Han helbreder dem som bærer tungt
Vår Herre Jesu Kristi helbredende kraft … er tilgjengelig for enhver lidelse i jordelivet.
Frelseren sa: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matteus 11:28).
Mange bærer på tunge byrder. Noen har mistet en kjær ved død eller har omsorg for en som er ufør. Noen er påført sår ved skilsmisse. Andre lengter etter evig ekteskap. Noen er fanget i avhengighetsgrepet til vanedannende stoffer eller bruk av alkohol, tobakk, narkotika eller pornografi. Andre har invalidiserende fysiske eller mentale funksjonshemminger. Noen har utfordringer med at de tiltrekkes av samme kjønn. Noen lider under fryktelige depresjoner eller følelse av utilstrekkelighet. På den ene eller andre måten bærer mange på tunge byrder.
Til hver av oss gir vår Frelser denne kjærlige innbydelse:
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (Matteus 11:28-30).
Skriftene inneholder mange beretninger om Frelseren som helbreder dem som bærer tungt. Han fikk blinde til å se, døve til å høre, lamme, visne eller lemlestede ga han førlighet, han renset spedalske og drev ut urene ånder. Ofte leser vi at den som ble leget for disse fysiske sykdommene, ble «helbredet» (se Matteus 14:36; 15:28; Markus 6:56; 10:52; Lukas 17:19; Johannes 5:9).
Jesus helbredet mange for fysiske sykdommer, men han unnlot ikke å lege dem som søkte å bli «helbredet» for andre skrøpeligheter. Matteus skriver at Han helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket (se Matteus 4:23; 9:35). Store skarer fulgte ham og han «helbredet dem alle» (Matteus 12:15). Naturligvis omfattet disse helbredelsene dem hvis sykdom var av følelsesmessig, mental eller åndelig art. Han helbredet dem alle.
I sin tidlige preken i synagogen leste Jesus høyt fra denne profetien av Jesaja: «Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri» (Lukas 4:18). Da Jesus erklærte at han var kommet for å oppfylle denne profetien, bekreftet han uttrykkelig at han ville helbrede dem med fysiske sykdommer, og han ville også sette fri de fangne, sette undertrykte fri og helbrede de nedbrutte.
Lukas-evangeliet inneholder mange eksempler på hans virke. Det forteller om den gangen «mye folk kom for å høre [Jesus] og for å bli helbredet for sine sykdommer» (Lukas 5:15). Ved andre anledninger forteller det at Jesus «helbredet mange for sykdommer og plager» (Lukas 7:21), og at han «helbredet dem som trengte legedom» (Lukas 9:11). Det beskriver også hvordan en stor menneskemengde fra Judea og Jerusalem og kystlandet ved Sidon kom ned på sletten «for å høre ham og bli helbredet» (Lukas 6:17).
Da Frelseren viste seg for de rettferdige i den nye verden, ba han de lamme og blinde og de som hadde andre fysiske plager, om å komme frem. Han fremsatte den samme innbydelsen til dem «som er plaget på en eller annen måte» (3. Nephi 17:7). «Bring dem hit,» sa han, «og jeg vil helbrede dem» (vers 7). Mormons bok forteller hvordan folkemengden bragte frem «alle dem som var plaget på en eller annen måte» (vers 9). Det må ha innbefattet personer med alle fysiske, følelsesmessige eller mentale lidelser, og Skriftene vitner om at Jesus «helbredet dem alle» (vers 9).
Frelseren forteller at vi vil få prøvelser i verden, men vi skulle «være frimodige» fordi han har «overvunnet verden» (Johannes 16:33). Hans forsoning er tilstrekkelig og er kraftfull nok til ikke bare å betale prisen for synd, men også til å helbrede enhver jordisk lidelse. Mormons bok lærer oss: «Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer» (Alma 7:11, se også 2. Nephi 9:21).
Han kjenner vår sjelekval, og han er der for oss. I likhet med den barmhjertige samaritan i hans lignelse vil han, når han finner oss såret ved veikanten, forbinde våre sår og pleie oss (se Lukas 10:34). Brødre og søstre, hans forsonings helbredende kraft er for deg, for oss, for alle.
Hans altomfattende helbredende kraft søkes i bønnens ord i salmen «Mester, se uværet truer»:
Mester, med uro i hjertet jeg ber deg med angst i hu.
