Kapittel 4

Styrket ved Den hellige ånds kraft

“Bestem dere for å leve ydmykt og på en slik måte at dere alltid vil ha Herrens ånd som deres venn.”

Fra Lorenzo Snows liv

I sin første generalkonferansetale som Kirkens president, sa Lorenzo Snow: “Vi er avhengige av at Herrens ånd hjelper oss og tilkjennegir for oss fra tid til annen hva som er nødvendig å gjøre under de omstendigheter vi befinner oss i akkurat nå.”¹ President Snow ville kanskje ikke ha vært i live og kunnet uttale dette hvis ikke to av hans venner hadde stolt på Herrens ånd i en spesiell situasjon 34 år tidligere.

I 1864 dro eldstene Lorenzo Snow og Ezra T. Benson i De tolv apostlers quorum på misjon til Hawaii. Tre andre misjonærer var sammen med dem: Eldstene Joseph F. Smith, William Cluff og Alma L. Smith. Da skipet deres kastet anker utenfor kysten av øya Maui, gikk alle unntatt Joseph F. Smith ombord på en mindre båt for å komme i land. Da de nærmet seg øya, var bølgene så høye at rormannen mistet kontrollen over båten. Båten veltet, og alle passasjerene ble kastet ut i vannet. Etter en kort stund kom alle til overflaten, bortsett fra eldste Snow. En gruppe øyboere løp til unnsetning og tok med seg William Cluff og Alma L. Smith i en livbåt for å lete etter vennen sin. Eldste Cluff fortalte:

“Det første jeg så av bror Snow, var håret hans som fløt i vannskorpen ved den ene enden av den veltede båten. Så snart vi fikk ham opp i båten, ba vi båtfolkene om å ro til land det forteste de kunne. Kroppen hans var stiv og tilsynelatende livløs.

Bror A. L. Smith og jeg satt ved siden av hverandre. Vi la bror Snow over fanget, og på vei til land salvet vi ham stille og ba Herren spare livet hans slik at han kunne få komme hjem til sin familie og sitt hjem.

Da vi kom til land, bar vi ham et lite stykke til noen store tønner som lå på stranden. Vi la ham på magen over en av dem og rullet ham frem og tilbake til vi lyktes med å få ut vannet han hadde svelget …

Etter å ha arbeidet med ham en stund uten å få livstegn, sa de som sto rundt, at det ikke var mer som kunne gjøres for ham. Men vi følte ikke at vi skulle gi opp, og vi ba og arbeidet videre med ham i visshet om at Herren ville høre og besvare våre bønner.

Til slutt ble vi tilskyndet til å legge munnen vår over hans og prøve å blåse opp lungene hans, og vi vekslet mellom å blåse inn og trekke ut luft, for slik å etterligne, så godt vi kunne, det naturlige åndedrett. Dette holdt vi det gående med til vi lyktes med å få luft i lungene hans. Etter en stund kunne vi se svake tegn på at livet var på vei tilbake. Et lite blunk med øynene, som til da hadde vært åpne og dødlignende, og en veldig svak surkling i halsen var de første livstegnene. Disse ble stadig tydeligere, helt til han var ved full bevissthet igjen.”

Når han tenkte tilbake på denne opplevelsen, visste eldste William Cluff hvorfor han og eldste Alma L. Smith var i stand til å redde eldste Snows liv. “Vi gjorde ikke bare det som var vanlig i slike tilfeller,” sa han, “men også det Ånden syntes å hviske til oss.”² [Se forslag 1 på side 75.]

Lorenzo Snows læresetninger

På grunn av Den hellige ånds gave blir vi ledet til all sannhet og styrket i vår tro.

En bestemt velsignelse kan bare oppnås ved lydighet mot evangeliet, og det er Den hellige ånds gave… Frelseren, som utvilsomt visste mest om denne gavens beskaffenhet og karakter, sa den ville lede dem som mottok den, til all sannhet og vise dem kommende ting [se Johannes 16:13]. Den skulle være mer enn den ånd som kommer fra Gud og fyller det uendelige rom og opplyser alle mennesker som kommer til verden [se L&p 84:46]. Den hellige ånds gave skulle lede til all sannhet og vise dem kommende ting.

