Kapittel 5

De trofastes strålende fremtid

“Det er fornøyelse å tale om de store ting som Gud ønsker å gi sine sønner og døtre, og som vi vil oppnå hvis vi er trofaste.”

Fra Lorenzo Snows liv

Våren 1840 var Lorenzo Snow i Nauvoo, Illinois og forberedte seg til å reise på misjon til England. Han var på besøk hjemme hos sin venn Henry G. Sherwood, og ba bror Sherwood forklare et skriftsted. “Mens han lyttet oppmerksomt til forklaringen hans,” fortalte president Snow senere: “Herrens ånd hvilte sterkt på meg – min forstands øyne ble åpnet, og jeg så like tydelig som solen midt på dagen, med undring og forbauselse, Guds og menneskers vei. I følgende kuplett formulerte jeg åpenbaringen slik den ble vist meg …

Som mennesket er, Gud en gang var,

som Gud er, kan mennesket bli.”¹

Ettersom han følte at han hadde mottatt “hellig kommunikasjon” og skulle vokte den omhyggelig, forkynte ikke Lorenzo Snow denne læren offentlig før han fikk vite at profeten Joseph Smith hadde forkynt den.² Så snart han visste at læren var offentlig kjent, vitnet han ofte om den.

I tillegg til å bruke denne sannheten som emne for mange av sine taler, ble den en grunntanke i hans liv. Hans sønn LeRoi sa: “Denne åpenbarte sannhet gjorde større inntrykk på Lorenzo Snow enn kanskje noe annet. Den trengte så dypt inn i hans sjel at den ble inspirasjonen for hans liv og ga ham hans brede perspektiv på hans egen store fremtid og Kirkens enorme misjon og arbeid.”³ Den var hans “konstante lys og veiledning” og “en strålende, opplysende stjerne foran ham til enhver tid – i hans hjerte, i hans sjel og gjennom hele hans person”.⁴

I dette kapitlet forklarer president Snow den lære at vi kan bli som vår himmelske Fader. I kapittel 6 gir han praktiske råd om hvordan vi kan anvende denne læren i vårt liv.

Lorenzo Snows læresetninger

Ettersom vi har guddommelighet i oss, kan vi bli som vår himmelske Fader.

Vi er født i Gud vår Faders bilde. Han skapte oss lik seg selv. Vi har guddommelighet i vår åndelige sammensetning. I vår åndelige fødsel overførte vår Fader til oss de evner, krefter og egenskaper som han selv var i besittelse av, i like stor grad som barnet på sin mors fang besitter, dog i en uutviklet tilstand, sine foreldres egenskaper, evner og mottagelighet.⁵

Jeg tror at vi er Guds sønner og døtre, og at han har gitt oss evne til uendelig visdom og kunnskap, ettersom han har gitt oss en del av seg selv. Vi har fått vite at vi ble skapt i hans eget bilde, og vi forstår at menneskets sjel er udødelig. Vi har en åndelig organisme innlemmet i dette tabernakel [det fysiske legemet], og denne åndelige organisme har guddommelighet i seg, selv om den kanskje befinner seg i en umoden tilstand, men den har i seg evnen til forbedring og utvikling, akkurat som spedbarnet som får næring fra sin mor. Selv om spedbarnet kan være svært uvitende, har det likevel muligheter i seg som gjennom de forskjellige ildprøvene i barndom og voksen alder, gjør det istand til å heve seg til en tilstand som er helt fantastisk, sammenlignet med dets barnlige uvitenhet.⁶

Vi har guddommelighet i oss. Vi har udødelighet i oss. Vår åndelige organisme er udødelig. Den kan ikke ødelegges. Den kan ikke utslettes. Vi vil leve i all evighet.⁷

