”Salige er de som stifter fred”

Eldste Russell M. Nelson

I De tolv apostlers quorum

Fred er en akutt prioritet som krever at vi handler.

Blant de mest minneverdige av alle våre familieaktiviteter har turene til Det hellige land vært. Besøkene til den delen av verden har forandret vårt liv. Men nå er Det hellige land en urolig heksegryte og et forbudt område for folk som ønsker å reise dit for å bli åndelig beriket. Praktisk talt alle deler av verden hjemsøkes av terrorhandlinger uten sidestykke. Mange føler forvirring, de ber om fred, men lever i frykt for den fiendtlige terroren.

Fred i motsetning til strid

Den farlige tiden vi lever i har blitt profetert i Skriften. Vår tid har blitt forutsett som en med ”ild, uvær og røkskyer i fremmed land; … kriger og rykter om kriger og jordskjelv på forskjellige steder … stor urenhet på jorden … og alle slags avskyeligheter”.¹

Denne profetien er en gjenklang av en tidligere beretning i Skriften om jordens folk i 2. generasjon²: ”I de dager hadde Satan stor makt blant menneskene og raste i deres hjerter. Og fra den tid av kom kriger og blodsutgytelse; og bror løftet hånd mot bror og slo ham i hjel i maktbegjær.”³ Fra Kains og Abels tid,⁴ fra Esau og Jakob⁵ og Josef som ble solgt til Egypt⁶ har fiendtlige flammer brent på grunn av familiefeider.

Hat mellom brødre og naboer har nå redusert hellige byer til sorgens byer. Når jeg tenker på tilstanden i slike byer, blir jeg minnet om oldtidens ordspråk: ”Spottere egger opp byen, men vismenn stiller vreden.”⁷

Læren gir rettledning

Skriften kaster lys over både årsak og botemiddel for sykdommen hat: ”Det naturlige mennesket er en fiende av Gud, og har vært det siden Adams fall, og vil evig og alltid være det, med mindre det underkaster seg Den hellige ånds veiledning og avlegger det naturlige mennesket og blir en hellig ved den Herre Kristi forsoning.”⁸

Fred kan bare oppnås når den naturlige tilbøyeligheten til å slåss fortrenges av selvbestemmelse om en edlere livsførsel. Å komme til Kristus, ”Fredsfyrsten”⁹, er veien til fred på jorden og godvilje mellom mennesker.¹⁰ Han ga oss et løfte:”Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.”¹¹

Jesus lærte folket hvordan de skulle leve sammen. Han ga de to store budene: for det første å ”elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand”,¹² og dernest å ”elske din neste som deg selv”.¹³

Så tilføyde han: ”Elsk deres fiender, [og] velsign dem som forbanner dere.”¹⁴

Han forkynte den gyldne regel: ”Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!”¹⁵ Dette prinsippet fins i nesten enhver større religion. Andre, som Konfucius og Aristoteles, har også forkynt det.¹⁶ Evangeliet begynte jo ikke med barnet som ble født i Betlehem. Det er evig. Det ble forkynt i begynnelsen til Adam og Eva. Deler av evangeliet har blitt bevart i mange kulturer. Selv hedensk mytologi har blitt beriket med fragmenter av sannhet fra tidligere evangelieutdelinger.

Hvor man enn finner den og hvordan den enn uttrykkes, omfatter den gyldne regel moralkodeksen for Guds rike. Den forbyr inngrep i andres rettigheter. Den er like bindende for nasjoner, organisasjoner og enkeltindivider. Sammen med medfølelse og overbærenhet erstatter den gjengjeldelsesreaksjonene ”øye for øye og tann for tann”.¹⁷ Hvis vi skulle holdt fast på den gamle og uproduktive fremgangsmåten, ville vi vært blinde og tannløse.¹⁸

Begrepet å behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet, er enkelt å forstå. Og det bekrefter hvilken dyrebar natur enhver av Guds sønner og døtre har.¹⁹ Skriften ber foreldre om å lære barna ikke å ”kjempe og trette med hverandre og tjene djevelen som er syndens herre”. I stedet ”lærer vi dem å elske hverandre og tjene hverandre”.²⁰

Jesus lærte oss viktigheten av å forlike oss og løse uenighet på et personlig plan. Han sa:

”Den som … harmes på sin bror, … skal være skyldig for domstolen. …

Om du da bærer frem ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg,

da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer!”²¹

Mesteren lærte oss å ”tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.

Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres”.²²

Jesus stadfestet at en dommens dag ville komme. Alle mennesker vil avlegge regnskap for sitt jordiske liv og for hvordan de har behandlet andre.²³

Vår borgerplikt

Budene om å elske Gud og vår neste er innbyrdes forbundet. Vi kan ikke fullt ut elske Gud uten å elske vår neste. Vi kan ikke fullt ut elske vår neste uten å elske Gud. Menneskene er virkelig søsken fordi Gud virkelig er vår Fader. Ikke desto mindre er Skriftene fulle av historier om strid og kamp. De fordømmer sterkt angrepskrig, men støtter borgeres plikt til å forsvare sine familier og sin frihet.²⁴ Fordi ”vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner, og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene”,²⁵ vil denne Kirkens medlemmer bli utkalt til militærtjeneste i mange land. ”Vi tror at regjeringer er innstiftet av Gud til menneskenes gagn; og at han holder menneskene ansvarlig for deres handlinger med hensyn til samme, både ved å utstede lover og ved å håndheve dem for samfunnets gang og sikkerhet.”²⁶

