Kapittel 22

Gjør godt mot andre

“Utvikle en nestekjærlig ånd, vær rede til å gjøre mer for andre enn dere ville forvente av dem dersom omstendighetene var omvendt.”

Fra Lorenzo Snows liv

Lorenzo Snow og familien hans var med i den første utvandringen av siste-dagers-hellige fra Nauvoo, Illinois. Sammen med en gruppe andre familier dro de vestover i delstaten Iowa i februar 1846. Værforholdene gjorde vandringen vanskelig – dag etter dag kjempet de seg gjennom regn, snø og gjørme.

Én av dagene familien Snow var på reise, ba et medlem av kompaniet dem om hjelp. Lorenzo Snow skrev i dagboken sin at en mann “spurte om jeg ville la ham legge kofferten sin i vognen min, for han hadde ikke noe annet sted å frakte den”. Vognen “var helt full med så mye som vi kunne få med oss”, fortalte Lorenzo, men “jeg sa likevel at han skulle legge den på og bli med oss”.

Den påfølgende natten fikk familien det Lorenzo kalte “en svært ubehagelig opplevelse”. En hjulaksel på vognen knakk. Han fortalte: “Det regnet voldsomt, og det var ganske kaldt. Vi satte fluksens opp teltet [og] tente et godt hickorybål… Vannet og gjørmen var svært dyp, og vi kunne ikke komme til vognen uten å vasse… Vi var nå cirka 24 km fra leiren og 14–15 km fra det første huset, og siden ingen av oss var mekanikere, var utsiktene til å få vognen reparert heller nedslående.”

Uventet fikk de hjelp av mannen de hadde hjulpet dagen før. “Jeg klaget min nød,” sa Lorenzo, “da han kom bort til meg og sa at han var vognmaker, og at han svært enkelt kunne reparere vognen min. … Så snart været tillot det, satte bror Wilson (det var vedkommendes navn) i gang med arbeidet og laget en vognaksel som var mye bedre enn den som knakk. Med reparert vogn dro vi fra stedet etter å ha vært der i flere dager på grunn av regn og gjørme.”

For Lorenzo Snow forsterket denne opplevelsen en verdifull lærdom om tjeneste og fellesskap. Han skrev i dagboken sin: “Å gi én tjeneste fører ofte til at man mottar en annen.”¹ [Se forslag 1 på side 249.]

Lorenzo Snows læresetninger

Vi er barn av den samme himmelske Fader, og vi har blitt sendt til verden for å gjøre godt mot hverandre.

Vi har den samme Fader i de celestiale verdener… Dersom vi kjente hverandre slik vi skulle, … ville vi ha mer medfølelse enn vi har nå, og enhver ville ha et ønske om å finne ut hvordan de kunne gjøre godt mot sine brødre, hvordan de kunne lindre deres sorg og bygge dem opp i sannhet, hvordan de kunne fjerne mørket fra deres sinn. Hvis vi forstår hverandre og hvilket forhold vi egentlig har til hverandre, skulle vi føle annerledes enn vi gjør. Men denne kunnskapen kan bare oppnås ved å motta livets Ånd, og når vi har et ønske om å bygge hverandre opp i rettferdighet.²

Vi har blitt sendt til verden for å gjøre godt mot andre, og når vi gjør godt mot andre, gjør vi godt mot oss selv. Vi skulle alltid ha dette i sinne, mannen overfor sin hustru, hustruen overfor sin mann, barna overfor sine foreldre og foreldrene overfor sine barn. Det finnes alltid anledninger til å gjøre godt mot en annen.³

Jeg ber til Gud i Jesu navn om at dere og jeg må prøve hver eneste dag å være litt mer trofaste, at vi må prøve å bli litt bedre i dag enn vi var i går, at vi må prøve å ha litt mer kjærlighet og hengivenhet overfor vår neste, ettersom vi har blitt fortalt at på dette hviler loven og profetene, å “elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand, og elske vår neste som oss selv”. [Se Matteus 22:37–40.] “Å gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss.” Dette er i henhold til loven og profetene. [Se Matteus 7:12.] Dette er prinsipper som vi skulle og må lære… Vi skulle være venner overalt og med alle. Det finnes ikke en eneste siste-dagers-hellig som hater verden, men vi er venner med verden. Det er en nødvendighet. Vi må lære å vise nestekjærlighet og arbeide til beste for alle mennesker. Dette er de siste-dagers-helliges oppgave – ikke bare å begrense det til oss selv, men å spre det, ettersom det av nødvendighet må tilbys alle mennesker.⁴

