Hellig skrift: Guds kraft til vår frelse

Eldste Robert D. Hales

i De tolv apostlers quorum

Hellige opptegnelser bærer vitnesbyrd om Frelseren og fører oss til ham.

Den hellige skrift er Guds ord som er gitt oss for vår frelse. Skriftene er vesentlige når det gjelder å motta et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium. Skriftene som Gud har gitt oss i disse siste dager er Det gamle testamente, Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Disse hellige opptegnelser bærer vitnesbyrd om Frelseren og fører oss til ham. Det er grunnen til at store profeter som Enos anropte Herren i tro og ba ham bevare Skriftene.

Vil dere åpne Mormons bok sammen med meg? Se på tittelbladet. Vi leser at den er «skrevet på befaling … ved profetiens og åpenbaringens ånd». Den er kommet «frem ved Guds gave og kraft», og den er oversatt «ved Guds gave» – ved Den hellige ånd. Den viser «de store ting Herren har gjort» og har gitt oss, «for at [vi] kan kjenne Herrens pakter», så vi «ikke for alltid er forkastet». Det viktigste er at den er blitt skrevet for å overbevise oss om at «Jesus er Kristus, den evige Gud».

Bla om igjen, til innledningen. Her lærer vi at denne profetiske opptegnelsen er «hellig skrift som kan sammenlignes med Bibelen». Den inneholder «fylden av det evige evangelium… Frelsesplanen beskrives, og [vi] får vite hva [vi] må gjøre for å oppnå fred i dette liv og evig frelse i det neste». Den lover oss at «alle som vil komme til [Frelseren] og adlyde lovene og ordinansene i hans evangelium, kan bli frelst».

Hvilken vesentlig rolle har denne hellige boken i vår tid? Hva er dens budskap angående hele Skriftens hensikt?

På side én i Nephis 1. bok – den aller første boken i Mormons bok – lærer vi at Gud, omkring år 600 f.Kr., befalte Lehi å ta sin familie med seg og flykte ut i villmarken. Men Lehi kom ikke så langt før Herren befalte ham å sende sønnene tilbake. Hvorfor? For å hente skriftene, messingplatene, som var så viktige at Lehis sønner risikerte livet og tapte alle sine verdslige eiendeler for å få tak i dem! Til slutt var det ved Herrens hjelp og Nephis tro at platene på mirakuløst vis kom i hans hender. Da Nephi og hans brødre kom tilbake, frydet Lehi, deres far, seg. Han begynte å granske de hellige skrifter «fra begynnelsen av» og fant «ut at de var verdifulle, ja, de var av stor verdi … da [Lehi og hans etterkommere] kunne bevare Herrens bud for [sine] barn.»¹

Ja, messingplatene var en opptegnelse over Lehis forfedre, innbefattet deres språk, genealogi og, enda viktigere, evangeliet som Guds hellige profeter hadde forkynt. Da Lehi gransket platene, lærte han det vi alle lærer ved å studere Skriften:

Hvem vi er.
Hva vi kan bli.
Profetier for oss og for våre etterkommere.
Budene, lovene, ordinansene og paktene som vi må etterleve for å oppnå evig liv.
Og hvordan vi må leve for å holde ut til enden og vende tilbake til vår himmelske Fader med ære.

Så vesentlige er disse sannheter at vår himmelske Fader ga både Lehi og Nephi syner som levende representerte Guds ord som en jernstang. Både far og sønn lærte at å holde fast i denne sterke, ubøyelige, ytterst pålitelige veilederen er den eneste måten å holde seg på den snevre og smale sti som fører til vår Frelser.

Flere kapitler i Mormons bok er viet til Lehi og Nephi som anvender denne lærdommen – å granske skriftene og sitere fra dem. Det er tydelig at de ønsket at deres familier og vi skal forstå hvor viktige skriftene er, spesielt Jesajas profetier om evangeliets gjengivelse og fremkomsten av deres opptegnelse – Mormons bok – i vår tid.