Under 2. verdenskrig, da medlemmer i Kirken ble tvunget til å kjempe på begge sider, bekreftet Det første presidentskap at ”staten har ansvar for den sivile kontroll over sine statsborgere eller innbyggere, for deres politiske velferd og for politikk innenriks og utenriks… Men Kirken selv, som sådan, har intet ansvar for denne politikken [annet] enn for å oppfordre sine medlemmer til å vise … full lojalitet overfor sitt land.”²⁷

Fred er mulig

På grunn av den lange historien med fiendtligheter på jorden, føler mange at det ikke fins håp om fred. Jeg er ikke enig. Fred er mulig. Vi kan lære å elske våre medmennesker over hele verden. Enten de er jøder, islamitter eller medkristne, om de er hinduer, buddhister eller annet, kan vi leve sammen med gjensidig beundring og respekt, uten å gi avkall på vår religiøse overbevisning. Vi har mer til felles enn vi er ulike. Fred er en akutt prioritet som krever at vi handler. Profeter i Det gamle testamente uttrykte håp, det bør også vi. Salmisten sa: ”Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler.”²⁸ ”Han gjør ende på krigene over hele jorden.”²⁹

Fader Abraham ble entydig kalt en ”Guds venn”.³⁰ Fred var en av Abrahams høyeste prioriteringer. Han søkte å være en ”fredsfyrste”.³¹ Hans innflytelse kunne ruve sterkt i vår egen streben etter fred. Hans sønner, Ishmael og Isak, overvant – til tross for at de var født av forskjellige mødre – sin uenighet da de gikk sammen om en felles sak. Etter at deres far var død, var de sammen om å begrave sin opphøyde fars jordiske levninger.³² Deres etterkommere ville gjøre klokt i å følge samme mønster.

Abrahams etterkommere har et guddommelig uttalt potensial. Herren erklærte at Ishmael ville bli et stort folk³³ og at Abrahams, Isaks og Jakobs ætt ville velsigne alle jordens folk.³⁴

Derfor står Abrahams etterkommere – i kraft av store løfter om uendelig innflytelse – i en sentral posisjon til å fremstå som fredsstiftere. Utvalgt av Den allmektige kan de rette sitt mektige potensial mot fred.

Løsning på eksisterende politiske problemer vil kreve stor tålmodighet og forhandling. Prosessen ville gå langt glattere om den ble gjennomført med bønn.

Jesaja profeterte om håp for vår tid. Jesaja talte om Israels innsamling og gjenopprettelsen av Kirken gjennom profeten Joseph Smith, og skrev:

”På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk…

Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner.”³⁵

Disse profetiene om håp kunne oppfylles hvis nasjoners ledere og innbyggere ville anvende Jesu Kristi læresetninger. Da kunne vi ha en tidsalder med fred og fremgang uten sidestykke. Tidligere tiders barbarisme ville bli begravet. Krig og dens redsler ville bli til tåredryppende minner. Nasjoners målsetninger ville være gjensidig støtte. Fredsstiftere kunne lede an i forhandlingskunst, gi hjelp til trengende og bringe håp til dem som frykter. Slike patrioter ville fremtidige generasjoner lovprise, og vår evige Gud ville tildele dem herlighet.

Verdens håp er Fredsfyrste – vår Skaper, Frelser, Jehova og Dommer. Han tilbyr oss det gode liv, det rike liv og evig liv. Et fredfullt – og også et fremgangsrikt – liv kan bli dem til del som adlyder hans forskrifter³⁶ og følger hans vei til fred. Dette erklærer jeg til hele verden.

Kirkens medlemmer

Hva forventer så Herren av oss som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? Som kirke må vi ”erklære at [vi] er imot krig, og forkynne fred”.³⁷ Som enkeltmennesker skulle vi ”jage etter det som tjener til fred”.³⁸ Vi skulle selv være fredsstiftere. Vi skulle leve fredfullt – som ektepar, familier og naboer. Vi skulle etterleve den gyldne regel. Vi har skrifter om Judas etterkommere som nå er satt sammen med skriftene om Efraims etterkommere.³⁹ Vi skulle bruke dem og utvide vår kjærlighetssirkel til å favne hele den menneskelige familie. Vi skulle bringe guddommelig kjærlighet og åpenbarte læresetninger i en gjengitt religion til våre naboer og venner. Vi skulle tjene dem i henhold til våre evner og anledninger. Vi skulle holde våre prinsipper på et høyt plan og stå frem for det som er rett. Vi skulle fortsette å samle det adspredte Israel fra jordens fire hjørner og tilby de ordinanser og pakter som besegler familier til hverandre for evig. Disse velsignelsene skal vi bringe til folk av alle nasjoner.

Når vi lever slik, vil Mesteren velsigne oss. Han ga sitt løfte: ”Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”⁴⁰

Hans sak i det høye er vår sak. Vår sak er evig herlighet for hele menneskeheten. Og som fredsstiftere skal vi bli kalt Guds barn. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.