Vær rettskafne, rettferdige og barmhjertige, og vis høysinnethet og gudfryktighet i alle deres hensikter og beslutninger – i alle deres handlinger og forbindelser. Utvikle en nestekjærlig ånd, vær rede til å gjøre mer for andre enn dere ville forvente av dem dersom omstendighetene var omvendt. Vær ambisiøse med hensyn til å være store, ikke i verdsligsinnedes øyne, men i Guds øyne, og for å være store i denne forstand: “Elsk Herren deres Gud av av hele deres makt, sinn og styrke, og deres neste som dere selv.” Dere må elske andre mennesker fordi de er deres brødre, Guds avkom. Be med flid om å få denne menneskekjærlige ånd, denne utfoldelse av tanker og følelser, og om styrke og evne til å arbeide ivrig for å fremme Messias’ rike.⁵ [Se forslag 2 på side 249.]

Vi blir lykkeligere når vi hjelper andre å finne lykke.

Vi skulle ha et sterkt ønske om å gjøre godt mot andre. Ikke tenke så mye på oss selv. Vi vil motta goder hvis vi bare vil ha vårt fokus utenfor oss selv til en viss grad, og prøve å gjøre andre lykkeligere og trekke dem litt nærmere Herren… Når dere er litt tungsindige, se dere om og finn noen som er verre stilt enn dere selv. Gå til vedkommende og finn ut hva problemet er, og prøv så å fjerne det med den visdom Herren skjenker dere. Før dere vet ordet av det, vil deres tungsinn fordufte, dere vil føle dere lettet, Herrens ånd vil komme over dere, og alt vil virke lysere.⁶ [Se forslag 3 på side 249.]

Når vi først tar hensyn til andres interesser, utvikler vi oss raskere selv.

Noe av det beste en ung mann eller en ung kvinne kan ha i sikte når de prøver å bli store, er å gjøre andre også store og ikke ha noe imot å bruke litt tid på å forbedre andre. Den beste måten å forbedre oss selv på er å anstrenge oss for å gjøre godt mot andre. Ha alltid dette i tankene.⁷

I enhver form for studium må man fortsette å arbeide, og etter å ha gjennomgått ett kurs, må man gjennomgå ett til og fortsette å arbeide for å kunne mestre dem, og man vil aldri mestre dem så bra som når man formidler det man lærer til andre, mens man lærer det. La oss sette i gang og samle våre venner og prøve å gi dem den samme kunnskap som vi har mottatt. Da vil vi bli opplyst om ting vi aldri kunne ha visst om vi ikke hadde anstrengt oss for å undervise og dele den informasjon vi er i besittelse av, med andre. Enhver som har vært lærer i skolen, vil forstå meg godt med hensyn til dette …

La enhver huske at det finnes andre som befinner seg i mørke, og som ikke har kommet så langt når det gjelder kunnskap, visdom og intelligens, og la oss dele denne kunnskap, intelligens og kraft med våre venner og brødre, i den grad vi har kommet lenger enn dem, og ved å gjøre dette vil vi snart oppdage at vår forstand vil utvides, og at lys og kunnskap som vi hadde oppnådd, vil forøkes og utvikle seg enda raskere …

Hvis dere ønsker å sikre deres venners vennskap og kjærlighet, skulle dere arbeide for å trøste dem med det lys dere har mottatt, og husk at disse velsignelsene kom til dere fra Gud, og at dere ved å gjøre dette, bare gjør det som enhver skulle gjøre …

Hvis man skal sikre seg de høyeste og største velsignelser og sikre seg Den allmektiges anerkjennelse, og for stadig å forbedre seg med hensyn til det som angår rettferdighet, må man gjøre alt etter beste evne. La oss arbeide og være villige til å ofre til fordel for våre venner. Hvis vi ønsker å bygge oss opp, er den beste måten å gjøre det på, å bygge opp våre venner …

… La deres sinn utfolde seg for å forstå og ivareta deres nærmeste venners interesser, og hvis dere er i stand til å sikre deres venner fordeler, gjør det, og hvis dere gjør det, vil dere oppleve at det dere trenger, vil komme raskere i deres hender enn om dere arbeider utelukkende for selv å oppnå dem, uten tanke på deres venners interesser. Jeg vet at dette er et godt og viktig prinsipp.⁸ [Se forslag 4 på side 249.]