Det er en fornøyelse å tale om de store ting som Gud ønsker å gi sine sønner og døtre, og som vi vil oppnå hvis vi er trofaste… Vår ferd på denne veien til opphøyelse vil bringe oss til vår Herre Jesu Kristi fylde, for å stå i vår Faders nærhet, for å motta av hans fylde, for å få gleden av å få etterkommere i verdener uten ende, for å nyte den hyggelige omgang med andre som vi har hatt glede av i dette liv, for at våre sønner og døtre, våre ektemenn og våre hustruer kan bli omgitt av all den fornøyelse som himmelen kan skjenke, og for at vårt legeme skal bli herliggjort som Frelserens, og bli fritt for sykdom og alle livets skrøpeligheter, fritt for de skuffelser og kvaler og de ubehagelige ofre som vi gjør her.⁸

Gjennom kontinuerlig utvikling har vår himmelske Fader mottatt opphøyelse og herlighet, og han viser oss den samme vei. I samme grad som han er ikledd makt, myndighet og herlighet, sier han: “Kom, og motta den samme herlighet og lykke som jeg er i besittelse av.”⁹

Guds folk er dyrebare i hans øyne. Hans kjærlighet til dem vil alltid bestå, og i hans makt, styrke og hengivenhet vil de seire og motta mer enn seier. De er hans barn, skapt i hans bilde og bestemt til å bli ham lik ved lydighet mot hans lover …

… Dette er Guds sønners høye mål, de som overvinner, som er lydige mot hans bud, som renser seg slik som han er ren. Det er meningen at de skal bli som ham. De vil se ham om han er. De vil se hans ansikt og regjere med ham i hans herlighet, og bli ham lik på alle måter.¹⁰ [Se forslag 1 på side 85.]

Skriftene lærer oss om våre guddommelige muligheter.

Herren har fremlagt for oss insitamenter av fremste sort. I de åpenbaringer Gud har gitt, ser vi hva man kan oppnå hvis man vil ferdes på denne veien til kunnskap og bli veiledet av Guds ånd. Jeg hadde ikke vært i denne Kirken [særlig lenge] da det ble tydelig vist meg hva man kan oppnå gjennom vedvarende lydighet mot Guds Sønns evangelium. Denne kunnskapen har vært en stjerne jeg alltid har hatt foran meg, og den har fått meg til å være nøye med å prøve å gjøre det som er rett og akseptabelt for Gud… Selv etter alt vi har lært om de celestiale verdener, virker det som om noen siste-dagers-hellige er så tilfreds med ganske enkelt å vite at verket er sant, at når man snakker med dem om vår strålende fremtid, blir de overrasket og tror at det har lite med dem å gjøre. Åpenbareren Johannes sier i tredje kapittel av sitt første brev:

“Nå er vi Guds barn.” [1 Johannes 3:2.]

… Og så sier han:

“Og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han skal åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.

Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.” [Se 1 Johannes 3:2–3.]

… Guds ånd har formidlet til oss at det ligger solide og høytidelige sannheter i uttrykk som dette. Paulus sa til filipperne at de burde utvikle en ambisjon som er ganske fremmed for dagens mennesker, selv om dette ikke gjelder i like stor grad for de siste-dagers-hellige, særlig de som ikke er tilfreds med å være barn når det gjelder det som er av Gud. Han sier:

“La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus,

han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik.” [Filipperne 2:5–6.]

… Det var dette Paulus forkynte, og han visste hva han snakket om. Han ble tatt opp til den tredje himmel og hørte ting, sier han, som intet menneske var tillatt å uttale [se 2 Korinterbrev 12:1–7]… Ville det være galt av oss å be menneskene her om å fremelske en lignende ambisjon? Det finnes en rekke uttalelser i Bibelen, særlig i Det nye testamente, som virker underlige for dem som ikke er i besittelse av Herrens ånd.

“Den som seirer, skal arve alle ting.” [Johannes’ åpenbaring 21:7.]

