Se, deres små
I dagens verden vil barna trenge … enhver av oss til å beskytte, undervise og elske dem.
Mens jeg har virket i dette kallet, har jeg fått noen nye venner. Eliza kan synge mange Primær-sanger. Lucas holder på å lære trosartiklene på spansk. Caitlyn er sjenert, men nysgjerrig. Jeg satt ved siden av Martha i Primær, og hun stakk armen sin inn i min. Disse barna reflekterer evangeliets lys i sine ansikter.
Hvem er barna i deres hjem eller i deres nabolag? Se på dem. Tenk på dem. Frelseren lærer oss at for å komme inn i Guds rike må vi bli som et barn… «lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet … » (Mosiah 3:19).
Men uansett hvor fulle av tro barna kommer til oss, møter de utfordringene i en ugudelig verden. Hva skal til for å hjelpe disse barna å beholde troens lys i sine øyne? Vi vet at intet kan erstatte en rettferdig familie i et barns liv. Men i dagens verden vil barna ikke bare trenge en hengiven mor og far, men de vil trenge enhver av oss til å beskytte, undervise og elske dem.
Brødre og søstre, å beskytte barn betyr at vi må sørge for omgivelser som innbyr Ånden i deres liv og bekrefter den i deres hjerte. Dette utelukker automatisk enhver form for likegyldighet, forsømmelse, overgrep, vold eller utnyttelse.
Og selv om den herskende umoral er mer alvorlig, beskytter vi barna også mot andre mindre nedbrytende omstendigheter, som for høye eller for lave forventninger, ettergivenhet overfor dem, altfor mange aktiviteter og selviskhet. Enhver ytterlighet sløver et barns evne til å identifisere, stole på og bli ledet av Den hellige ånd.
Barn er mer mottakelige for evangeliets sannheter enn på noe annet tidspunkt, og en beskyttet barndom er bokstavelig talt en anledning man har bare én gang i livet til å lære barn å velge det rette.
Det er lett å vite hva man skal lære dem. Skriftene og våre profeter forklarer tydelig hva vi skal lære våre barn. Nephi oppsummerer det i dette verset: «Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus … så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (2. Nephi 25:26).
Vi vet at vi skal undervise om Kristus og hans evangelium. Hvordan gjør vi det? Begynn med å følge våre profeters råd og finne tid i hjemmet til familiebønn, skriftstudium og familiens hjemmeaften. Har vi hørt dette rådet så ofte at det synes for enkelt? Eller har vi det så travelt at å tilføye enda en ting føles for vanskelig? Jeg vitner om at selv når familiens gudsdyrkelse synes lite effektiv, innbyr lydighet alene Herrens velsignelser.
Faktisk er personlig lydighet og eksempel i all vår ferd den aller beste leksjon i evangeliet for barn. Så studer, lær og anvend evangeliet. Vi kan ikke undervise om prinsipper vi ikke kjenner og ikke etterlever. Hvem vi er og hva som bor i vårt hjerte, er noe barn oppdager raskere enn vi tror.
Så ha kjærlighet til barna. Jeg husker at jeg følte meg elsket som barn, og derfor var det lett for meg å tro at Frelseren også elsket meg. Barn trives i et hjem der foreldrene forstår sin hellige «plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet» («Familien – En erklæring til verden», Liahona, okt. 2004, 49.)
Men vi kan alle hjelpe. Legg merke til barna rundt deg og lær navnene deres. Deretter kan du oppmuntre dem, lytte, veilede, oppbygge, hjelpe og bære vitnesbyrd. Din kjærlighet kan hjelpe et barn til å føle Frelserens kjærlighet.
Vasily er et barn som tilbringer mye av sin tid i gatene, og hans foreldre støtter ham ikke i hans søken etter sannhet. Men han fant en liten gren av Kirken i sin hjemby, og han kom til alle aktivitetene der. Han tok også med seg sine tre yngre brødre til kirken, og andre venner ble med ham til Primær. På ett tidspunkt besto faktisk den største Primærforeningen i området av disse små guttene som ikke er medlemmer av Kirken. De ble tiltrukket av sannheten, og evangeliets lys begynte å skinne i deres ansikter. De ble tatt vel imot, beskyttet, undervist og elsket av alle medlemmene i den lille grenen, også av de unge, unge voksne, misjonærene, lærerne og prestedømslederne. Tenk på barna i nabolaget ditt eller i Primær-klassen din. Hvem er barna i grenen eller menigheten din? Er det én, i likhet med Vasily, som trenger deg?
Når jeg tenker på disse små guttene og barn som dem, gir beretningen om Frelserens besøk på det amerikanske fastland meg store forhåpninger. Vi husker at før Frelseren viste seg, var det uvær, jordskjelv, branner og tre dager med tykt mørke (se 3. Nephi 8). Jeg har ofte tenkt på barna som opplevde alt dette. Og jeg kan bare forestille meg foreldrenes frykt og bekymring.
Og så viste Frelseren seg og befalte folkemengden «at de skulle hente sine små barn» til ham (3. Nephi 17:11). Så ivrige disse foreldrene må ha vært etter å bringe barna til Frelseren. Og deretter så de på da Frelseren gråt over deres barn og velsignet dem en for en, ba til Faderen for dem og nedkalte engler for å betjene dem (se 3. Nephi 17:21, 24). Denne beretningen minner oss om at det er Frelseren som er den store beskytter, den ypperste lærer og den evige kilde til kjærlighet og helbredelse.
Etterhvert som denne tids mørke omringer oss, blir også vi befalt å bringe våre barn til Frelseren, og eldste Ballard har minnet oss om at «vi er de som Gud har utpekt til å omgi vår tids barn med kjærlighet, troens ild og en forståelse av hvem de er» («Se eders små», Lys over Norge, okt. 1994, 40).
Brødre og søstre, som mor og Primær-leder vet jeg at dette arbeidet med barn ikke er lett. Beskytte, undervise og elske barn kan være krevende, ofte nedslående, noen ganger utmattende, og av og til må vi vente lenge på å se resultater av vår innsats. Men det er nettopp fordi det ikke er lett å bringe barn til Frelseren, at vi selv må komme til ham.
Når vi ber om hjelp fra ham og hans Ånd, vil vi se et mirakel. Vi vil innse at vårt eget hjerte blir forandret og at også vi blir lydige, saktmodige, ydmyke, tålmodige og fulle av kjærlighet (se Mosiah 3:19). Også vi vil reflektere evangeliets lys i vårt ansikt. Vi vil forstå Frelserens ord: «Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg» (Matteus 18:5).
Jeg elsker Frelseren og vitner om hans forløsende kraft for meg og deg og for våre barn, i Jesu Kristi navn, amen.