Tre håndklær og en avis til 25 cent
Når vi er tro mot de hellige prinsipper for ærlighet og integritet, er vi tro mot vår religion, og vi er tro mot oss selv.
Foran denne store forsamlingen, og med en smule reservasjon, vil jeg komme med en personlig bekjennelse. Jeg gjør det som en innledning til et emne som har tynget mitt sinn en tid. I 1955, etter mitt første år på college, tilbragte jeg sommeren med å arbeide ved det nyåpnede Jackson Lake Lodge i Moran, Wyoming. Mitt transportmiddel var en 14 år gammel 1941-modell Hudson, som skulle ha vært på skraphaugen 10 år tidligere. Blant bilens øvrige særtrekk var bunnplatene så gjennomrustet at hadde det ikke vært for en finérplate, kunne jeg i bokstavelig forstand subbet føttene mot veibanen. Det positive var at i motsetning til de fleste 14 år gamle biler på den tiden, brukte den ikke olje – masse vann på radiatoren, men ikke olje. Jeg fant aldri ut hvor det ble av vannet og hvorfor oljen stadig ble tynnere og tynnere og lysere og lysere.
Da jeg forberedte den 298 kilometer lange hjemturen på slutten av sommeren, leverte jeg bilen til den eneste mekanikeren i Moran. Etter en rask gjennomgang forklarte mekanikeren at det var sprekk i motorblokka og at det lekket vann ned i oljen. Det forklarte vann- og oljemysteriet. Jeg lurte på om jeg kunne få vannet til å lekke inn i bensintanken, da ville bensinforbruket bli mindre.
Og så til bekjennelsen: Etter at jeg mirakuløst hadde klart hjemturen, kom far glad og tok imot meg. Etter en klem og noen høflighetsfraser kikket han inn i baksetet på bilen og så tre Jackson Lodge-håndklær – den sorten man ikke får kjøpt. Med et skuffet uttrykk sa han bare: «Jeg forventet mer av deg.» Jeg hadde ikke trodd at det jeg hadde gjort, var så forferdelig galt. For meg var disse håndklærne bare et symbol på en hel sommers arbeid på et luksushotell, en berettiget suvenir. Ikke desto mindre følte jeg at jeg ved å ta dem hadde mistet fars tillit, og jeg var sønderknust.
Neste helg la jeg finérplaten til rette i bilen, fylte vann på radiatoren og tok fatt på den 595 kilometer lange frem og tilbake-turen til Jackson for å levere tre håndklær. Far spurte aldri om hvorfor jeg dro tilbake til Jackson, og jeg forklarte det aldri. Det trengtes ikke. Dette var en dyr og smertefull leksjon i ærlighet som jeg aldri har glemt.
Det er trist at noen av de største manglende verdier i dagens verden er ærlighet og integritet. De seneste årene har et stadig økende antall forretningsledere blitt avslørt for uærlighet og andre former for slett adferd. Som følge av det har titusener av lojale, mangeårig ansatte mistet sitt levebrød og sin pensjon. For noen har dette resultert i tap av hjem, endret utdanning og andre livsplaner. Vi leser og hører om utbredt juks i våre skoler fordi det legges større vekt på en god karakter enn på lære og forberedelse. Vi hører om studenter som har jukset seg gjennom medisinstudiet og nå utfører komplisert behandling av sine pasienter. Eldre og andre blir offer for svindlere, noe som ofte resulterer i tap av hjem eller oppsparte midler. Alltid bunner slik uærlighet og mangel på integritet i grådighet, arroganse og manglende respekt.
I Ordspråkene leser vi: «Falske lepper er en styggedom for Herren, men de som går ærlig frem, er ham til behag» (Ordspr. 12:22).
Mormon sier om de omvendte lamanittene som var kjent som Anti-Nephi-Lehis folk: «Og de var blant Nephis folk og ble også regnet blant det folk som tilhørte Guds kirke. Og de skilte seg også ut ved sin nidkjærhet mot Gud og også mot mennesker, for de var fullkomment ærlige og uklanderlige i alle ting, og de sto fast i troen på Kristus inntil enden» (Alma 27:27, uthevelse tilføyd).
For omtrent 30 år siden, mens jeg arbeidet i forretningsverdenen, gikk noen forretningsforbindelser og jeg gjennom O’Hare-flyplassen i Chicago. En av dem hadde nettopp solgt selskapet sitt for et titalls millioner dollar – han var med andre ord ikke fattig.
Idet vi gikk forbi en avisautomat, puttet denne mannen en mynt i automaten, åpnet luken til avisbunken innenfor og begynte å dele ut ubetalte aviser til hver av oss. Da han rakte meg en, puttet jeg en mynt på automaten, og for ikke å støte ham, men understreke poenget, sa jeg spøkefullt: «Jim, for 25 cent kan jeg bevare min integritet. En dollar, tvilsomt, men 25 cent, nei, jeg oppgir den ikke for 25 cent.» Dere skjønner, jeg husket godt erfaringen med de tre håndklærne og en sammenbrutt Hudson 1941-modell. Noen minutter senere passerte vi på nytt den samme salgsautomaten. Jeg la merke til at Jim hadde brutt ut av gruppen vår og nå stappet mynter inn i automaten. Jeg forteller dere om denne hendelsen, ikke for å fremheve meg selv som et uvanlig forbilde på ærlighet, men for å understreke lærepengen med tre håndklær og en avis til 25 cent.
Det vil aldri finnes ærlighet i forretningsverdenen, i skolene, i hjemmet eller noe annet sted før det fins ærlighet i hjertet.
Viktige og varige lærdommer gis ofte ved enkle eksempler, kanskje så enkle som tre håndklær eller en avis til 25 cent. Jeg undres hvordan verden ville ha vært om det ble undervist i enkle leksjoner om ærlighet i hjemmet i ung alder, enkle leksjoner som «elsk din neste som deg selv» (se Matteus 22:39; Markus 12:31) og «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» (se Matteus 7:12, Lukas 6:31). Jeg undres hvor tusenvis av avsatte arbeidstakere ville vært i dag med sine tapte pensjoner hvis enkelte forretningsfolk i høye stillinger tidlig hadde fått en lærdom som med de tre håndklærne eller en avis til 25 cent.
Ærlighet er grunnleggende for et virkelig kristenliv. For siste-dagers-hellige er ærlighet et viktig krav for å komme inn i Herrens hellige tempel. Ærlighet er nedfelt i de pakter vi inngår i templet. Hver søndag når vi tar del i de hellige symboler på Frelserens kjøtt og blod, fornyer vi våre grunnleggende og hellige pakter, som innbefatter ærlighet. Som siste-dagers-hellige har vi en hellig plikt til ikke bare å undervise i ærlighetsprinsippene, men også til å etterleve dem, kanskje i form av enkle eksempler som tre håndklær eller en avis til 25 cent. Ærlighet skulle være blant de mest fundamentale verdier som styrer vår hverdag.
Når vi er tro mot de hellige prinsipper for ærlighet og integritet, er vi tro mot vår religion, og vi er tro mot oss selv.
Min bønn er at vi som siste-dagers-hellige vil være kjent som blant de ærligste folk i verden. Og at det kan bli sagt om oss som det ble sagt om Anti-Nephi-Lehis folk, at vi er «fullkomment ærlige og uklanderlige i alle ting, og vi [står] fast i troen på Kristus inntil enden» (Alma 27:27). I Jesu Kristi navn, amen.