Tålmodighetsstyrke

Eldste Robert C. Oaks

i De syttis presidentskap

Tålmodighet kan gjerne betraktes som en inngangsdyd ved at den gir vekst og styrke til andre dyder som tilgivelse, toleranse og tro.

Jeg er så takknemlig for nyere hellig skrift om sentrale kristne dyder.

Mormons bok gir innsikt i forholdet mellom tålmodighet og nestekjærlighet. Etter at Mormon har påpekt at hvis et menneske «ikke har kjærlighet, er han intet. Derfor må han nødvendigvis ha kjærlighet», nevner han de 13 elementene i nestekjærlighet, eller Kristi rene kjærlighet. Jeg finner det ytterst interessant at 4 av de 13 elementene av denne påkrevde dyd er knyttet til tålmodighet (se Moroni 7:44-45).

For det første, «kjærligheten er tålmodig». Dette er tålmodighet. «Kjærlighet blir ikke lett bitter» er en annen side av denne egenskapen, det samme er «kjærlighet utholder alt». Og endelig, «kjærlighet tåler alt» er visselig et uttrykk for tålmodighet (Moroni 7:45). Av disse definisjonene fremgår det at uten at tålmodighet pryder vår sjel, vil vi ha en alvorlig mangel med hensyn til en Kristus-lik karakter.

I Bibelen er Job det klassiske bilde på tålmodighet. Da han mistet sine store eiendommer og sine barn, var Job i stand til – på grunn av sin usvikelige tro – å erklære: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet.» Gjennom alle sine prøvelser og smerter «syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt» (Job 1:21-22).

Hvor ofte hører vi ikke en ulykkelig sjel spørre dumt: «Hvordan kunne Gud gjøre dette mot meg?» når de heller burde be om styrke til å «utholde» og «tåle» alt.

De største eksempler i Skriftene på tålmodighet finner vi i Jesu Kristi liv. Hans langmodighet og utholdenhet vises best den smertefylte natten i Getsemane da han ytret i sin forsonings pine: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matteus 26:39). Han led visselig, og han bar og utholdt alt.

Mens han var naglet til korset på Golgata, var Kristus fremdeles det fullkomne eksempel på tålmodighet da han ytret de uvanlige ord: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34).

Disse eksemplene på tålmodighet får større mening for oss når vi tenker på den formaningen vi finner i 3. Nephi: «Derfor, hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er» (3. Nephi 27:27).

Flere skriftsteder fremhever viktigheten av tålmodighet. La meg nevne noen:

«Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!» (Jakobs brev 1:19).

«Likevel finner Herren det tjenlig å refse sitt folk, ja, han prøver deres tålmodighet og deres tro» (Mosiah 23:21).

I Mosiah forteller kong Benjamin at vi vil være en naturlig fiende av Gud inntil vi føyer oss etter Den hellige ånds tilskyndelser ved tålmodighet og andre dyder (se Mosiah 3:19).

Joseph Smith slo fast: «Tålmodighet er himmelsk…» (History of the Church, 6:427).

Er tålmodighet viktig og verd fordypning og tilstrebelse? Det er den så visst, hvis vi vil unngå den forringende klassifiseringen «intet» som brukes om dem som mangler nestekjærlighet. Det er den hvis vi ønsker å være en naturlig menneske-fiende av Gud i mindre grad. Det er den hvis vi vil bli himmelske. Den er viktig hvis vi søker å bli som Kristus er.

Utålmodige, naturlige mennesker er overalt rundt oss. Vi ser det i nyhetsoppslag om foreldre som i raseriutbrudd begår overgrep mot barn, også med dødelig utgang. På våre motorveier forårsaker utålmodige eller rasende sjåfører voldsomme ulykker, til tider med døden til følge.

På et mindre dramatisk, men mye mer vanlig plan er hissig temperament og skarp ordbruk over langsomt bevegende kundekøer, ustoppelige tiggertelefoner eller barn som er motvillige til våre instruksjoner. Høres noe av dette kjent?

