Kapittel 23

Profeten Joseph Smith

“Jeg kjente Joseph Smith som en ærlig mann, en sannferdig, hederlig og trofast mann som var villig til å ofre alt han hadde, til og med selve livet, som et vitnesbyrd for himmel og jord om at han hadde bragt sannheten til den menneskelige familie.”

Fra Lorenzo Snows liv

“Det er trolig svært få nålevende menn, som kjente profeten Joseph Smith like godt som jeg gjorde,” sa president Lorenzo Snow i 1900. “Jeg var ofte sammen med ham. Jeg besøkte ham hjemme hos familien, satt ved hans bord, var sammen med ham i forskjellige sammenhenger og hadde private samtaler med ham for å søke råd.”¹

I tillegg til å ha vært sammen med ham privat, så Lorenzo Snow Joseph Smith offentlig – i hans tjenestegjerning som de helliges venn og som gjenopprettelsens profet. Han fortalte om et møte Joseph Smith deltok på i det uferdige Nauvoo tempel. Profeten gikk til forhøyningen sammen med en prest fra et annet trossamfunn. Presten “var svært alvorspreget. Når noe ble sagt som fremkalte munterhet eller latter blant de tilstedeværende, forholdt [han] seg fullstendig taus, uten så mye som å fortrekke en mine.” Til sammenligning følte Joseph Smith seg “svært bra den morgenen” og sa noe som “vekket litt latter blant de tilstedeværende” før møtet begynte. “Etter å ha åpnet møtet,” fortalte Lorenzo, “reiste president Smith seg, og jeg hørte ham aldri tale mer kraftfullt enn i dette tilfellet. De tilstedeværende frydet seg. Han var fylt av Guds ånd og talte med stor kraft og veltalenhet.”²

Selv om president Snow var imponert over de erfaringene han hadde hatt med Joseph Smith, var ikke hans vitnesbyrd om profetens misjon basert på disse erfaringene. Han gjentok ofte at han hadde mottatt sitt vitnesbyrd fra Den hellige ånd. Han sa: “Med hensyn til om [Joseph Smith] var en sannferdig og hederlig mann, har hverken jeg eller noen annen som kjente ham, den minste grunn til å tvile. Men jeg gikk heller aldri ut for å forkynne prinsippene i dette evangelium bare på grunnlag av informasjon som jeg mottok gjennom ham eller noen annen mann. Jeg trodde imidlertid på det han sa, for jeg oppfattet det som sannhetsord som kom fra en inspirert Guds mann… Guds ånd, Den hellige ånd som alle kan motta og nyte godt av, … bekreftet at det han fortalte meg, var sant, og det ble kunnskap for meg på en måte som ingen mann hverken kan gi eller ta fra meg.”³ [Se forslag 1 på side 259.]

Lorenzo Snows læresetninger

Da Joseph Smith mottok sitt guddommelige kall, var han en ren, oppriktig og ærlig ung mann.

Joseph Smith, som Gud utvalgte til å opprette dette verk, var fattig og ulærd og tilhørte intet populært kristent trossamfunn. Han var bare en gutt, ærlig, full av integritet, ukjent med den slags bedrag, list og ordkløveri som politikere og religiøse hyklere brukte til å oppnå sine hensikter. I likhet med Moses følte han seg udugelig og utilstrekkelig for oppgaven, til å stå frem som en religionsreformator, en av de mest utakknemlige oppgaver, for å kjempe mot oppfatninger og trosbekjennelser som hadde vært etablert i lange tider og hadde manges tilslutning. Men Gud hadde kalt ham til å utfri de fattige og ærlige av hjertet i alle nasjoner fra deres åndelige og timelige trelldom. Og Gud lovet ham at hver den som skulle motta og adlyde hans budskap – bli døpt til syndenes forlatelse med ærlig hensikt – ville kunne motta guddommelige tilkjennegivelser, skulle motta Den hellige ånd og de samme evangeliets velsignelser som ble lovet og oppnådd gjennom evangeliet da det ble forkynt av oldtidens apostler. Og dette budskap, dette løfte, skulle være i kraft overalt og for enhver det skulle bringes til av eldstene, Guds bemyndigede tjenere. Dette sa Joseph Smith, denne ulærde, uforfalskede, alminnelige, enkle og ærlige gutten.⁴

