Kapittel 9

Hellige familieforhold

“Hvis vi er trofaste, vil vi få omgås med hverandre i en udødelig og herlig tilstand… De forbindelser vi danner her, som er av den mest varige art, vil bestå i evigheten.”

Fra Lorenzo Snows liv

I anledning sin 70-årsdag inviterte Lorenzo Snow alle sine barn til Brigham City, Utah til en “storslått sammenkomst og fødselsdagsfeiring”. Han ordnet med innkvartering og mat og programmer som alle, også de små barna, ville ha glede av. “Jo mer jeg reflekterer over dette temaet [familiesammenkomst],” skrev han, “jo mer gleder jeg meg til en familiesammenkomst hvor jeg kan få se dere alle én gang til i mitt liv og gi dere en fars velsignelse.” Han ba dem om å ikke la noe komme i veien, “unntagen de alvorligste og mest uoverkommelige hindringer”.¹

Familien Snow var samlet fra 7. til 9. mai 1884, og gledet seg over musikk, teaterproduksjoner, taler, lyrikk, leker, mat og hyggelige samtaler.² President Snows søster Eliza fortalte at gjennom hele arrangementet deltok han i “forskjellige møter med familien, og i egenskap av patriark, … ga han velsignelser til familiemedlemmene” og ga “mange faderlige råd, instruksjoner og formaninger”. Da sammenkomsten nærmet seg slutten, kom hele familien sammen for å høre ham tale. Ifølge Elizas opptegnelse uttrykte han “sin glede og takknemlighet til Gud for at han nå hadde fått se de skjønne og smilende ansiktene til sin store familie, og det gode han regnet med ville komme av denne sammenkomsten”. Mens han skuet ut over sin familie, utbrøt president Snow: “Mitt hjerte er fylt til det flommer over av den varmeste takknemlighet til min himmelske Fader…Ord kan ikke uttrykke mitt hjertes dype følelser for denne hellige anledning på min 70-årsdag, til å stå her og betrakte dette strålende og vidunderlig inspirerende syn.”

President Snow fortsatte: “Dette er den siste familiesammenkomsten vi kan regne med på denne siden av åndeverdenen. Måtte fedrenes Gud hjelpe oss å holde hans lover, leve hederlig, bevare vår dyd og integritet ukrenket, lytte til Den hellige ånds hvisken og flittig anstrenge oss for å bli rene, så ikke et eneste medlem av denne familie må gå fortapt ved å avvike fra den snevre og smale sti, men måtte vi alle vise oss verdige til å komme frem i den første oppstandelses morgen, kronet med herlighet, og videreføre familieenheten i udødelighet og stadig forøkes gjennom evighetens endeløse tidsaldre.”³ [Se forslag 1 på side 127]

Lorenzo Snows læresetninger

Familieforhold er hellige og kan bli sterkere i evigheten.

Oppmuntre til ekteskap, … og innprent i [andre] hvor hellig dette forholdet er og den forpliktelse som påhviler dem til å overholde dette store bud som Gud ga til våre første foreldre, om å bli mange og oppfylle jorden [se 1 Mosebok 1:28]. Dette er desto mer nødvendig i lys av den nåværende tendens i verden til å ignorere denne loven og vanære ekteskapspakten. Det er trist å se omfanget av skilsmisser i landet og den økende tendensen til å se på barn som en byrde istedenfor som en dyrebar arv fra Herren.⁴

[Herren] har vist oss at hvis vi er trofaste, vil vi få omgås med hverandre i en udødelig og herlig tilstand, at de forbindelser vi stifter her, som er av den mest varige art, vil bestå i evigheten.⁵

De forbindelser vi stifter her, vil bli videreført av [oss] i de evige verdener. Fedre, mødre, søstre, brødre – ja, mødre som ser sine kjære dø ved deres side, vet at de vil være deres i åndeverdenen, og at de vil få dem slik de legger dem ned. Når en hustru ser sin mann dø, når hans liv ebber ut, vet hun at hun vil få ham igjen, og hun får lindring, trøst og glede ved Den allmektiges åpenbaringer om at hun vil ha sin mann i de evige verdener. Den samme omgangsform som vi har her, vil fremdeles finnes på den andre siden av sløret. De bånd vi knytter her, vil bli sterkere i neste liv. Og de siste-dagers-hellige føler trygghet, fordi Gud har gitt dem den.⁶ [Se forslag 2 på side 127.]

Trofaste siste-dagers-hellige som ikke er i stand til å gifte seg eller få barn i dette liv, vil kunne motta alle opphøyelsens velsignelser i livet heretter.