Hva slags uttrykk er dette? Hvem tror på det? Om en far skulle si til sin sønn: “Min sønn, vær trofast og følg mine råd, og når du blir gammel nok, skal du arve alt jeg har,” ville det bety noe, ikke sant? Dersom faren sa sannheten, ville denne sønnen ha noe som kunne oppmuntre ham til å være trofast. Ønsket Jesus å bedra oss da han brukte dette uttrykket? Jeg lover dere at det ikke finnes snev av bedrag i denne språkbruken. Han mente nøyaktig det han sa. Videre sa Jesus:

“Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.” [Johannes’ åpenbaring 3:21.]

Det er en vakker uttalelse. Er det noe sant i den? Alt er sant. Det var Herren den allmektige som sa det. I Skriftene forteller apostelen Paulus oss:

“Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.” [2 Korinterbrev 5:1.]

Det tror jeg på. Og når han sier at Jesus “skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme” [Filipperne 3:21], så tror jeg det også. Tror de siste-dagers-hellige disse tingene som jeg snakker om? Dere må naturligvis tro dem. Videre:

“For den som mottar mine tjenere, mottar meg,

og den som mottar meg, mottar min Fader,

og den som mottar min Fader, mottar min Faders rike, derfor, alt som min Fader har, skal bli gitt ham.” [L&p 84:36–38.]

Kan noen tenke seg noe mer som det er mulig å gi? … Paulus forsto disse tingene veldig godt, for han sa at han “[jaget] mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus”. [Se Filipperne 3:14.]

I disse uttalelsene som jeg har pekt på, kan vi se noe med hensyn til hva dette høye kall i Jesus Kristus består i …

… Jeg vet ikke hvor mange det finnes her som virkelig har kunnskap om disse tingene i sitt hjerte. Hvis dere har det, skal jeg si dere hva følgene av det vil bli. Johannes sa:

“Hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.” [Se 1 Johannes 3:3.]

… Gud har vist oss følgene av å vandre på denne veien til herlighet og opphøyelse, og løftene er sikre. Herren visste nøyaktig hva han kunne gjøre. Han visste hva han hadde å arbeide med, og han visste nøyaktig hva han sa. Hvis vi gjør den del han har tildelt oss og holder vår annen prøvestand, kan vi være sikre på å få oppfylt disse løftene til minste detalj, og i større grad enn dere og jeg er i stand til å fatte.¹¹ [Se forslag 2 på side 85.]

Når vi tenker på de velsignelser Herren har beredt for oss, finner vi glede midt oppe i livets bekymringer og kvaler.

Det finnes ikke en eneste siste-dagers-hellig som kan høre min røst, som ikke har mulighet til å komme frem i den første oppstandelses morgen og bli herliggjort, opphøyet i Guds nærhet og få det privilegium å få snakke med vår Fader slik vi snakker med vår jordiske far.¹²

Det kan umulig fremsettes mer storartede muligheter for mennesker enn dem som er fremsatt for de hellige. Intet jordisk menneske kan ønske seg noe større eller som til sist vil bli mer tilfredsstillende. Alt som henhører til fullkommen fred, lykke, herlighet og opphøyelse, er fremlagt for de siste-dagers-hellige. Vi skulle nyte denne ånd, og alltid ha dette klart i sinne. Vi skulle ikke la våre fremtidsutsikter fordunkles det minste ved å gjøre noe som ikke er akseptabelt for Herren.¹³

Mine forhåpninger for fremtiden er i høyeste grad store og strålende, og jeg prøver alltid å holde disse fremtidsutsiktene lyse. Enhver siste-dagers-hellig har det samme privilegium og den samme plikt.¹⁴

Vi forstår ikke alle fullt ut de velsignelser og privileger som er beredt for oss i evangeliet. Vi forstår ikke helt, og vi har ikke for vårt åsyn de ting som venter oss i de evige verdener, og heller ikke de ting som venter oss i dette liv og som har til hensikt å fremme vår fred og lykke og ivareta vårt hjertes ønsker …

