Kapittel 24

Betraktninger over Jesu Kristi misjon

“Vi er alle avhengige av Jesus Kristus, av hans komme til verden for å åpne veien hvorved vi kan sikre oss fred, lykke og opphøyelse.”

Fra Lorenzo Snows liv

I oktober 1872 ga president Brigham Young sin førsterådgiver, president George A. Smith, i oppdrag å reise gjennom deler av Europa og Midtøsten. I et brev til president Smith sa president Young og hans annenrådgiver, president Daniel H. Wells: “Vi ønsker at du nøye observerer hvilke muligheter som nå finnes, eller hvor de kan skapes, til å introdusere evangeliet i de forskjellige land du kommer til å besøke.” Reisen skulle avsluttes i Det hellige land, hvor president Smith skulle “innvie landet til Herren”. President Young og president Wells skrev: “Vi ber om at du må bli beskyttet så du kan reise i fred og trygghet, at du må bli rikt velsignet med visdomsord og fri tale i alle dine samtaler om det hellige evangelium, slik at du kan fordrive fordommer og så rettferdighetens frø blant folket.”¹ President Smith hadde med seg en liten gruppe siste-dagers-hellige, heriblant eldste Lorenzo Snow, som da var medlem av De tolv apostlers quorum. Eldste Snows søster Eliza R. Snow, som var Hjelpeforeningens generalpresident på den tiden, var også med i gruppen.

Når eldste Snow reiste, skrev han ofte brev hvor han beskrev geografien, bygningene og innbyggernes skikker og omstendigheter. Men når han og hans ledsagere besøkte steder i Det hellige land, fikk brevene en annen tone. Hans tanker gikk til Guds Sønn, som hadde vært på de samme stedene mange hundre år tidligere. Han skrev for eksempel dette om sin opplevelse i februar 1873, da gruppen nærmet seg Jerusalem:

“Om en time … vil vi være i Jerusalem. Vi drar videre, og til slutt kommer vi opp på en anselig høyde hvor vi får se ‘Den hellige by’ Jerusalem. På høyre side ser vi Sions berg, Davids stad. På venstre side ser vi den imponerende, men tilsynelatende ufruktbare høyden Oljeberget, som en gang var vår Frelsers yndlingstilholdssted og det sted hans hellige føtter sist berørte før han steg opp til sin Faders nærhet. Disse interessante historiske hendelsene, med alle deres hellige assosiasjoner, inspirerer tanker og refleksjoner som er imponerende og høytidelige. Ja, der er Jerusalem! Der hvor Jesus levde og underviste og ble korsfestet, hvor han ropte ‘Det er fullbragt’, og bøyde sitt hode og døde! Sakte og tankefullt beveger vi oss ned åssiden … til vi kommer til byen.”²

Etter å ha vært ved elven Jordan, skrev eldste Snow: “Mens vi drakk av dens velsmakende og forfriskende vann og vasket oss i den hellige elven, gikk våre tanker og refleksjoner til vår barndom, da vi var vant til å lese i De hellige skrifter beskrivelser av de viktige begivenheter som fant sted her – israelittene som gikk over på tørr grunn etter at prestene gikk ut i vannet med den hellige ark på sine skuldre, profeten Elijah som delte vannet og gikk over på tørr grunn og ble ført opp til himmelen i en hvirvelvind fra sletten på den andre siden, og Elisa, som tok Elijahs kappe som var falt av ham, slo på vannet og sa: ‘Hvor er Herren, Elias’ Gud?’ og dermed delte Jordan for tredje gang. Det er imidlertid en annen begivenhet forbundet med dette stedet som er enda mer interessant – vår Frelsers dåp, som ble omtalt slik: ‘Johannes forkynte i Judeas ørken, og Jesus kom fra Galiliea til Jordan for å bli døpt av ham’ [se Matteus 3]. Og vi var på eller i nærheten av det sted hvor alle disse minneverdige begivenheter hadde funnet sted. Vi sto på bredden og stirret ned i gjelet og badet i den samme elv som hadde båret taust vitnesbyrd om disse opphøyde hendelsene.”³ [Se forslag 1 på side 268.]

Lorenzo Snows læresetninger

Jesus Kristus kom til verden for å gjøre Faderens vilje og åpne veien for vår fred, lykke og opphøyelse.