En kvinne kom til kontoret vårt her om dagen og ba om å få snakke med meg om et privat anliggende. Hun sa at hun følte seg svært ille til mote fordi hennes muligheter til å få en mann ikke hadde vært gode… Hun ønsket å få vite hvordan hennes tilstand ville bli i neste liv hvis hun ikke lyktes med å få en mann i dette liv. Jeg antar at dette er noe våre unge lurer på… Jeg ønsker å gi en liten forklaring som kan være til lindring og trøst for dem som befinner seg i denne situasjon. Det finnes ikke en eneste siste-dagers-hellig som dør etter å vært trofast i livet, som vil miste noe som helst som følge av å ikke ha gjort visse ting, når han heller hun ikke har fått mulighet til det. Med andre ord, hvis en ung mann eller en ung kvinne ikke har noen mulighet til å bli gift, og de lever trofast hele livet, vil han eller hun motta alle velsignelser, opphøyelse og herlighet, som enhver mann eller kvinne vil motta som har hatt denne mulighet og benyttet seg av den. Dette er sikkert og uomtvistelig …

De som ikke har noen mulighet til å gifte seg i dette liv, vil, hvis de dør i Herren, få muligheter til å sikre seg alle velsignelser som er nødvendige for gifte personer. Herren er barmhjertig og god, og han er ikke urettferdig. Det finnes ingen urettferdighet i ham. Likevel kan vi neppe se på det som rettferdig, når en kvinne eller mann dør uten å ha fått mulighet til å gifte seg, dersom dette ikke kunne gjøres godt igjen i neste liv. Det ville ha vært urettferdig, og vi vet at Herren ikke er urettferdig. Min søster Eliza R. Snow anser jeg som en like god kvinne som en hvilken som helst siste-dagers-hellig kvinne som noensinne har levd, og hun levde som ugift til hun ble for gammel til å kunne få barn… Jeg kan ikke et øyeblikk tenke meg at hun vil miste en eneste ting av den grunn. Det vil bli kompensert for henne i neste liv, og hun vil få et akkurat like storslagent rike som hun ville ha fått om hun hadde fått anledning til å få barn i dette liv.⁷

Når mann og hustru er samstemte i sine følelser, fremmer de kjærlighet og vennlighet i hjemmet.

Unngå at de små, ubetydelige misforståelsene i hjemmet ødelegger deres lykke.⁸

Hustruer, vær trofaste mot deres ektemenn. Jeg vet at dere må finne dere i mange ting som er ubehagelige, og deres menn må også finne seg i en del. Dere blir utvilsomt noen ganger satt på prøve av deres menn, kanskje på grunn av deres menns uvitenhet, og kanskje noen ganger på grunn av deres egen uvitenhet …

… Jeg sier ikke bare at deres menn er ille – akkurat like ille som dere, og noen av dem er sikkert verre, men prøv likevel å utholde de ubehageligheter som oppstår fra tid til annen, og når dere møter hverandre i det neste liv, vil dere være glade for at dere fant dere i disse tingene.

Til ektemennene sier jeg: Mange av dere setter ikke så stor pris på deres hustru som deres skulle… Vær gode mot dem. Når dere skal til møter, bærer dere babyen minst halvparten av tiden. Når babyen trenger å vugges, og dere ikke har så mye å gjøre, vugg den. Vær vennlige selv om dere må ofre litt av og til – vær vennlige uansett offer.⁹

Menn burde være mer faderlige hjemme og være mer fintfølende overfor sin hustru og sine barn, sine naboer og venner, mer vennlige og Gud-lignende. Når jeg kommer til en familie, blir jeg imponert når jeg ser familiens overhode betjene den som en Guds mann, mild og god, fylt med Den Hellige Ånd og med himmelens visdom og forståelse.¹⁰

Hvis dere noensinne sikrer dere forening i en familie i Sion, hvis dere noensinne sikrer dere den himmelske forening som er nødvendig for å leve der, må dere knytte familien sammen til ett, og denne familiens overhode må ha Herrens ånd, og han skulle være i besittelse av det lys og den intelligens som, hvis de anvendes i hverdagen og kommer til uttrykk i vedkommendes adferd, vil det sikre denne familiens frelse, for han holder deres frelse i sine hender.

Han arbeider for og forener sine følelser og sin kjærlighet med deres så godt han kan, og prøver å skaffe alt som er nødvendig for deres trygghet og velferd, og de på sin side må vise den samme følelse, den samme vennlighet og den samme tilbøyelighet, og så langt som det står i deres makt, vise takknemlighet for de velsignelser de mottar.

Dette er nødvendig for at de skal være samstemte i sine følelser, eller samstemte i innstilling og samstemte i kjærlighet, slik at de kan være ett og forbundet på denne måten.¹¹

Når [menn] kneler ned sammen med sin hustru og sine barn, skulle de få bekreftet ved Den hellige ånds kraft og gave at mannen er en slik mann som en god hustru vil hedre, og at Guds gave og kraft alltid vil være over dem. De skulle være ett i sin familie slik at Den hellige ånd kan komme over dem, og de skulle leve slik at hustruen, ved bønn, kan bli helliggjort, at hun må se nødvendigheten av å helliggjøre seg i sin manns og sine barns nærvær, så de kan være ett og så mann og hustru begge kan være rene og egnet til å innta en plass i etableringen og opprettelsen av Guds rike, så de kan utstråle en ren ånd og gi ren undervisning til sine barn og sine barnebarn.¹² [Se forslag 3 på side 127.]

