Slå derfor dette fast i deres sinn
Vi kan ikke ha én fot i Kirken og én fot i verden.
Ettersom jeg har legeutdannelse, forsterker min forståelse av menneskekroppens kompleksitet, orden og harmoni, min tro på en Skaper. Jeg tror på Gud. Jeg tror at han skapte oss.
Alternativet til å tro på en skaper er å tro at livet på et eller annet vis oppsto spontant og tilfeldig. Jeg tror ikke det.
Og hvis Gud skapte oss, er det ikke logisk at han deretter ville la oss seile vår egen sjø. Det er logisk at han ville gi oss veiledning. Noe av denne veiledningen har kommet i form av det vi kaller bud.
Budene er ikke gitt for å belaste eller begrense oss. De er veivisere fra en allvis himmelsk Fader til å holde oss unna vanskeligheter, gi oss en fylde av lykke i dette liv og føre oss trygt hjem til ham.
I en tale ved Brigham Young University i 1994, sa rabbineren Harold S. Kushner:
«Jeg er en tradisjonell jøde, og jeg overholder Bibelens kostholdslover… Jeg regner med at de fleste av dere antar at jeg går rundt hele dagen og sier til meg selv: ”Å, så godt det hadde vært med svinekoteletter, men Gud, slemmingen, lar meg ikke få lov.” Lang ifra. Faktisk … går jeg rundt hele dagen og sier: “Er det ikke fantastisk? Det er fem milliarder mennesker på denne planeten, og Gud bryr seg om hva jeg spiser til lunsj og hva slags språk jeg fører.”
… Jeg blir ikke noe ringere ved å bli fortalt at det er visse ting jeg ikke kan gjøre fordi det er galt. Det gjør meg heller sterkere»1.
Eldste Henry B. Eyring sa det enda bedre på det første verdensomspennende opplæringsmøtet for ledere: «Herren har gitt oss sine verdighetsnormer. Han har ikke gjort det for å holde oss borte, men for å trekke oss til seg»2.
Brødre og søstre, det å holde budene gjør all verdens forskjell i dette liv og i det neste. For å være verdige til det celestiale rike og den glede vi kan finne der, må vi holde budene!
Den eneste normen som gir noen mening for oss, er en celestial norm. I Lære og pakter leser vi: «For den som ikke kan adlyde et celestialt rikes lov, kan ikke tåle en celestial herlighet»3. Det er så enkelt! Men vi behøver ikke vente for å oppleve celestial glede. Ved å etterleve budene får vi glede her og nå.
Jeg er redd mange av oss ikke er helt bestemt på å etterleve alle budene. Disse medlemmene er ikke villige til å legge verden helt bak seg. De holder igjen.
På prestedømmets lederskapsmøte under en regionalkonferanse sang vi salmen «O, Israels eldster». En del av refrenget lyder «O, Babylon, o, Babylon, farvel vi deg by»4. Etter sangen talte eldste Neal A. Maxwell og uttrykte den tanke at det å by Babylon farvel er en av våre utfordringer – at altfor mange av oss liker å beholde et sommerhus der5.
Vi kan ikke ha én fot i Kirken og én fot i verden. Én grunn er at verden og Kirken er på full fart bort fra hverandre. Vi vil miste balansen.
Vi vet at «ingen kan tjene to herrer»6. Jeg er redd noen prøver å gjøre det president Marion G. Romney beskrev som å prøve å «tjene Herren uten å fornærme djevelen»7.
Frelseren sa: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene»8.
Hvordan mister vi vår kraft? Én måte er når vi slutter å være annerledes enn verden. Mange i Kirken driver i retning av verden og ser ut og oppfører seg mer og mer som verden. Vi må slutte å drive avsted.
Eldste Robert D. Hales sa: «Som siste-dagers-hellige trenger vi ikke å se ut som verden. Vi trenger ikke å underholde som verden. Våre personlige vaner skulle være annerledes. Vår avkobling skulle være annerledes»9.
I vår tid med moralsk relativisme må vi være forberedt på å ta et standpunkt og si: «Dette er riktig, og dette er galt.» Vi kan ikke følge flertallet! Jeg mener naturligvis ikke at vi skal flytte ut i ødemarken og låse dørene. Vi kan være i verden, gå på skole, gå på jobb, delta i gode organisasjoner og så videre. Men vi må holde oss til Herrens normer.