Om dens virkning sier apostelen [Paulus] videre: “Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. Én får tro.” [Se 1 Korinterbrev 12:7, 9.] Ikke en ordinær tro som noen påberoper seg i våre dager, men en tro som gjorde dem som var i besittelse av den, i stand til å bli gjennomsaget, kastet i løvehuler og brennende ildovner, og tåle enhver tenkelig form for tortur. Det var denne form for tro som Den hellige ånd meddelte den som var i besittelse av den, slik at han kunne stå midt i enhver vanskelighet, trosse enhver motstand og nedlegge sitt liv, om nødvendig, for den sak han hadde kjempet for. Det lå en allmektig, inspirerende kraft i denne troen, gitt av Herren gjennom Den hellige ånd, som intet annet prinsipp kunne formidle. Til én ble det gitt tro, til en annen kunnskap [se 1 Korinterbrev 12:8], ikke bare den som kan oppnås ved å lese bøker, men kunnskap fra Den allmektige. Et selvinspirerende prinsipp var over dem, som var reelt og ga dem kunnskap om den sak de hadde sluttet seg til. De visste ved åpenbaring fra Gud at den sak de hadde adlydt, var sann. Dette ble åpenbart for dem på en måte de ikke kunne bestride, og de visste det selv. De ble da forankret … i åpenbaringens klippe.³

Da Peter forkynte til folket, sa han: “Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.” [Apostlenes gjerninger 2:38–39.] Denne hellige ånds gave er et annet prinsipp enn noe annet vi ser tilkjennegitt i den sekteriske verden. Det er et prinsipp for intelligens og åpenbaring. Det er et prinsipp som åpenbarer fortid, nåtid og fremtid, og disse gavene av Den hellige ånd skulle mottas ved lydighet mot evangeliets krav slik de ble forkynt i de dager, og slik de blir forkynt av eldstene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i vår tid. Det var i denne klippe deres tro skulle forankres, fra denne kilde de skulle motta kunnskap om den lære de hadde sluttet seg til, og Frelseren forteller oss at “helvetes porter skal ikke få makt over dem”. [Se 3 Nephi 11:39] …

… Den grunnvoll som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er bygget på, er åpenbaringens klippe – den klippe som Jesus sa han ville bygge sin kirke på, og helvetes porter skal ikke få makt over den [se Matteus 16:17–18]. Vi har ikke mottatt denne kunnskapen ved kjøtt og blod, vi har ikke mottatt dette vitnesbyrd fra mennesker, vi har ikke mottatt det ved å lese Bibelen … eller Mormons bok, men vi har mottatt det ved Den hellige ånds påvirkning, som lærer oss om det som er av Gud, både før, nå og i fremtiden, og som tar det som er av Gud og tilkjennegir det tydelig for oss. Ingen kan ta denne kunnskapen fra oss ved fengsling eller noen form for forfølgelse. Vi vil holde fast ved den til vi dør.⁴ [Se forslag 2 på side 75.]

Enhver siste-dagers-hellig kan ha Den hellige ånd som en venn som gir råd.

Det finnes en måte for oss å holde vår samvittighet ren for Gud og mennesker på, og det er ved å holde fast ved Guds ånd, som er åpenbaringens ånd til enhver mann og kvinne. Den vil åpenbare for dem, selv i de enkleste saker, hva de skal gjøre, ved å gi dem forslag. Vi skulle prøve å lære denne Ånd å kjenne, så vi kan forstå dens forslag, og da vil vi alltid være i stand til å gjøre det rette. Dette er enhver siste-dagers-helligs store privilegium. Vi vet at vi har rett til å motta Åndens tilkjennegivelser hver dag i vårt liv.

Mange kommer til meg med et stort ønske om å få råd om et eller annet emne. De behøver ikke alltid komme til meg (under visse omstendigheter er det naturligvis absolutt på sin plass), for Ånden er i dem og vil hjelpe dem å gjøre godt og oppfylle Guds hensikter…Det er ikke alltid nødvendig at de kommer til Kirkens president eller De tolv, eller til Israels eldster for å få råd. De har det i seg. De har en venn som vet nøyaktig hva han skal si til dem. Fra det øyeblikk vi mottar evangeliet, går ned i dåpens vann og hender etterpå blir lagt på oss for Den hellige ånds gave, har vi en venn, hvis vi ikke driver ham bort ved å gjøre gale ting. Denne vennen er Den hellige ånd, som tar del i det som er av Gud og viser det til oss. Dette er et storartet hjelpemiddel Herren har gitt oss, for at vi kan kjenne lyset og ikke alltid må krype i mørket.⁵ [Se forslag 5 på side 76.]

Den hellige ånd kan bringe oss glede og fred i sinnet.