Mormons bok beretter hvordan flere sivilisasjoner aktet eller ringeaktet skriftene, noe som begynte med Lehis egen familie. Herren hadde befalt Lehi å flykte fra Jerusalem fordi byen ville bli inntatt av babylonierne, og reise over havet til det lovede land i et guddommelig utformet skip. Men Lehis barn var bittert delt i to fraksjoner. De som fulgte den rettferdige Nephi – nephittene – bevarte skriftene da de forlot lamanittene, og «deres sjeler [ble] opplyst av [Guds] evige ords lys».²

Men Laman og Lemuel – og deres etterkommere, lamanittene – forkastet skriftene og vandret i uvitenhetens, stridens og ødeleggelsens mørke. Omkring år 400 e. Kr. forkastet også nephittene Guds ord, sank ned i vantro og ble tilintetgjort. Slik endte nephittenes ca. 1000-årige sivilisasjon.

Ethers bok forteller en historie om en sivilisasjon, jaredittene, som forlot den gamle verden på Babels tårns tid, ca. 2200 f.Kr. Herren befalte dem å reise over havet til det lovede land i guddommelig utformede båter. Når jaredittene var rettferdige, ble de velsignet, og når de forkastet Herrens ord og nektet å omvende seg, sluttet Herrens ånd å streve med dem. Til slutt forlot de Herrens veier og tilintetgjorde hverandre omkring år 600 f.Kr., og slik endte jaredittenes ca. 1 600-årige sivilisasjon.

Lehi ankom det lovede land omtrent på den tiden da jaredittene ble tilintetgjort. Noen få år senere kom også en annen sivilisasjon, Mulek og hans tilhengere, til det lovede land. De oppdaget jaredittenes siste overlevende som er omtalt i opptegnelser, en konge ved navn Coriantumr. Mulekittene bragte ingen skrifter med seg. Så omkring 400 år senere, da Mosiah og nephittene fant dem, var mulekittenes språk forvansket, og de hadde tapt troen på sin Skaper. De visste ikke hvem de var. Da mulekittene fikk vite at Herren hadde sendt nephittene med messingplatene, som inneholdt jødenes opptegnelse med hellig skrift, jublet de og sluttet seg til den nephittiske sivilisasjon.

Det som hendte disse sivilisasjonene, slik det står i Skriften, er et vitnesbyrd for hele verden: Hvis vi ikke har Guds ord eller ikke holder fast ved og gir akt på Guds ord, vil vi slå inn på ukjente stier og gå tapt som enkeltpersoner, som familier og som nasjoner.

Som med røster fra støvet roper Herrens profeter til oss på jorden i dag – grip fatt i Skriftene! Hold fast i dem, vandre ved dem, etterlev dem og nyt dem. Ikke bare lukt på dem. De er «Guds kraft til frelse»³ som fører oss tilbake til vår Frelser, Jesus Kristus.

Hvis Frelseren var blant oss i kjødet i dag, ville han undervise oss fra Skriftene slik han gjorde da han vandret på jorden. I synagogen i Nasaret «ga [de] ham … profeten Jesajas bok… Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.»⁴ Senere, da sadduseerne og fariseerne stilte et vanskelig spørsmål, svarte Jesus «og sa til dem: dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft».⁵ Og etter sin oppstandelse, på veien til Emmaus, «sa [hans disipler] til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?»⁶ For hans disipler da og nå lyder hans ord: «Dere gransker Skriftene, fordi … disse er det som vitner om meg»⁷ – et vitnesbyrd båret av Den hellige ånd, for «ved Den Hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting».⁸

Brødre og søstre, jeg vitner om at Skriftene har blitt «ført og bevart [for oss] ved Herrens hånd … i en for ham vis hensikt».⁹ Lehi profeterte: «Disse messingplatene [skulle] aldri gå tapt, heller ikke skulle de bli fordunklet med tiden.»¹⁰ Herren inngikk en pakt med Enos om å bevare og frembringe skriftene «i sin egen beleilige tid».¹¹ Profeten Moroni skrev om Mormons bok at den ble «skrevet og forseglet og skjult ved Herren for at den ikke skulle ødelegges».¹² Skriftene som vi har, gir oss profetier og løfter, og de har blitt oppfylt i vår tid.