Heldigvis finnes det sjelden omtalte, men flotte historier til ettertanke om stor tålmodighet. Jeg var nylig i begravelsen til en mangeårig venn. Hans sønn fortalte en fin historie om farens tålmodighet. Da sønnen var i ungdomsårene, hadde faren vært motorsykkelforhandler. En dag fikk de inn en forsendelse skinnende, nye motorsykler, og de stilte dem opp inne i forretningen. Gutten gjorde det enhver gutt ville hatt lyst til, og satte seg på den nærmeste. Han til og med startet den. Så, da han fant ut at han hadde drevet det langt nok, hoppet han av. Til hans forferdelse kom han borti og veltet den første sykkelen. Dermed gikk det som med dominobrikker, alle veltet – en etter en. Faren hørte bråket og kikket ut bak skilleveggen hvor han arbeidet. Langsomt og smilende sa han: «Ja, ja, gutten min, vi får fikse opp en og selge den, så vi kan betale for resten.»

Jeg tror min venns svar kjennetegner foreldretålmodighet.

Tålmodighet kan gjerne betraktes som en inngangsdyd ved at den gir vekst og styrke til andre dyder som tilgivelse, toleranse og tro. Da Peter spurte Kristus hvor mange ganger han skulle tilgi sin bror, svarte Kristus «sytti ganger syv», istedenfor bare de syv gangene Peter hadde foreslått (se Matteus 18:21-22). Å tilgi sytti ganger syv ganger krever visselig stor tålmodighet.

Eldste Neal A. Maxwell forbandt tålmodighet og tro da han sa: «Tålmodighet er veldig nært knyttet til tro på vår himmelske Fader. Når vi er urimelig utålmodige, hevder vi faktisk at vi vet hva som er best – bedre enn Gud gjør. Eller vi hevder at vår tidsplan er bedre enn Hans.» («Patience», Ensign, okt. 1980, 28.)

Vi kan bare vokse i tro hvis vi er villige til å vente tålmodig på at Guds hensikter og mønstre skal utfolde seg for oss, ifølge hans tidsplan.

Siden utålmodighet er så naturlig, hvordan kan vi da utvikle den guddommelige tålmodighetens dyd? Hvordan beveger vi vår adferd fra det naturlige menneskes og til vårt tålmodige, fullkomne eksempel – Jesus Kristus?

Først må vi forstå at det er nødvendig hvis vi ønsker å oppnå fullt ut det gjenopprettede evangeliums velsignelser. En slik forståelse kan motivere oss til å:

1. Lese hvert skriftsted under «Tålmodighet» i Veiledning til Skriftene og deretter grunne på eksempler på Kristi tålmodighet.

2. Vurdere oss selv for å finne ut hvor vi befinner oss på tålmodighetsskalaen. Hvor mye mer tålmodighet trenger vi for å bli mer Kristus-lik? En slik selvransakelse er vanskelig. Vi kan be vår ektefelle eller et annet familiemedlem om å hjelpe oss.

3. Bli følsom for eksemplene på tålmodighet og utålmodighet som skjer rundt oss hver dag. Vi skulle gå inn for å bli som dem vi anser for å være tålmodige.

4. Forplikte oss på nytt hver dag til å bli mer tålmodig, og passe på å involvere vårt utvalgte familiemedlem i vårt tålmodighetsprosjekt.

Dette høres ut som en god del arbeid, men for å nå et hvilket som helst verdifullt mål kreves det hardt arbeid. Og å overvinne det naturlige menneske og arbeide for å bli mer Kristus-lik i vår tålmodighet er et høyst passende mål. Jeg ber om at vi må følge denne veien, flittig og trofast.

Jeg vitner om at Jesus er Kristus og at han er denne kirkes overhode, han veileder oss gjennom en levende profet og velsigner all vår bestrebelse på å bli mer Kristus-lik. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi hellige navn, amen.