Dette evangelium har blitt introdusert for verden til forskjellige tider. Det var kjent av profetene. De forsto klart og tydelig at Jesus var det lam som var slaktet fra før verdens grunnvoll ble lagt [se Johannes’ åpenbaring 13:8; Moses 7:47], og at han, når tiden var inne, ville åpenbare seg for menneskenes barn, at han ville dø for deres synder og bli korsfestet for å gjennomføre frelsesplanen.⁴

Da Jesus lå i krybben som et hjelpeløst spedbarn, visste han ikke at han var Guds Sønn og at han tidligere hadde skapt jorden. Da Herodes’ ordre ble utstedt, visste han ingenting om den. Han hadde ikke makt til å redde seg selv, og [Josef og Maria] måtte ta ham med seg og [flykte] til Egypt for å spare ham for konsekvensene av denne ordren… Han vokste opp, og i løpet av hans utvikling ble det åpenbart for ham hvem han var og i hvilken hensikt han var kommet til verden. Den herlighet og kraft han var i besittelse av før han kom til verden, ble gjort kjent for ham.⁵

Da Jesus vandret omkring på jorden og utførte sin misjon, fortalte han folket at han ikke utførte de mirakler han utførte blant dem, ved sin egen kraft eller visdom, men at han var der for å gjøre Faderens vilje. Han kom ikke for å søke menneskers herlighet og ære, men for å søke sin Faders herlighet og ære, han som hadde sendt ham. Han sa: “Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!” [Johannes 5:43.]

Det eiendommelige ved hans misjon, og det som skilte den ut fra andre misjoner, var følgende: Han kom ikke for å søke menneskers herlighet og ære, men for å søke sin Faders herlighet og ære, og for å utføre sin Faders gjerning, han som hadde sendt ham. Her ligger hemmeligheten bak hans fremgang, og her ligger hemmeligheten bak alles fremgang som følger det samme prinsipp.⁶

Jesus Kristus, Guds Sønn, ble en gang satt i en stilling hvor det fordret den største anstrengelse å utføre det som var nødvendig for at millioner av Guds barn kunne bli frelst. Det fordret den største anstrengelse og besluttsomhet, og den måtte utøves før Guds Sønn kunne gjennomgå ildprøven, det offer som var nødvendig.⁷

Jesus, Guds Sønn, ble sendt til jorden for å gjøre det mulig for dere og meg å motta disse spesielle velsignelsene. Han måtte gjøre et stort offer. Det fordret all den styrke han hadde og all den tro han kunne mønstre, å gjennomføre det som Faderen krevde av ham… Han sviktet ikke, selv om prøvelsen var så hard at han svettet store bloddråper… Hans følelser må ha vært ubeskrivelige. Han forteller selv i kapittel 19 i Lære og pakter at hans lidelse var så stor at den fikk ham “til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake”. Likevel var han stadig tibøyelig til å si: “Fader, la ikke min vilje skje, bare din.” [Se L&p 19:15–19.]⁸

Vi er alle avhengige av Jesus Kristus, av hans komme til verden for å åpne veien hvorved vi kan sikre oss fred, lykke og opphøyelse. Og hvis han ikke hadde gjort disse anstrengelsene, kunne vi aldri ha sikret oss disse velsignelser og privilegier som er garantert oss i evangeliet, med Jesus Kristus som mellommann, for han gjorde de nødvendige anstrengelser …

… Selv om han har ofret seg selv og fremsatt forløsningsplanen for folket, kan de aldri oppnå frelse med mindre de arbeider for å oppnå denne forening mellom ham og dem.⁹

Vi forstår helt og fullt at like sikkert som Jesus Kristus levde her i et legeme og fikk det tilbake og nå lever i en herliggjort tilstand, er vi berettiget til den samme velsignelse, den samme opphøyelse og den samme herlighet.¹⁰ [Se forslag 2 og 3 på side 268.]

Jesus Kristus har besøkt jorden i de siste dager og åpenbart himmelske sannheter for vår frelse.

Han som bodde i himmelen, som regjerte der før verden var til, som skapte jorden, og som i tidens midte kom ned for å fullkommengjøre og frelse det han hadde skapt, har vist seg for mennesker i denne tidsalder.¹¹

Vi vitner for hele verden at vi vet, ved guddommelig åpenbaring, ja, ved Den hellige ånds tilkjennegivelser, at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn, og at han åpenbarte seg for Joseph Smith like personlig som han åpenbarte seg for sine apostler i oldtiden etter at han hadde kommet ut fra graven, og at han kunngjorde for ham de himmelske sannheter som er de eneste som menneskeheten kan bli frelst ved.¹²

Det var to menn i templet i Kirtland som så ham… Guds Sønn viste seg for dem, han som ble drept av jødene, og de sa: “Sløret ble tatt bort fra våre sinn, og vår forstands øyne ble åpnet. Vi så Herren stående på forhøyningens brystvern, foran oss.” … Under hans føtter var det rent gull. Hans åsyn skinte klarere enn solen. Hans stemme var som lyden av mektige fossefall. Det var Jehovas røst som sa: “Jeg er den første og den siste. Jeg er han som lever. Jeg er han som ble slått i hjel. Jeg er deres talsmann hos Faderen. Se, deres synder er dere tilgitt. Dere er rene for meg, derfor, løft deres hoder og fryd dere. Dere har bygget dette hus til mitt navn. Jeg vil godta dette hus, og jeg vil utøse min Ånd over dem som holder mine bud, og jeg vil ikke tillate at dette hellige hus blir tilsmusset.” [Se L&p 110:1–8.] Dette var stemmen til den samme person som jødene avviste, og han ble sett der. Jeg vet at disse ting er like sanne som Gud er sann. Men jordens nasjoner er ikke klar over det, at Jesus, Guds Sønn, har kommet og vist seg for mennesker og gitt dem myndighet til å forkynne evangeliet og til å love Den hellige ånd til alle som vil tro og adlyde disse prinsipper, og love dem kunnskap om at disse prinsipper er sanne.¹³ [Se forslag 4 på side 269.]

