Kapittel 13

Hjelpeforeningen – Sann nestekjærlighet og ren religion

“Ingen institusjon har noensinne blitt grunnlagt med et edlere mål. Dens grunnvoll er sann nestekjærlighet, som er Kristi rene kjærlighet.”

Fra Lorenzo Snows liv

Sommeren 1901 organiserte Hjelpeforeningens generalpresidentskap en dag med aktiviteter for Hjelpeforenings-søstrene i Saltsjødalen. President Lorenzo Snow takket ja til en invitasjon om å delta og tale til gruppen. Han innledet sin tale med å si: “Jeg setter pris på det privilegium det er å få tilbringe en time eller to i deres selskap i ettermiddag, og jeg tenker dere alle koser dere i dag. Passende rekreasjon og fornøyelser er bra, og jeg er glad for å se dere søstre unne dere litt hvile og rekreasjon, for dere som arbeider så hardt dag etter dag i deres hjem og i Hjelpeforeningen, fortjener virkelig all den fornøyelse dere kan få.”

President Snow, hvis søster Eliza R. Snow hadde vært Hjelpeforeningens annen generalpresident, uttrykte takknemlighet for Hjelpeforeningens arbeid. Om Kirkens kvinner sa han: “Det er vanskelig å forestille seg hva vi skulle ha gjort, eller hvilke fremskritt Herrens arbeid ville ha gjort, uten dem.” For å nevne ett eksempel, snakket han om Kirkens misjonærprogram den gangen, hvor gifte menn ofte ble kalt til å reise på heltidsmisjon: “Når vi har vært bortreist på misjon i utlandet, har deres misjoner hjemme som regel ikke vært det grann mindre krevende enn våre, og midt oppe i prøvelser og savn har de utvist en tålmodighet, en tapperhet og en selvstendighet som i sannhet har vært inspirerende. Takk Gud for Kirkens kvinner! Det er slik jeg føler det i dag når jeg slutter meg til denne forsamling.”¹ [Se forslag 1 på side 163.]

Lorenzo Snows læresetninger

Hjelpeforeningens medlemmer viser sann nestekjærlighet og ren religion.

Hjelpeforeningen ble organisert … av profeten Joseph Smith under inspirasjon fra Herren… I dag anerkjennes den som en av de sterkeste krefter til det gode i Kirken …

Hjelpeforeningens misjon er å komme de nødlidende til unnsetning, hjelpe de syke og svake, gi mat til de fattige, kle de nakne og velsigne alle Guds sønner og døtre. Ingen institusjon har noensinne blitt grunnlagt med et edlere mål. Dens grunnvoll er sann nestekjærlighet, som er Kristi rene kjærlighet [se Moroni 7:47], og denne ånd har blitt tilkjennegitt i all den tjeneste Hjelpeforeningen har utført blant folket. Apostelen Jakob sa at ‘en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.” [Jakobs brev 1:27.] Vi aksepterer dette som sannhet, og Hjelpeforeningens medlemmer har virkelig vært eksempler på ren og usmittet religion, for de har hjulpet de lidende, de har lagt sine kjærlige armer omkring de farløse og enkene, og de har holdt seg uplettet av verden. Jeg kan vitne om at det ikke finnes renere og mer gudfryktige kvinner i verden enn de man finner i Hjelpeforeningen.² [Se forslag 2 på side 163.]

Hjelpeforenings-søstre samarbeider med prestedømsbærere om å fremme Guds rikes interesser.

Det har alltid gledet meg å se hvor trofast dere søstre i Hjelpeforeningen har støttet Herrens tjenere under alle omstendigheter. Dere har alltid stått ved prestedømmets side, rede til å styrke deres hender og til å gjøre deres del for å fremme Guds rikes interesser, og ettersom dere har deltatt i dette arbeidet, vil dere ganske sikkert få del i verkets triumf og i den opphøyelse og herlighet som Herren vil gi sine trofaste barn.

… Ingen klok biskop vil unnlate å verdsette det arbeid som Hjelpeforeningen gjør i hans menighet. Hva kunne vel en biskop gjort uten Hjelpeforeningen? Jeg vil si til alle Kirkens biskoper at dere må oppmuntre søstrene i Hjelpeforeningen og støtte dem i deres kjærlige og velvillige arbeid, og de vil være til velsignelse for dere og folket.³ [Se forslag 3 på side 163.]

Det er godt å ha Hjelpeforeningens innflytelse i ethvert hjem.

Jeg vil råde brødrene til å oppfordre sin hustru til å [delta i] foreningen… for det ville være godt om vi hadde denne organisasjonens innflytelse i ethvert hjem. Jeg ber dere, mine søstre, om å ha med dere denne innflytelsen hvor dere enn kommer på deres besøk til de siste-dagers-helliges hjem. Herren har tydelig vist dere hvordan deres forhold til ham er og hva som forventes av dere som hustruer og mødre. Forklar disse tingene for dem dere besøker, særlig de unge damene …

Dere, mine søstre, som medlemmer av Hjelpeforeningen og som mødre i Israel, skulle gjøre all deres innflytelse gjeldende … for rent moderskap og trofasthet mot ekteskapspakten.⁴ [Se forslag 4 på side 163–64.]

Etter hvert som Kirken vokser, vil Hjelpeforenings-søstre få større muligheter til å tjene.