Jeg har en god venn som er en respektert lege. Han skriver regelmessig en landsdekkende artikkel om helse. Emnet hans handler ofte om ernæring. Han har et problem. Han elsker smultringer. De smaker godt, men anses vanligvis ikke som den mest næringsrike mat i verden.
For å løse dette dilemmaet har han kommet frem til det han kaller sin 80/20-ernæringsteori. Denne teorien sier at hvis du er svært flink 80 prosent av tiden, kan du spise det du har lyst på de andre 20 prosentene av tiden.
Dette er kanskje greit når det gjelder ernæring, men 80/20-prinsippet er ikke akseptabelt når det gjelder pengespill, pornografi eller ærlighet. Brødre og søstre, er vi noen ganger 80/20-medlemmer av Kirken?
Ta for eksempel kvinnen som holder sabbatsdagen hellig, med mindre hun trenger noe fra butikken. Eller mannen som er ærlig i alt han gjør, helt til han ikke kan motstå fristelsen til å overdrive skattefradragene fordi det sparer ham over 1000 dollar. Eller faren som er snill og god mot sin hustru og sine barn, unntatt når han har hatt en vanskelig dag på kontoret.
Brødre og søstre, la oss selge sommerhuset i Babylon. La oss ikke være «nesten», men «hundre prosent» siste-dagers-hellige.
I Joseph Smiths oversettelse av Lukas 14:28 sier Herren: «Slå derfor fast i deres sinn at dere vil gjøre det jeg lærer og befaler dere.» Jeg elsker formuleringen «slå fast». Brødre og søstre, jeg ber om at vi må ha «slått fast». Det finnes dyrebare velsignelser som bare følger ved fullstendig å rette sin vilje etter Guds vilje.
President Heber J. Grant sa: «Det er bare én sikker vei for de siste-dagers-hellige, og det er pliktens vei. Det er ikke vitnesbyrd, det er ikke fantastiske tilkjennegivelser, det er ikke å vite at Jesu Kristi evangelium er sant, og det er ikke virkelig å vite at Frelseren er Forløseren og at Joseph Smith var hans profet, som vil frelse deg og meg. Men det er å holde Guds bud, å leve som en siste-dagers-hellig»10.
Unge menn og unge kvinner, etter hvert som dere setter deres prioriteringer i livet, husk at den eneste sanne sikkerhet i livet finnes i å etterleve budene. Økonomisk sikkerhet og posisjon i samfunnet er lite verd uten rettferdighet. Det lover jeg dere.
Dere levde sammen med deres himmelske Fader i et førjordisk liv. Dere var der sammen med ham. Deres ånd vet hvordan det er å bo i celestiale sfærer. Dere kan aldri bli virkelig lykkelige i et miljø som ikke er celestialt. Dere vet for mye. Det er en av grunnene til at for dere kan ugudelighet aldri føre til lykke.11 Det er stort å bestemme seg en gang for alle, tidlig i livet, for hva man vil gjøre og hva man ikke vil gjøre når det gjelder ærlighet, sømmelighet, kyskhet, Visdomsordet og tempelekteskap.
Brødre og søstre, hold dere på den snevre og smale sti. Nei, hold dere i midten av den snevre og smale sti. Vik ikke av, streif ikke om, fusk ikke, vær forsiktige.
Husk, dere må ikke flørte med det onde. Hold dere unna djevelens territorium. Gi ikke Satan fordelen av å være på hjemmebane. Ved å etterleve budene vil dere finne den lykke som altfor mange leter etter andre steder.
Som eldste Nelson sa i dag morges, dette er fylden av Jesu Kristi evangelium. Dette er hans kirke. Gjenopprettelsen fant virkelig sted! Det er ingen grunn til å holde igjen.
Jeg vet at president Gordon B. Hinckley er Herrens profet i dag. Jeg er takknemlig for å få stå sammen med ham, og jeg takker ham for hans undervisning, hans lederskap og hans storartede eksempel på styrke. Jeg vet at Gud lever og er vår Fader. Jeg vitner om at Jesus er Kristus. I Jesu Kristi navn, amen.