Midt i våre mange bekymringer glemmer vi ofte, og vi har ikke disse tingene klart for oss. Da forstår vi ikke at evangeliet har til hensikt, og det ligger i dets natur, å skjenke oss de ting som vil gi oss herlighet, heder og opphøyelse, som vil gi oss lykke, fred og herlighet. Vi er tilbøyelige til å glemme disse tingene midt oppe i livets plager og bekymringer, og vi forstår ikke helt at det er vårt privilegium og at Herren har gjort det mulig for oss å følge det evangelium som kan gi oss vedvarende fred …

Har vi noen grunn til å klage? Finnes det noen grunn for de hellige til å se triste ut? Finnes det noen grunn til å gråte eller gremme seg? Nei, ingen. Men det er liv eller død som er fremsatt for oss. Makt og herredømme vil tilfalle oss hvis vi holder oss trofaste, sorg og forvisning hvis vi ringeakter evangeliet.

Hva mer kan vi ønske oss enn det som finnes i vår religion? Hvis vi vil stå fast på klippen og følge den Ånd som er lagt i vårt bryst, vil vi utføre våre plikter på riktig vis, vi vil opptre riktig overfor dem som er satt over oss, og vi vil opptre riktig enten det er i lyset eller i mørket.

Hvor finnes det menneske som vil legge til side og forkaste de utsikter som finnes i det evangelium vi har mottatt? Det er der vi finner tilfredsstillelse, glede, stabilitet og noe å hvile våre føtter på. Der finner vi en sikker grunnvoll å bygge på, og hvor vi kan holde oss til det som kreves av oss.¹⁵

La oss aldri tillate at våre perspektiver blir fordunklet. La oss alltid ha dem klart for oss dag og natt, og jeg lover at hvis vi gjør dette, vil vår vekst fra dag til dag og fra år til år bli fantastisk.¹⁶

Vi sikter alle mot celestial herlighet, og storheten i det som ligger foran oss, kan ikke uttrykkes på menneskers språk. Hvis dere vil holde dere trofaste mot det verk dere er engasjert i, vil dere oppnå denne herlighet, og for alltid få fryde dere i Guds og Lammets nærhet. Dette er verdt å anstrenge seg for. Det er verdt å ofre for, og velsignet er den mann eller den kvinne som er trofast og oppnår det.¹⁷ [Se forslag 3 nedenunder.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

President Lorenzo Snow sa ofte at vi er Guds barn (side 79–80). Hvordan kan denne sannheten innvirke på vårt syn på oss selv og andre? Hvordan kan vi hjelpe barn og ungdom å huske at de er sønner og døtre av Gud?
Hvilke tanker gjør du deg om skriftstedene president Snow siterte for å forklare våre guddommelige muligheter? (Se side 81–83.)
Les den delen som begynner på side 84. Hvordan kan “livets plager og bekymringer” få oss til å glemme evangeliets evige velsignelser? Hva kan vi gjøre for å ha våre muligheter “klart i sinne”? På hvilke måter kan det påvirke måten vi lever på, at vi tenker på vår fremtid?
Hva har du lært om din himmelske Fader ved å studere dette kapitlet? Hva har du lært om din fremtid som en datter eller sønn av Gud?

Aktuelle skriftsteder: Romerne 8:16–17; 1 Korinterbrev 2:9–10; Alma 5:15–16; Moroni 7:48; L&p 58:3–4; 78:17–22; 132:19–24

Hjelp til undervisningen: “Bær alltid vitnesbyrd når Ånden tilskynder deg til å gjøre det, ikke bare ved avslutningen av hver leksjon. Gi klassemedlemmene anledninger til å bære sitt vitnesbyrd” (Undervisning, intet større kall, 45).

“Det er en fornøyelse å tale om de strålende ting som Gud ønsker å gi sine sønner og døtre.”

Når vi studerer Skriftene, lærer vi om vår guddommelige natur.

I sine brev vitnet apostelen Paulus om våre muligheter til å bli som vår himmelske Fader og Jesus Kristus.