Jeg lider av sorg og av smerte. O Herre, o, frels meg du!
Strømmer av redsler og kvaler fyller min sjel og ånd.
Se, jeg synker om du ei befaler, o, rekk meg en hjelpsom hånd!
(Salmer, nr. 81)
Vi kan bli helbredet i kraft av Det melkisedekske prestedømme. Jesus ga sine tolv apostler kraft «til å helbrede alle slags sykdommer og plager» (Matteus 10:1; se også Markus 3:15; Lukas 9:1-2); og de gikk så ut og «forkynte evangeliet og helbredet folk overalt» (Lukas 9:6; se også Markus 6:13; Ap.gj. 5:16). De sytti ble også sendt ut med kraft og befaling om å helbrede de syke (se Lukas 10:9; Ap.gj. 8:6-7).
Selv om Frelseren kunne helbrede alle han ville helbrede, er ikke dette tilfelle med dem som har hans prestedømsmyndighet. Dødeliges bruk av denne myndigheten er begrenset av Hans vilje hvis prestedømme det er. Følgelig blir vi fortalt at noen av dem eldstene velsigner, ikke blir helbredet fordi de er «bestemt til å dø» (L&p 42:48). Likeledes, da apostelen Paulus søkte å bli helbredet for den «torn i kjødet» som plaget ham (2. Kor. 12:7), avslo Herren å helbrede ham. Paulus skrev senere at Herren forklarte: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet» (vers 9). Paulus svarte lydig at han heller ville «rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg… For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» (vers 9-10).
Helbredende velsignelser kommer på mange måter, alle tilpasset våre individuelle behov ifølge Hans kunnskap som elsker oss høyest. Noen ganger kurerer en «helbredelse» vår sykdom eller letter vår byrde. Men noen ganger blir vi «helbredet» ved at vi får styrke, forståelse eller tålmodighet til å bære de byrder som er lagt på oss.
Folket som fulgte Alma, var i fangenskap under ugudelige undertrykkere. Da de ba om hjelp, fortalte Herren dem at han til slutt ville utfri dem, men i mellomtiden ville han lette deres byrder «så dere ikke engang kan føle dem på ryggen, ja, når dere er i trelldom, og dette vil jeg gjøre så dere kan stå som vitner … [om] at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser» (Mosiah 24:14). I dette tilfellet fikk ikke folket fjernet sine byrder, men Herren styrket dem så «de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet» (vers 15).
Det samme løftet og dets virkning gjelder dere mødre som er enker eller skilt, dere enslige som er ensomme, dere omsorgspersoner som bærer byrder, dere som har en avhengighet, og oss alle uansett våre byrder. «Kom til Kristus,» sier profeten, «og bli fullkommengjort i ham» (Moroni 10:32).
Til tider kan vi fortvile over at våre byrder er for store. Når det oppleves som et uvær raser i vårt liv, føler vi oss kanskje forlatt og roper ut som disiplene under stormen: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» (Markus 4:38). I slike stunder skulle vi huske Hans svar: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?» (vers 40).
Vår Herre Jesu Kristi helbredende kraft er – enten den fjerner våre byrder eller gir oss styrke til å holde ut og leve med dem i likhet med apostelen Paulus – tilgjengelig for enhver lidelse i jordelivet.
Etter at jeg hadde holdt en generalkonferansetale om pornografiens onder (se Pornografi», Liahona, mai 2005, 87-90), fikk jeg mange brev fra folk som var belastet med slik avhengighet. Noen av brevene var fra menn som hadde overvunnet pornografi. En mann skrev:
«Jeg har høstet mye lærdom av min erfaring med å komme ut av et syndens mørke som så gjennomgripende dominerer livet til folk som går i fellen. (1) Dette er et kjempeproblem som det er utrolig vanskelig å overvinne … (2) Den viktigste kilde til støtte og styrke i omvendelsesprosessen er Frelseren … (3) Intenst, daglig skriftstudium, regelmessige besøk i templet og seriøs, ettertenksom deltakelse i nadverdens ordinans er alt sammen uunnværlige elementer i en virkelig omvendelsesprosess. Jeg antar det er fordi alt dette tjener til å gjøre forholdet mellom oss selv og Frelseren, vår forståelse av hans sonoffer og vår tro på hans helbredende kraft, dypere og sterkere.» (Brev datert 24. oktober 2005.)
