Kirkens vertskapstjen-este bygger broer
Da Norman D. og Luana Shumway, ledere for Kirkens vertskapstjeneste i Salt Lake City, møtte en fremtredende kristen prest fra Midtvest-USA, fortalte han dem at han ikke helt visste hvorfor han hadde kommet. Bror og søster Shumway besluttet å gi ham en omvisning i Kirkens velferdssenter og Welfare Square for å hjelpe ham å finne det ut.
”I løpet av de mer enn to timene vi tilbragte sammen,” forteller bror Shumway, ”var ordene han brukte om og om igjen, ’fantastisk’, ’utrolig’, ’enestående’. Og han sa stadig: ’Vi har så mye å lære om å følge Kristus.’ ”
Fra buddhistmunker til militærpersonell, statstjenestemenn, hundrevis av næringslivstopper, politikere og religiøse ledere besøker Kirkens hovedkvarter i Salt Lake City hvert år. De ønskes velkommen av lederne for Kirkens vertskapstjeneste og får en innføring i Kirkens historie og lære på steder som Temple Square, Slektshistorisk bibliotek, Humanitærsenteret, Welfare Square, Museet for Kirkens historie og kunst og Konferansesenteret.
”Vi mener vi kan vise disse gjestene hva Kirken gjør, og vi behøver ikke forklare stort,” sier bror Shumway. Det første presidentskap ga Lowell og Tamara Snow, tidligere ledere for Kirkens vertskapstjeneste, samme instruks: ”Ikke snakk for mye. La Kirken tale for seg selv.”
Og det gjør den. På Welfare Square kan gjestene se Kirkens grunnleggende trosoppfatninger i praksis. ”Som medlemmer av Kirken er vi paktsbundet til å ta oss av de fattige og trengende,” forklarer Mel Gardner, leder for biskopenes lagerhus på Welfare Square. ”Men alt vi gjør er beregnet på å skape selvhjulpenhet. De som mottar hjelp, kan til gjengjeld være med på å løfte andre gjennom meningsfylt tjeneste.”
Bror Gardner leder gjestene gjennom en dagligvarebutikk uten kassaapparater, der de trengende som har blitt henvist av sin biskop, kan få mat. ”Vi sier det er den beste maten som ikke kan kjøpes for penger,” spøker han.
Gjestene blir ofte imponert over det store antallet frivillige fra lokale staver som arbeider i lagerhuset, bakeriet, hermetikkfabrikken, meieriet og Deseret Industries’ butikk. Et innrammet sitat fra profeten Joseph Smith forklarer hvorfor denne frivillighetens ånd gjennomsyrer Kirken: ”Et menneske som er fylt med Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med bare å velsigne sin familie, men reiser omkring i hele verden, ivrig oppsatt på å velsigne hele menneskeheten.” (Se ”Frelsesplanen: En flyplan for livet”, Lys over Norge, jan. 1998, s. 80.)
”Det er det som driver oss” – å velsigne og tjene, sier bror Gardner på slutten av en omvisning, når gjestene inviteres til å drikke sjokolademelk og spise cheddarost fra Deseret Dairy.
Kirkens humanitære senter som ligger like ved, viser den internasjonale spennvidden på Kirkens velferdsprosjekter. ”Vi følger Kristus, og i alt vi gjør, prøver vi å praktisere de tingene han underviste,” forklarer eldste Jerry Brown, seniormisjonær på heltid, idet han guider gjestene gjennom lagerrommene som er fylt til taket av paller med klær, sko, medisinalvarer og undervisningsmateriell, klart til forsendelse. Av og til treffer gjestene på lærlinger i et opplæringsprogram ved Kirkens humanitærsenter og Welfare Square, et program som innbefatter jobbsøkeferdigheter og språkopplæring.
”Det er så gledelig å se forsendelser med nødvendige klær, medisinalvarer og andre varer fare av sted hver uke til verdens trengende nasjoner,” sier William D. Reynolds, leder for Humanitærsenteret. ”Men like gledelig er det å se gleden i lærlingenes øyne, etter hvert som de oppnår større selvhjulpenhet gjennom å lære og anvende yrkesferdigheter.”
På Temple Square formidler misjonærsøstre grunnleggende budskap fra evangeliet. Kirkens gjester kan vanligvis få omvisning av misjonærsøstre som snakker deres morsmål, og ofte viser valget av guide seg å være inspirert. Søster Shumway minnes en gang en av gjestene spurte med fiendtlig holdning hva de amerikanske indianerne føler for Mormons bok. Misjonærsøsteren som ledet omvisningen, svarte: ”Jeg er halvt Blackfoot og halvt Shoshone.” Så fortalte hun hvor glad hun var i Mormons bok.
Da boblaget fra Monaco ankom Vinterolympiaden i Salt Lake City, hadde de et ønske – et besøk til Slektshistorisk bibliotek. I biblioteket får gjestene lære hva ”familier kan være sammen for evig” betyr. ”Vi tror at vi kan være sammen med våre familier for evig, og noe av det består i å finne de menneskene vi kan være sammen med,” forklarer Elaine Hasleton, bibliotekets leder for informasjon og samfunnskontakt.
Gjestene begynner ofte å føle begeistring for genealogi når de ser hundrevis av mennesker som leter gjennom fire etasjer med genealogiske arkiver. Under ett minneverdig besøk fikk en gjest av østeuropeisk herkomst, som bare hadde hatt en lunken interesse for slektshistorie, se skipsprotokoller og immigrasjonsopptegnelsene for sine forfedre. ”To og en halv time senere,” sier søster Shumway, ”sa vi at vi måtte gå, og han sa: ’Bare gå, dere. Jeg blir.’”
Gjestene drar omsider, og med seg har de varige inntrykk. ”Gjestene forlater vanligvis Salt Lake og sier: ’Jeg var utvitende om Kirken da jeg kom, men jeg fant varme, vennskap, kjærlighet og omsorg,’” sier bror Snow. Og det, tilføyer bror Shumway, ”er det vi først og fremst prøver å få til – å bygge broer av forståelse mellom verden og Kirken.”