang.27
Hvis vi vil holde denne loven, … vil landet bli helliggjort, og vi vil bli regnet som verdige til å motta Herrens velsignelser og få hjelp og støtte i våre økonomiske anliggender og i alt vi gjør, både timelig og åndelig.28
Denne kirkes timelige frelse … avhenger av lydighet mot denne lov.29
Det finnes fattigdom blant de siste-dagers-hellige, og den vil alltid finnes inntil vi i det minste adlyder tiendeloven.30
Jeg tror virkelig at hvis de siste-dagers-hellige vil rette seg etter denne loven, kan vi bli utfridd fra ethvert onde som måtte komme over oss.31
Her har vi en lov som er åpenbart spesielt for vår beskyttelse og sikkerhet, så vel som for vår fremgang på rettferdighetens og hellighetens vei, en lov ved hvilken det land vi bor på, kan bli helliggjort, en lov ved hvilken Sion kan bli bygget opp og grunnfestet for aldri mer å bli omstyrtet eller fjernet fra sitt sted av onde og ugudelige mennesker.32
Vi har templer, og vi mottar velsignelser som henhører til dem, de høyeste ordinanser som noensinne er forrettet for mennesker på jorden, på grunn av vår lydighet mot denne lov.33
Vi kan aldri bli forberedt til å se Guds ansikt før vi er påpasselige med hensyn til å betale tiende og andre forpliktelser.34
Jeg har talt tydelig, og det jeg har sagt med hensyn til tiende, kommer fra Herren. Hvis dere nå vil handle slik Herrens ånd tilskynder til, vil deres øyne bli åpnet.35 [Se forslag 4 på side 156.]
Foreldre og lærere har ansvar for å betale tiende, og dernest lære barna å gjøre det samme.
Lær [barn] å betale tiende mens de er små. Dere mødre, lær deres barn at når de får penger, skulle de betale en tiendedel av dem til Herren, uansett hvor lite det er. Lær dem å betale full tiende.36
Det er på sin plass at … funksjonærer og lærere [i Kirken] får denne lovens ånd i sitt hjerte og dypt i sin sjel, slik at de kan være fullt kvalifisert til å formidle den og til å innprente dens viktighet og hellighet i den oppvoksende generasjon. Det kreves av dere, mine brødre og søstre, at dere ikke bare adlyder loven selv, men at dere underviser andre i den, også den oppvoksende generasjon, … og i den grad dere er i stand til å motta den i den rette ånd, vil dere være i stand til å formidle den og undervise i den …
… Jeg krever det av dere, ikke bare at dere adlyder den, men at dere underviser de siste-dagers-helliges barn i den, at dere innprenter den i dem, slik at det kan sies når de vokser i alder og visdom, at de fikk lære den og at de adlød den fra sin ungdom av.37 [Se forslag 5 nedenunder.]
Forslag til studium og undervisning
Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.
-
Les beretningen om da president Snow mottok åpenbaringen om tiende (side 149–52). Tenk på hans villighet til å reise til St. George og folkets villighet til å adlyde tiendeloven. Hva kan vi lære av denne beretningen?
-
På hvilke måter er tiende “ingen vanskelig lov”? (Du finner noen eksempler på side 152–53.) Hvorfor tror du noen syns at tiendeloven er vanskelig å adlyde? Hvordan kan president Snows læresetninger hjelpe noen å få et vitnesbyrd om å betale tiende?
-
Studer den delen som begynner på side 153. Kan du nevne noen velsignelser du og dine kjære har mottatt gjennom de bygninger og programmer som finansieres av tiendemidler? Hvorfor er det et privilegium å betale tiende?
-
President Snow vitnet om at vi vil bli velsignet hvis vi adlyder tiendeloven (side 154–55). Kan du nevne noen velsignelser som du har mottatt på grunn av tiendeloven? som familiemedlemmer og venner har mottatt?
-
Tenk på president Snows råd til foreldre og lærere (side 155–56). Hvorfor tror du det er viktig at barn betaler sin tiende “uansett hvor lite det er”? Hvordan kan vi lære barn å betale tiende og offergaver?
Aktuelle skriftsteder: Malaki 3:8–10; L&p 64:23; 119:1–7