«Kom til meg,» sa Frelseren, «så skal dere finne hvile for deres sjeler» (Matteus 11:28-29). Den tyngede mannen vendte seg til Frelseren, og det kan vi alle.
En kvinne hvis ekteskap sto i fare på grunn av hennes manns henfallenhet til pornografi, skrev hvordan hun sto ved hans side i fem smertefulle år inntil, som hun sa, [hennes mann] «gjennom den gave som vår dyrebare Frelsers strålende forsoning er, og det Han lærte meg om tilgivelse, endelig er fri – og det er også jeg.» Som en som ikke trengte å bli renset fra synd, men bare søkte befrielse fra fangenskap for en hun elsket, skrev hun:
«Kommuniser med Herren … han er din beste venn! Han kjenner din smerte fordi han allerede har følt den for deg. Han er rede til å bære den byrden. Stol tilstrekkelig på ham til å legge den ved hans føtter og la ham bære den for deg. Da kan du få dine kvaler erstattet med Hans fred, helt inn i dypet av din sjel.» (Brev datert 18. april 2005.)
En mann skrev til en generalautoritet om hvordan forsoningens kraft har hjulpet ham i hans problemer med tiltrekning til personer av samme kjønn. Han hadde blitt utelukket for alvorlige overtredelser som var brudd på hans tempelpakter og hans ansvar overfor sine barn. Han måtte velge mellom å forsøke å etterleve evangeliet eller å fortsette på en kurs i strid med dets læresetninger.
«Jeg visste det ville bli vanskelig,» skrev han, «men jeg forsto ikke hva jeg ville bli nødt til å gjennomgå.» Brevet hans beskriver tomheten og ensomheten og den utrolige smerten han opplevde i sitt indre mens han strebet etter å vende tilbake. Han ba inderlig om tilgivelse, noen ganger i timevis av gangen. Han fant støtte i å lese i Skriftene, i fellesskapet med en kjærlig biskop og i prestedømsvelsignelser. Men det som til sist gjorde utslaget, var hjelp fra Frelseren. Han forklarte:
«Det [var] bare gjennom Ham og Hans forsoning … Nå føler jeg en overveldende takknemlighet. Smertene har til tider vært nesten mer enn jeg kunne bære, og likevel var de så svake i forhold til det Han led. Der det engang var mørke i mitt liv, er det nå kjærlighet og takknemlighet.»
Han fortsetter: «Noen hevder at forandring er mulig og at terapi er eneste løsning. De har stor kunnskap om emnet og har så mye å tilby dem som strever…, men jeg er redd de glemmer å ta vår himmelske Fader med i prosessen. Hvis det skal skje en forandring, vil det skje ifølge Guds vilje. Jeg er også redd mange fokuserer på årsakene til [tiltrekning til personer av samme kjønn] … Det er ikke nødvendig å finne ut hvorfor jeg har [denne utfordringen]. Jeg vet ikke om jeg ble født med den, eller om den skyldes miljømessige faktorer. Det faktiske forhold er at jeg strever med dette, og at det jeg foretar meg med det fra nå av, er det som teller.» (Brev datert 25. mars 2006.)
De som skrev disse brevene, vet at Jesu Kristi forsoning og den helbredelse den tilbyr, gjør langt mer enn å tilrettelegge anledningen til omvendelse fra synd. Forsoningen gir oss også styrke til å utholde «smerter og lidelser og fristelser av alle slag» fordi vår Frelser også påtok seg «sitt folks smerter og sykdommer» (Alma 7:11). Brødre og søstre, hvis deres tro og bønner og prestedømmets kraft ikke helbreder dere for en lidelse, vil forsoningens kraft med sikkerhet gi dere styrke til å bære byrden.
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære,» sa Frelseren, «så skal dere finne hvile for deres sjeler» (Matteus 11:28-29).
I vårt strev med jordelivets utfordringer er min bønn for oss alle den samme som profeten Mormon ba for sin sønn, Moroni: «Måtte Kristus løfte deg opp, og måtte hans lidelser og død … og hans barmhjertighet og langmodighet og håpet om hans herlighet og om evig liv for evig hvile i ditt sinn» (Moroni 9:25).
Jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, som innbyr oss alle til å komme til ham og bli fullkommengjort i ham. Han vil forbinde våre sår, og han vil helbrede dem som har tunge byrder. I Jesu Kristi navn, amen.