Frelseren vil komme igjen, og vi skulle forberede oss på hans komme.

Vi har et vitnesbyrd om Kristus, at han vil komme til jorden for å regjere.¹⁴

Jesus vil komme etter en tid og vise seg midt iblant oss, slik han viste seg den tid han vandret på jorden blant jødene, og han vil spise, drikke og snakke med oss og forklare rikets mysterier, og fortelle oss ting som vi nå ikke er tillatt å snakke om.¹⁵

Når vi er på et tog i bevegelse, vil dette toget bringe oss dit vi ønsker å komme, så lenge vi sitter på vår plass. Men hvis vi forlater vognen, vil det være farlig, og det kan bli lenge til neste tog kommer. Slik er det også med oss – hvis vi lever riktig og gjør vårt arbeid, beveger vi oss fremover, og hvis vi holder våre pakter, utfører vi Guds gjerning og oppfyller hans hensikter, og han vil gi dem som viser seg trofaste, alle de velsignelser de ser frem til, og tusen ganger flere …

… Jeg sier til de siste-dagers-hellige: Hvis noen av dere er søvnige, les de ord Frelseren uttalte da han var på jorden, med hensyn til de ti jomfruer. Fem av dem var kloke og fylte olje på lampene sine, og da brudgommen kom, var bare halvparten beredt til å gå ut og møte ham [se Matteus 25:1–13; L&p 45:56–59]. La det ikke være slik med oss som siste-dagers-hellige. La oss prøve å være trofaste mot de evige pakter vi har inngått, og være trofast mot Gud. Gud velsigne de siste-dagers-hellige og utøse sin Ånd over dere. Måtte dere være trofaste mot deres Gud, trofaste mot deres familier og utvise klokskap i alle ting, og arbeide for å fremme Guds rike, så vi ikke må være blant de ukloke jomfruene, men bli funnet verdige til å være blant dem som vil bli kronet som konger og dronninger og regjere i all evighet.¹⁶ [Se forslag 5 og 6 på side 269.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Grunn på president Snows ord om det han opplevde i Det hellige land (side 263). Hvorfor tror du hans tanker og refleksjoner ble “dype og høytidelige” da han var der? Hvordan kan vi utvikle lignende følelser for Frelseren, selv om vi ikke besøker Det hellige land?
Studer den delen som begynner på side 263, mens du tenker på hva Jesus Kristus har gjort for deg. Mens du grunner på Frelserens ønske om å “søke sin Faders ære og herlighet”, skulle du tenke på hva du må gjøre for å følge Guds vilje.
På side 264 avslører president Snow “hemmeligheten bak fremgang”. Hvordan fungerer denne hemmeligheten for oss?
Les den delen som begynner på side 266. Hvordan påvirker ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus ditt liv? Grunn på hvordan vi kan gjøre vår del for å dele vitnesbyrdet om Jesus Kristus med verden. Hva kan vi for eksempel gjøre for å bære vårt vitnesbyrd for vår familie? for dem vi tjener som hjemmelærere eller besøkende lærerinner? for våre naboer? for mennesker vi møter i hverdagen?
På hvilke måter kan vi forberede oss til Jesu Kristi annet komme? (Du finner noen eksempler på side 267.) Hvordan kan vi hjelpe andre å forberede seg?
På hvilke måter har president Snows læresetninger påvirket ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus? Se etter muligheter til å dele ditt vitnesbyrd med familiemedlemmer og andre.

Aktuelle skriftsteder: Lukas 12:31–48; 2 Korinterbrev 8:9; 2 Nephi 2:7–8; 25:23, 26; Alma 7:11–13; L&p 35:2; Joseph Smith–Historie 1:17

Hjelp til undervisningen: “Be klassens medlemmer velge en del og lese den hver for seg. Del dem så i grupper på to eller tre som valgte samme del, og be dem snakke om det de har lært” (side vii i denne boken).

“Vi vitner for hele verden at vi vet ved guddommelig åpenbaring, ja, gjennom Den hellige ånds tilkjennegivelser, at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn.”

I slutten av 1872 og begynnelsen av 1873 reiste eldste Lorenzo Snow og andre omkring i Det hellige land.

President Snow oppfordret de hellige til å følge de fem kloke jomfruers eksempel i Frelserens lignelse om de ti jomfruer.