Første gang jeg så profeten Joseph Smith, var jeg cirka 18 år gammel. Det var i 1832, om høsten det året. Det gikk rykter om at profeten skulle holde et møte i Hiram i Portage fylke i Ohio, cirka 3 km fra min fars hjem. Etter å ha hørt mange historier om ham, var jeg svært nysgjerrig, og jeg tenkte jeg skulle benytte denne anledningen til å se og høre ham. Dermed reiste jeg til Hiram sammen med noen medlemmer av min fars familie. Da vi kom frem, var folk allerede samlet i en liten løvhytte. Det var cirka 150–200 mennesker der. Møtet hadde allerede begynt, og Joseph Smith sto i døren til [John] Johnsons hus, vendt mot løvhytten, og talte til folket. Jeg gransket hans utseende, hans påkledning og hans fremtreden nøye mens jeg hørte ham tale. Han talte i all hovedsak om sine egne erfaringer, særlig om engelens besøk, og bar et sterkt og mektig vitnesbyrd om disse forunderlige tilkjennegivelsene. Til å begynne med virket han litt nølende og snakket ganske lavt, men etter hvert ble han meget sterk og kraftfull og syntes å overbevise hele publikum om at han var ærlig og oppriktig. Det påvirket så absolutt meg på den måten og gjorde et inntrykk som varer ved den dag i dag.⁵

Mens jeg så på ham [denne første gangen] og lyttet, tenkte jeg med meg selv at en mann som bar et så vidunderlig vitnesbyrd som han gjorde, og hadde et slikt ansiktsuttrykk som han hadde, neppe kunne være en falsk profet.⁶ [Se forslag 2 på side 259.]

Gjennom hele sitt liv opprettholdt profeten Joseph sin ærlighet og høye moralske karakter.

Joseph Smith, profeten, som jeg kjente godt i mange år, like godt som jeg kjente min bror, er en mann som jeg vet har integritet, en mann som viet sitt liv til menneskenes beste og Guds fordringer alle de dager han fikk lov til å leve. Det har aldri vært en mann med en høyere grad av integritet og som har vært mer opptatt av menneskehetens beste, enn profeten Joseph Smith.⁷

Jeg kjente Joseph Smith som en ærlig mann, en sannferdig, hederlig og trofast mann som var villig til å ofre alt han hadde, til og med selve livet, som et vitnesbyrd for himmel og jord om at han hadde bragt sannheten til den menneskelige familie.⁸

Jeg kjente ham som en Guds mann, full av sitt kalls ånd – en mann hvis integritet var udiskutabel og som var ærlig i alt han gjorde. Ingen som kjente ham så godt som jeg gjorde, kunne finne feil ved ham når det gjaldt hans moralske karakter… Jeg bærer vitnesbyrd om bror Joseph Smiths gode karakter, om hans ærlighet, hans troskap, hans trofasthet, hans storsinn og godhet som menneske og som Guds tjener.⁹ [Se forslag 2 på side 259.]

Ettersom han var fri for hykleri, kunne Joseph Smith delta i uskyldig moro så vel som undervise med Guds kraft.

Jeg deltok regelmessig på møter i templet og hørte profeten tale om de mest storslåtte emner. Til tider var han fylt av Den hellige ånd og talte som med en erkeengels røst, fylt av Guds kraft, og hele hans skikkelse skinte og hans ansikt strålte …

Iblant talte han om løst og fast, og andre ganger forklarte han rikets mysterier. Forandringen var så påfallende at det virket som om han ble løftet inn i himmelen mens han talte til menneskene her på jorden, for så å vende tilbake til mer velkjente emner …

Joseph Smith var alltid naturlig og ekstremt rolig, han ble aldri forvirret eller irritert over personer eller ting rundt seg. Mang en prest besøkte ham og forsøkte å overrumple ham mens han gjorde noe de kunne finne feil ved, men når han ikke var sammen med andre, var hans handlinger alltid av samme karakter. Han var aldri skyldig i hykleri. Han bedrev enhver sunn idrett, og han mente ikke det var upassende å spille ball, løpe om kapp eller delta i en hvilken som helst annen utendørsidrett. En prest som besøkte profeten hjemme, så tilfeldigvis ut av vinduet og så profeten ute i hagen i brytekamp med en venn. Dette og andre tilfeller av uskyldig moro overbeviste presten om profetens ærlighet og fullstendige mangel på hykleri …