Det er ikke nødvendig for meg å gå i detalj om hva Hjelpeforeningen har gjort tidligere. Dens fremragende arbeid er kjent over hele Sion og i mange deler av verden. La det være nok å si at den har vært tro mot sin misjon, og dens merittliste overgås ikke, om den i det hele tatt tangeres, av noen annen hjelpeorganisasjon. De siste-dagers-hellige er stolte av den og det den har oppnådd, og er takknemlige til vår himmelske Fader for at han inspirerte sin tjener profeten til å opprette en slik institusjon. Foreningens fremtid er svært løfterik. Etter hvert som Kirken vokser, vil dens nytteområde bli stadig større, og den vil bli en enda større kraft til det gode enn den hittil har vært. Hvis alle søstrene vil gi sin støtte til foreningen, vil den utrette et mektig verk og være til kontinuerlig velsignelse for Kirken. Det ville gledet meg å se de middelaldrende like interessert i denne institusjonen som de eldre, og hvis de utvikler en slik interesse, vil de oppleve at det styrker deres tro, gir dem et bredere perspektiv på livet og dets ansvarsoppgaver, og i vesentlig grad hjelpe dem videre på veien til fremgang og fullkommenhet.⁵

Siden de begynte sitt arbeid, har Gud velsignet [Kirkens kvinner], og jeg har fulgt deres fremgang med stor glede, fornøyelse og dyp interesse… De har lyktes i forbløffende grad, og det er fantastisk hvordan Gud har velsignet dem og utøst sin Ånd over dem. Det er nesten på sin plass å si at de har blitt som engler blant verdens innbyggere.⁶ [Se forslag 5 på side 164.]

Hjelpeforenings-søstre som stoler på Gud og tjener ham, vil bli velsignet i dette liv og i evigheten.

Det er dette vi ønsker at søstrene skal forstå – at de kan være til nytte innen sitt virkefelt og ikke bli motløse på grunn av vanskeligheter, men stole på Gud og se hen til ham. Da lover jeg at hans strålende velsignelser vil bli utøst over dere. Dette vil være deres erfaring… La meg gjenta, bli ikke motløse, men fortsett å gjøre godt, utøve tro og å benytte dere av enhver mulighet som byr seg til forbedring. Vi ønsker at dere bruker alle de talenter som Gud har gitt dere. Og så er det dette med hensyn til deres utsikter til å lykkes. Når man tar fatt på en vei som Herren har staket ut, og man har til hensikt å gjøre godt, kan man være sikker på å lykkes. Man er nøyaktig der Gud ønsker at man skal være, og da kan man med største berettigelse be Gud om hans velsignelse.⁷

Jeg føler for å si: Gud velsigne Hjelpeforeningens funksjonærer og medlemmer. Dere utfører en stor oppgave, og jeg vil be dere innstendig om ikke å bli trette av å gjøre godt [se L&p 64:33]. Vi sikter alle mot celestial herlighet, og storheten i det som ligger foran oss, kan ikke uttrykkes på menneskers språk. Hvis dere vil holde dere trofaste mot det verk dere er engasjert i, vil dere oppnå denne herlighet og for alltid kunne fryde dere i Guds og Lammets nærhet. Dette er verdt å anstrenge seg for. Det er verdt å ofre for, og velsignet er den mann eller den kvinne som er trofast og oppnår det. Gud velsigne dere alle.⁸ [Se forslag 6 på side 164.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

President Snow sa at det ville være vanskelig å forestille seg at Herrens verk kunne gå fremover uten Kirkens kvinner (side 159). På hvilke måter bidrar kvinner til Herrens verk i dag?
Grunn på president Snows ord om Hjelpeforeningens oppgave (side 160). Tenk på en gang da Hjelpeforenings-søstre utførte denne oppgaven ved å hjelpe deg eller din familie. Hvordan har slike handlinger påvirket ditt liv?
Gjennomgå den delen som begynner nederst på side 160. På hvilke måter fremmer Hjelpeforenings-søstre “Guds rikes interesser”? Hvilke eksempler har du sett på at Hjelpeforenings-søstre og prestedømsbærere samarbeider?
Grunn på president Snows henstilling til Hjelpeforenings-søstre om å bruke sin innflytelse “for rent moderskap og trofasthet mot ekteskapspakten” (side 161). Hvorfor er denne innflytelsen nødvendig i verden i dag? På hvilke måter kan Hjelpeforenings-søstre hjelpe unge kvinner å forberede seg til tempelekteskap og til å bli mødre?
President Snow sa: “Etter hvert som Kirken vokser, vil [Hjelpeforeningens] nytteområde bli stadig større, og den vil bli en enda større kraft til det gode enn den hittil har vært” (side 161). Hva kan Hjelpeforenings-søstre i dagens samfunn gjøre for å øke sin innflytelse til det gode?
Studer den delen som begynner på side 162. Grunn på hvordan du har blitt ledet til å være “der Gud ønsker at [du] skal være”. Hvordan har Gud hjulpet deg i dette?

Aktuelle skriftsteder: Jesaja 1:17; Matteus 25:34–40; Mosiah 4:26–27; Alma 1:29–30; Moroni 7:44–48

Hjelp til undervisningen: “Når du forbereder undervisningen, skulle du passe på å bruke forskjellige teknikker fra leksjon til leksjon. Det kan være å bruke noe så enkelt som en fargerik plakat eller veggplansje i én leksjon og en liste med spørsmål på tavlen i den neste” (Undervisning, intet større kall, 89).

Helt siden Kirkens første tid har Hjelpeforenings-søstre arbeidet sammen og styrket hverandre både timelig og åndelig.

“Hjelpeforeningens medlemmer har virkelig vært eksempler på ren og usmittet religion.”