Herren har gitt oss visse medfødte ønsker og følelser, og dette gjelder alle mennesker. Vi har fått implantert og flettet inn i vårt vesen visse ønsker og evner til nytelse, ønsker om visse ting som i vår natur har til hensikt å fremme fred og velbefinnende, som besvarer våre følelser og fremmer vår lykke. Verden hverken vet eller forstår hvordan disse evnene og ønskene skal tilfredsstilles, men Herren har valgt å gjøre oss i stand til å forstå disse tingene ved trofasthet og ved å vandre i Den hellige ånds lys og motta sannhet.⁶

Det er de siste-dagers-helliges privilegium å etterleve evangeliet på en slik måte at de føler seg anerkjent av Gud. Naturligvis gjør vi noen ganger ting vi skammer oss over når vi får tenkt oss om, men vi omvender oss fra dem i vårt hjerte og bestemmer oss for aldri å gjøre dem igjen. Det er alt Herren ber oss om, og menn og kvinner som lever slik, lever uten fordømmelse. De har rettferdighet og glede i Den hellige ånd.⁷

Hvis vi bevarer Åndens lys i oss, kan vi vandre slik i evangeliet at vi kan få et rikt mål av fred og lykke i denne verden, og mens vi går videre og streber etter fred og lykke lenger fremme på vår vei, vil vi ha en fred i sinnet som ingen andre kan ha enn dem som er fylt med Den hellige ånd.⁸ [Se forslag 3 på side 75.]

Vi trenger Den hellige ånds hjelp til å utholde prøvelser, utføre våre plikter og forberede oss til celestial herlighet.

Det er mange viktige ting som kreves av oss, og mange ting vi kan gjøre når vi får hjelp av Herrens ånd, som ellers kan virke nesten umulige å gjennomføre.⁹

Jeg vil minne mine brødre og søstre på … at vi er avhengige av Guds ånd for vår kunnskap og intelligens. Vi kan ha i oss, hvis vi forbereder oss godt, en ånd til inspirasjon, til åpenbaring, til å tilkjennegi tydelig for vår forstand Guds sinn og vilje, og lære oss vår plikt og hva som kreves av oss… Vi trenger hjelp. Vi er tilbøye-lige til å gjøre ting som vil føre oss ut i vanskeligheter og mørke, ting som ikke vil være til vårt beste. Men med hjelp av den Trøster som Herren har lovet sine hellige, kan vi, hvis vi lytter etter dens hvisken og forstår dens språk, unngå mange problemer og alvorlige vanskeligheter.¹⁰

Vi er helt avhengige av inspirasjonens ånd, og om det noensinne har vært en tid siden Adam bodde i Edens hage, da det har vært større behov for Guds ånd enn nå, vet jeg ikke noe om den. Tidenes tegn og de begivenheter som raskt nærmer seg, som vil prøve de siste-dagers-helliges hjerte og integritet, fordrer at vi nå oppriktig søker Guds ånd og guddommelig hjelp, for vi vil utvilsomt få behov for den i de begivenheter som raskt nærmer seg. Vi vet at vi har hatt behov for den tidligere. Vi kan lett se at dersom Guds ånd ikke hadde veiledet oss gjennom mange av de hendelser vi har vært gjennom, ville vi ikke kunnet ha de forventinger om opphøyelse og herlighet som vi nå har, og våre omstendigheter ville ha vært langt mindre gunstige. Og hvis vi tidligere har hatt behov for Den hellige ånd, må vi i hvert fall forstå at vi vil få behov for den i fremtiden.¹¹

Vi burde forstå – og jeg antar at vi som regel gjør det – at det arbeid vi har kommet til dette liv for å utføre, ikke kan gjøres til Guds forherligelse eller vår egen tilfredsstillelse bare ved vår egen naturlige intelligens. Vi er avhengige av at Herrens ånd hjelper oss og tilkjennegir for oss fra tid til annen hva som er nødvendig å gjøre under de omstendigheter vi befinner oss i akkurat nå.¹²

Det ville ganske enkelt vært tåpelig å forvente at de siste-dagers-hellige i vår tid skal følge den celestiale lov, den lov som kommer fra Gud og som har til hensikt å løfte menneskene inn i hans nærhet, uten hjelp fra en overnaturlig [himmelsk] kraft. Evangeliet lover oss dette. Det lover oss Den hellige ånds gave, som er guddommelig i sin natur, og som ikke mottas av noen annen gruppe mennesker, og som Frelseren forteller oss skal lede til all sannhet og inspirere dem som er i besittelse av den og gi dem kunnskap om Jesus, kunnskap om Faderen og om det som hører den celestiale verden til. Den skal inspirere dem som er i besittelse av den, med kunnskap om kommende ting og tidligere ting, og inspirere dem i den grad at de kan nyte overnaturlige gaver – tungemålsgaven, profetiens gave og håndspåleggelse for helbredelse av syke.

