Eldste James M. Dunn
i De sytti

I likhet med mange andre har jeg bygget opp mitt vitnesbyrd dag for dag, en byggesten om gangen,” sier eldste James M. Dunn, som nylig er kalt til De syttis annet quorum. ”De åndelige erfaringene jeg hadde som liten, har modnet med tiden gjennom tjeneste og ved å gjøre det jeg lærte var riktig.”

Eldste Dunn ble født 16. april 1940 i Pocatello i Idaho. Foreldrene var Billy E. og Melba Meyers Dunn, og han og hans fem søsken vokste opp i Salt Lake City i Utah ”med alle de muligheter og velsignelser som et siste-dagers-hellig barn kunne få”.

Etter at eldste Dunn hadde vært på misjon i Uruguay, giftet han seg med Sandra (Penny) Barker i Salt Lake tempel 7. august 1963. Han hadde beundret og respektert Penny fra de arbeidet sammen som elevformenn i high school. De første årene de var gift, var eldste Dunn offiser i Utahs nasjonalgarde, tok en universitetseksamen i latin-amerikanske studier ved Brigham Young University og en juridisk embedseksamen ved University of Utah.

I sitt krevende yrke som skrankeadvokat lærte eldste Dunn at én klient mindre eller færre betalte timer var en liten pris å betale for sin aktive tjeneste i Kirken, som blant annet besto i kall som høyrådsmedlem, biskop, stavspresident, misjonspresident og områdeautoritet-sytti.

Som far til seks døtre sier eldste Dunn: ”Jeg har et spesielt liv. Døtre og fedre har et enestående samhold.” Dette samholdet ble styrket da hans familie virket sammen med ham i Colombia, hvor han var misjonspresident. Da han og hans hustru og døtrene kom hjem, snakket de flytende spansk og var åndelig styrket.

Da eldste Dunn mottok sitt nye kall, sa han: ”Man undres hvorfor slikt hender, hvordan livet vil arte seg de neste årene. Men fra tidligere kall vet jeg at det å yte tjeneste vil være en svært stor velsignelse. I årenes løp har Kirken stått i sentrum av alt det gode som har skjedd i familien og i mitt liv.”