En annen gang hadde Joseph Smith spilt et ballspill med noen unge menn i Nauvoo. Da hans bror Hyrum så det, forsøkte han å irettesette profeten, og refset ham til og med, og sa at den slags adferd ikke sømmet seg en Herrens profet. Profeten svarte med mild røst: “Bror Hyrum, det at jeg er sammen med guttene i harmløs idrett som dette, skader meg ikke på noe vis. På den andre siden gjør det dem glade, og vi kommer nærmere hverandre.”¹⁰ [Se forslag 3 på side 259.]

Styrket av Den hellige ånd vokste Joseph Smith i åndelig styrke og innflytelse.

Joseph Smith, den store profet, var ingen skolert mann da Gud utvalgte ham og bekjentgjorde hans misjon for ham. Herren gir åndelige gaver og kunnskap til de ulærde, og rikets storhet gjøres kjent for dem ved Den hellige ånds kraft, og gradvis blir de store i kunnskap om det som hører Gud til.¹¹

I siste del av sitt liv ble Joseph Smith en mester når det gjaldt styrke og innflytelse over sine omgangsfeller. Denne kjensgjerning ble svært tydelig for meg da jeg kom hjem fra en misjon til Europa. Jeg la merke til og sa også til ham at han hadde forandret seg svært mye siden sist jeg så ham – at han hadde blitt sterkere og mer kraftfull. Han sa seg enig i dette og sa at Herren hadde begavet ham med enda mer av sin Ånd.

En dag sammenkalte han brødrene i De tolv apostler og andre fremtredende eldster i Kirken for å utnevne dem til deres forskjellige oppgaver og misjoner. Hver av dem satt og ventet svært spent på å få høre profetens ord angående sine fremtidige plikter. De følte at de var sammen med et høyere vesen. Da han var i Kirtland, syntes ikke profeten å inneha den slags styrke og kraft, … men i senere år hadde han blitt så sterk i Herrens kraft at folket kunne føle det. Slik var det også ved denne anledningen. Eldstene ble klar over hans overlegne styrke. “Bror Brigham,” sa han, “jeg vil at du skal reise østover og ta hånd om Kirkens anliggender i Øststatene, og bror Kimball kan bli med deg.” Så henvendte han seg til en annen og sa: “Du fokuserer på å få utgitt avisen vår,” og slik utnevnte han hver av dem til deres spesielle misjon. Alle mottok hans ord som Herrens vilje …

Profeten hadde evnen til å gjøre et bemerkelsesverdig inntrykk på alle som kom i kontakt med ham. Det var noe ved ham som gikk rett til hjertet. Dette var særlig tilfelle med brødre når de mottok sine utnevnelser fra ham til å reise ut og forkynne evangeliet Den inspirasjon som strømmet fra ham, grep fatt i deres sjel, og hans ord trengte inn til deres innerste vesen. De elsket ham og trodde på ham og var beredt til å gjøre hva han enn ba dem om for å fremme Guds verk. Han fylte dem med kraften i sin tilstedeværelse og begeistret dem med vitnesbyrdet om sin profetiske misjon. Det finnes mange i verden som har en spesiell ånd når det gjelder vennskap og varme som alle føler når de møter dem. Jeg har møtt mange slike menn, men jeg har aldri møtt noen som jeg har følt den eiendommelige og mektige innflytelse i nærheten av, som jeg følte i nærheten av profeten Joseph Smiths nærvær. Det skyldtes at han var i besittelse av så mye av Guds ånd at bare et håndtrykk fra ham kunne fylle en annen med denne innflytelse, og enhver følsom person visste at han håndhilste på en helt spesiell person.¹² [Se forslag 4 på side 259.]

Vi kan alle få et vitnesbyrd om at Joseph Smith var en profet og at evangeliet ble gjengitt gjennom ham.