Barn lærer evangeliet best når deres foreldre søker inspirasjon og er gode eksempler.

Det er ikke vårt verk vi er engasjert i, det er Guds verk. Vi blir ledet i alt vi gjør av en overordnet intelligens… Dette rikes fremtid vil være avhengig av våre etterkommere, og dets kraft og endelige seier av deres utdannelse og riktig opplæring. Hvis vi ønsker å øve god innflytelse på vår familie, må vi både være et godt eksempel for dem og gi dem gode rettesnorer. Vi skulle være i stand til å si både: gjør som jeg gjør, og gjør som jeg sier.¹³

Gjør alt dere kan for å undervise deres barn på en slik måte, både ved eksempel og forskrift, at de ikke vil nøle med å følge i deres fotspor og bli like tapre for sannheten som dere har vært.¹⁴

Menn som ønsker å bevare sin stilling overfor Gud i det hellige prestedømme, må ha profetiens ånd og være kvalifisert til å forrette liv og frelse for folket, og selv om de ikke klarer å gjøre det til verden, må de gjøre det hjemme, i sine familier, på sine arbeidsplasser og i gatene, så de kan bli inspirert av livets ord på sine hyggeaftener, når de underviser sine barn og naboer i evangeliet, i like stor grad som når de taler til sine brødre fra denne forhøyningen. Å ha litt av Ånden når man står foran folket, for så å legge den til side, vil ikke være tilstrekkelig. Noen menn kan tale til folket for så å dra hjem… og istedenfor å ha livets ord i seg, blir de helt tørre og livløse, men dette vil ikke være tilstrekkelig lenger.

Det blir en plikt for fedre i Israel å våkne opp og bli menneskers frelsere, så de kan vandre for Herren i den sterke tro og målbevisste energi som vil sikre dem Den allmektiges inspirasjon til å undervise sine familier i livets ord …

Ved dette vil vi få se en besluttsomhet som vil gjøre oss i stand til å bli ett, så vi kan lære å elske hverandre, og jeg ber til Herren om at han vil fylle oss alle med den kjærlighet som han fylte sin Sønn Jesus med, og at han vil fortsette å gi oss kunnskap om det som er godt.¹⁵

Det er en fars oppgave å gjøre seg kvalifisert til å undervise og veilede sine barn, og til å fremlegge prinsipper for dem, slik at de ved å rette seg etter disse instruksjonene kan være så lykkelige som de kan bli mens de er barn, samtidig som de lærer prinsipper som kan gi dem den største lykke og tilfredshet som voksne.¹⁶

Hvis vi gjør oss flid med å utvikle de rene prinsipper for liv og frelse i oss selv, vil våre barn vokse opp i kunnskap om disse tingene og bli bedre rustet enn oss selv til å fremme himmelens orden og opprette lykke og fred rundt seg.¹⁷ [Se forslag 4 og 5 på side 127.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Se nærmere på president Snows følelser med hensyn til å samle hele familien (side 121–22). Kan du nevne noen gode resultater som kan komme av å samle familien? Hvordan kan vi hjelpe vår familie å stå sammen?
På hvilke måter er det andre hele avsnittet på side 122 relevant i dag? Hva kan vi gjøre for å hjelpe Kirkens ungdom å forstå hvor hellig ekteskapspakten er? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem å se frem til å gifte seg og få barn?
President Snow sa at “små, ubetydelige misforståelser” kan ødelegge vår lykke i hjemmet (side 124). Kan du nevne noen konkrete ideer som kan hjelpe oss å unngå dette? (Du finner noen eksempler på side 124–27.)
Studer den delen som begynner på side 125. Hvorfor tror du foreldre må kunne si “gjør som jeg gjør” i tillegg til “gjør som jeg sier”? På hvilke måter kan foreldre undervise ved eksempel? Kan du nevne noen prinsipper du har lært på grunn av dine foreldres gode eksempler?
President Snow uttrykte bekymring over foreldre som underviser kraftfullt i kirken, men ikke hjemme (side 125–27). Tenk over hva du kan gjøre for å dele “livets ord” med din familie.

Aktuelle skriftsteder: 1 Nephi 8:10–12; Helaman 5:12; L&p 68:25–28; 93:40–50; 132:19–20

Hjelp til undervisningen: “Du skulle passe på at du ikke snakker mer enn nødvendig eller gir uttrykk for egne meninger for ofte. Det kan føre til at elevene mister interessen… Din viktigste oppgave skulle være å hjelpe andre å lære evangeliet, ikke å gi en imponerende presentasjon. Dette omfatter å gi elevene anledninger til å undervise hverandre” (Undervisning, intet større kall, 64).

Barn er “en dyrebar arv fra Herren”.

Foreldre skulle gjøre sitt beste for å “binde familien sammen til ett”.