Når vi ofrer til fordel for andre, får vi himmelen i vårt indre.

Vi må bare føle … at det finnes andre enn oss selv. Vi må ta hensyn til andres følelser og bli mer guddommelige enn vi er nå.

… Vi må gi av oss selv til beste for dem vi omgås med. Vi ser dette i Frelseren og i bror Joseph, og vi ser det i vår president [Brigham Young]. Jesus, bror Joseph og bror Brigham har alltid vært villige til å ofre alt de har til beste for andre. Det er dette som gir bror Brigham myndighet fra Gud og myndighet overfor folket, det er den selvoppofrelse som han alltid viser. Slik er det også med andre – i samme grad som de er villige til å ofre for andre, blir de Gud lik, og de evige verdeners velsignelser er over dem, og det er de som vil sikre seg ikke bare denne verdens rettigheter, men evighetens velsignelser. I samme grad som dere … ofrer for hverandre, i samme grad vil dere utvikle dere med hensyn til det som er av Gud. Hvis dere ønsker å få himmelen i dere og komme til himmelen, må dere følge samme kurs som englene gjør som er i himmelen. Hvis dere vil vite hvordan dere kan utvikle dere, så vil jeg si at det er ved å bli mer guddommelige.

… Man kan nyte himmelen rundt seg overalt. Vi må sette i gang og gjøre dette. Vi må arbeide og opprette himmel på jord, på tross av all ondskap som finnes rundt oss, djevlene som er rundt oss, og tross den ugudelighet som er rundt oss, må vi likevel arbeide og opprette himmel på denne jord.

Man kan aldri nyte himmelen før man lærer hvordan man oppnår den og handler ifølge dens prinsipper. Ta for dere noen enkeltpersoner og se på deres omstendigheter for 20 år siden, … da de opplevde en viss glede, fred og lykke, selv om de hadde det vanskelig. Nå har de sikret seg behagelige omstendigheter og timelige midler som kan dekke deres timelige ønsker og behov, men hvis de ikke har sikret seg venner, sine brødres gode følelser, er de mer ulykkelige nå enn de var for 20 år siden.

… Måtte Herren velsigne dere, brødre og søstre, og måtte dere tenke på disse tingene, og må vi elske hverandre og leve slik at vi kan opphøye oss selv i den grad Herren vil gi oss visdom og evne til å ha tillit til hverandre.⁹ [Se forslag 5 på side 250.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Gjennomgå historien på side 243–45. Når har du sett at “å gi én tjeneste fører ofte til at man mottar en annen”?
President Snow minnet oss på at vi er Guds barn (side 245–46). Hvordan skulle denne kunnskapen påvirke våre handlinger overfor andre? Hvilke anledninger gir Hjelpeforeningen kvinner til å gjøre godt mot andre? Hvilke anledninger får menn i et prestedømsquorum til å gjøre godt mot andre?
Grunn på nest siste avsnitt på side 246. Hvorfor blir vi lykkeligere når vi hjelper andre å finne lykke? Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å lære denne sannheten?
Hvorfor tror du vi utvikler større visdom når vi deler vår kunnskap med andre? (Du finner noen eksempler på side 246–47.) Hvilke erfaringer har du hatt som har vist deg at dette prinsippet er sant?
Studer den delen som begynner på side 247. Hvorfor tror du enkle tjenestegjerninger kan bringe oss nærmere himmelen? Mens du fordyper deg i budskapene i dette kapitlet, kan du tenke på hvordan du kan gjøre ditt hjem mer likt himmelen.

Aktuelle skriftsteder: Matteus 25:31–45; Lukas 6:36–38; Mosiah 2:17; 4:14–27; L&p 81:5; 82:3

Hjelp til undervisningen: “Det er bedre å plukke ut noen få gode ideer og få til en god diskusjon – og god læring – enn å mase og stresse i et forsøk på å få med hvert eneste ord i håndboken… En avslappet stemning er helt avgjørende om dere ønsker å ha Herrens ånd tilstede i klassen” (Jeffrey R. Holland, “Undervisning og læring i Kirken”, Liahona, juni 2007, 71).

På sin ferd gjennom delstaten Iowa fikk familien Snow hjelp av en mann de hadde hjulpet dagen før.

“La deres sinn utfolde seg til å forstå og ivareta deres nærmeste venners interesser.”