Med min fulle integritet, med et oppriktig ønske om å få vite sannheten, mottok jeg [Joseph Smiths] budskap – jeg adlød denne læren og jeg mottok, på en høyst påtagelig og tilfredsstillende måte, en guddommelig tilkjennegivelse – den lovede velsignelse – kunnskap om dette verk. Er jeg det eneste vitnet? Hva med de tuseners opplevelse som jeg nå taler til? Er dere også vitner?¹³

Hva er vårt vitnesbyrd? Det er at dette er evangelieutdelingen i tidenes fylde, at den engel som åpenbareren Johannes så flygende under det høyeste av himmelen for å bringe det evige evangelium til dem som bor på jorden, og til enhver nasjon, slekt, tungemål og folk – at denne engel har åpenbart seg og gjengitt evangeliet til jorden, med Joseph Smith som det redskap som ble brukt til å iverksette gjenopprettelsen [se Johannes’ åpenbaring 14:6].¹⁴

Joseph Smith bekreftet at Peter, Jakob og Johannes besøkte ham og overdro til ham myndighet til å forrette evangeliets hellige ordinanser, ved hvilke enhver oppriktig mann og kvinne ble lovet Den hellige ånd og fullkommen kunnskap om læren.¹⁵

Joseph Smith fikk myndighet til å åpne en kanal og fremlegge en plan hvorved menneskene kunne motta kunnskap om disse ting, slik at vi ikke behøvde å være avhengige av profetenes vitnesbyrd eller oldtidens apostlers vitnesbyrd eller nåtidens apostlers vitnesbyrd, eller av noe som ble gjort eller sagt i fortiden, men at vi kunne få vite det selv. Det er en individuell kunnskap.¹⁶

Jeg vet at Joseph Smith var en sann profet av den levende Gud. Jeg vitner om at han så og samtalte med Gud og hans Sønn Jesus Kristus. Herren ga meg dette levende vitnesbyrd, og det har brent i min sjel helt siden jeg mottok det. Jeg gir det nå til hele verden. Jeg vitner ikke bare for hele menneskeheten om at Joseph Smith ble sendt av Gud og at det verk som ble opprettet gjennom ham, er Guds verk, men jeg underretter alle jordens nasjoner om de forutsigelser profeten gjorde, og jeg vitner på det aller høytideligste om at jeg vet at de er sanne.¹⁷ [Se forslag 5 og 6 på side 259.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Forestill deg den begivenhet som beskrives på side 251. Hva lærer denne beretningen oss om Joseph Smith?
Studer president Snows beskrivelser av Joseph Smiths karakter (side 253–55). På hvilke måter tror du Joseph Smiths karakter hjalp ham å være et redskap i Herrens hender?
Hva tenker og føler du med hensyn til at profeten Joseph tok seg tid til “uskyldig moro”? (side 255–56). Hvordan kan vi forsikre oss om at våre adspredelser bidrar til, fremfor å redusere, vår evne til å bli fylt med Den hellige ånd?
På hvilke måter ble Joseph Smith “gradvis [stor] i kunnskap om det som hører Gud til”? (Du finner noen eksempler på side 256–57.) Hva kan vi gjøre for å følge profetens eksempel i våre anstrengelser for å vokse åndelig?
Les det første hele avsnittet på side 258 som om president Snow talte direkte til deg. Hva ville du ha svart på spørsmålene hans?
Gransk den delen som begynner på side 258. Hvilke erfaringer har du hatt hvor du har hatt behov for selv å vite at evangeliet har blitt gjengitt gjennom profeten Joseph Smith? Hvilke råd ville du gitt et familiemedlem eller en venn som ønsker å få dette vitnesbyrdet?

Aktuelle skriftsteder: L&p 1:17; 5:9–10; 35:17–18; 135:3; Joseph Smith–Historie 1:1–26

Hjelp til undervisningen: “Når én stiller et spørsmål, kan du vurdere å innby andre til å svare fremfor å svare på det selv. Du kan for eksempel si: ‘Det er et interessant spørsmål. Hva mener dere andre?’ eller ‘Kan noen hjelpe meg med det spørsmålet?’” (Undervisning, intet større kall, 64).

Profeten Joseph Smith var “en Guds mann, full av sitt kalls ånd”.

Joseph Smith likte “uskyldig moro” sammen med familie og venner.