For en strålende velsignelse! For når vi ønsker å tale til Gud, ber vi. Og når vi ønsker at han skal tale til oss, gransker vi Skriftene. For hans ord blir uttalt gjennom hans profeter. Så vil han undervise oss mens vi lytter til Den hellige ånd tilskyndelser.

Hvis du ikke nylig har hørt hans røst tale til deg, skal du vende tilbake til Skriften med nye øyne og nye ører. Den er vår åndelige livline. Bak jernteppets mørke overlevde de hellige fordi de hørte hans røst gjennom Skriften. På andre steder i verden fortsatte medlemmer som ikke kunne være tilstede i Kirken en periode, å tilbe Gud fordi de hørte hans røst gjennom Skriftene. Gjennom alle krigene i forrige århundre og konfliktene som raser i dag, overlever siste-dagers-hellige fordi de hører hans røst gjennom Skriftene. For Herren har sagt: «Skriftene skal bli gitt … til frelse for mine egne utvalgte, for de vil høre min røst, og skal se meg og skal ikke sove, og skal utholde den dagen da jeg kommer, for de skal være renset likesom jeg er ren.»¹³

For mer enn to tusen år siden skrev Jesaja om Guds ord: «Gå nå inn, skriv det opp på en tavle i deres påsyn og tegn det opp i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!»¹⁴ Den tiden er nå. Denne verden trenger skriftene i dag. Før Frelserens komme var det nødvendig at alle Guds barn skulle opplæres i den forberedende Moseloven, som tillot «øye for øye, og tann for tann».¹⁵ Mange i denne verden etterlever fremdeles denne ekstreme lovsamlingen, og vi ser det rundt oss.

Vi erklærer frimodig at løsningen på terroren, ødeleggelsen og selv folkemordet i disse siste dager finnes i Skriftene. Evangeliet i Det gamle testamente oppfylles i Det nye testamente. Profetiene i Bibelen gikk i oppfyllelse i Mormons bok. Lære og pakter og Den kostelige perle bærer vitnesbyrd om evangeliets fylde som nå finnes på jorden.

Fra 1. Mosebok til Malakias og fra Moses til Abraham ble det profetert at Frelseren skulle komme. Fra Matteus’ evangelium til Johannes’ åpenbaring, fra Nephi til Moroni og fra Joseph Smith til vår kjære nålevende profet, president Gordon B. Hinckley, vitner alle profetene om at Jesus Kristus, den lenge ventede Messias, har kommet og vil komme igjen. I ham er «det gamle … avskaffet, og alt er blitt nytt».¹⁶ I de hellige skrifter erklærer hans nye og evige evangelium: «Du skal elske din neste som deg selv.»¹⁷ «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.»¹⁸ «Av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.»¹⁹ For dette er vår Frelsers evangelium, han som er salvet «til å forkynne … for fanger at de skal få frihet og … for å sette undertrykte fri».²⁰

I slutten av Mormons bok skuer Moroni i overført betydning ut over den siste levningen av sitt folk. Han visste at de kunne ha unngått å bli utslettet hvis de ikke hadde glemt Guds hellige ord og tapt Herrens ånd. Er det til å undres over at Moroni skriver til oss personlig, til deg og meg, og trygler oss om å benytte oss av Skriftenes velsignelser?

«Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.

Og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting».²¹

Vi lever i de siste dager, brødre og søstre, i tidenes fylde. Vi må huske at vi har kontroll over hvem vi er uansett hvor vanskelig verden blir. I likhet med menneskene i 1. Nephi vil de sanne og trofaste være i stand til å motstå motstanderens brennende piler når han slippes løs på jorden.²² Tross all uro i verden – når Frelseren kommer til sitt tempel, slik han gjorde i Mormons bok, vil de sanne og trofaste være der. Måtte vi være blant dem, er min bønn, i Jesu Kristi navn, amen.