De som mottok dette evangelium, ble lovet disse overnaturlige evner og gaver og personlig kunnskap, så de ikke behøvde å være avhengige av noen andre med hensyn til sannheten av den religion de hadde mottatt. De skulle motta kunnskap fra Faderen om at religionen kom fra ham, at evangeliet kom fra ham og at hans tjener hadde rett og myndighet til å forrette disse ordinansene slik at ingen lærdoms vind skulle rokke dem eller få dem bort fra den vei de gikk på, så de kunne bli forberedt på den herlighet som skulle bli åpenbart, og få del i den, så de kunne utholde enhver prøvelse eller lidelse som Gud ville påføre dem for å forberede dem til celestial herlighet, så de ikke skulle vandre i mørke, men i Guds lys og kraft og bli løftet over det som hører verden til og være bedre enn sine omgivelser, slik at de kunne vandre uavhengig under den celestiale verden og i Guds og himmelens åsyn, som frie mennesker, på den vei som skulle bli staket ut for dem av Den hellige ånd, den vei som kunne bringe dem til kunnskap og kraft så de kunne forberede seg til å motta den herlighet som Gud ønsket å gi dem, og få den opphøyde stilling som Gud ønsket å løfte dem opp til.¹³

Vi skulle leve slik at vi vet at vår kurs i livet er akseptabel for Gud. Vi skulle forstå Den hellige ånds røst og hvisken. På dager hvor himmelen ikke er tildekket med skyer, oppdager vi ting som omgir oss, deres skjønnhet og hensikt. På samme måte er vi avhengige av Guds ånd for å få lys på sannhetens og frelsens prinsipper. Ingen troende siste-dagers-hellig kan nyte en betydelig grad av lykke med mindre han lever slik og dermed blir i stand til å motta guddommelig veiledning.¹⁴ [Se forslag 4 på side 75–76.]

Når vi lever ydmykt, hjelper Den hellige ånd oss på veien fremover.

Bestem dere for å leve ydmykt og på en slik måte at dere alltid vil ha Herrens ånd som deres venn, som kan gi dere forslag fra tid til annen etter behov under de omstendigheter som dere kan komme i …

… Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kommer til å leve, og jeg tenker heller ikke på det. Men jeg ønsker, og det er noe dere også skulle ønske, å ha den ydmykhet og saktmodighet og enkelhet som gjør at jeg kan nyte åpenbaringens ånd. Det er deres privilegium, hver eneste en av dere, å ha nok av åpenbaringens ånd til å vite nøyaktig hva som er riktig for dere å gjøre. Det er deres privilegium å ha den, like mye som det er mitt privilegium å vite hva jeg skal gjøre i morgen, når morgendagen kommer, til beste for hele Kirken.¹⁵

Vi skulle forsøke, i den grad det er mulig, å glemme alle verdslige anliggender som bekymrer og plager oss, og rette vår oppmerksomhet mot Herren, idet vi har tilstrekkelig av hans hellige ånd til å kunne motta den kunnskap og de forslag som vil hjelpe oss på veien fremover.¹⁶ [Se forslag 5 nedenunder.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Mens du leser beretningen på side 67–69, skulle du tenke på tilfeller hvor du har blitt velsignet fordi en annen har fulgt Den hellige ånds tilskyndelser. Tenk også på tilfeller hvor du har fulgt en tilskyndelse til å hjelpe en annen.
Les den delen som begynner på side 69. Hva tror du det vil si å være “forankret … i åpenbaringens klippe”? (Du finner noen eksempler på side 69–70.) Hvordan kan personlig åpenbaring gi oss styrke til å “stå midt i enhver vanskelighet” og “trosse enhver motstand”?
President Snow sa at Den hellige ånd kan hjelpe oss å “få et rikt mål av fred og lykke i denne verden” (side 72). Når har Den hellige ånd hjulpet deg å være lykkelig og føle fred? Kan du nevne noen andre måter Den hellige ånd kan hjelpe oss på? (Du finner noen eksempler på side 72–75.)
Mens du studerer den delen som begynner på side 72, skulle du tenke på hvordan du har lært å gjenkjenne tilskyndelser fra Den hellige ånd. Hvordan kan du hjelpe et familiemedlem eller en venn å lære å gjenkjenne Åndens tilskyndelser?
Dette kapitlet inneholder to henvisninger til Den hellige ånd som en venn (side 72 og 74). Hvorfor tror du vi trenger ydmykhet og enkelhet for å kunne ha Den hellige ånd som vår venn?

Aktuelle skriftsteder: Lukas 12:12; Johannes 14:26–27; Romerne 14:17; 1 Korinterbrev 12:4–11; Galaterne 5:22–25; 1 Nephi 10:17–19; 2 Nephi 32:5

Hjelp til undervisningen: “For å oppmuntre til diskusjon kan du bruke spørsmålene i hvert kapittel… Du kan også selv formulere spørsmål som er spesielt tilpasset dem du underviser” (fra side vi i denne boken).

Tidlig misjonærarbeid på Hawaii

Da eldste Lorenzo Snow var på misjon på Hawaii, ble hans liv reddet på grunn av inspirert hjelp fra hans ledsagere.

“Vi har rett til å få Åndens tilkjennegivelser hver dag i vårt liv.”