Mon han vil finne troen på jorden?
Bare når vår tro er på linje med vår himmelske Faders vilje, vil vi bli i stand til å motta de velsignelser vi søker.
Det var en meget vakker fremførelse av en praktfull sang: ”En stakkars sorgbetynget mann”, som var yndlingssalmen til profeten Joseph Smith og hans bror Hyrum. Hvilken skjønn fremførelse av kor og orkester.
Jeg ber om at jeg må ha Herrens ånd med meg slik den har vært med oss gjennom hele konferansen, at jeg må si det som vil gavne Kirkens medlemmer og andre som ikke er medlemmer. Jeg føler stor ydmykhet for denne oppgaven.
I dag stiller jeg et spørsmål som Frelseren stilte for nærmere 2000 år siden: ”Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”1
Evangeliets første prinsipp
Hva er sann tro? Tro er definert som ”tro og tillit og lojalitet til Gud … fast tro på noe det ikke er bevis for.”2 Vi tror at ”tro er å håpe på noe som ikke er sett, som er sant … og som er sentrert i Jesus Kristus”. Vi tror i realiteten at ”tro på Jesus Kristus er evangeliets første prinsipp”.3
En enkes tro
Det fins dem som kan lære oss om tro hvis vi bare vil åpne vårt hjerte og sinn. En slik person er en kvinne som hadde mistet sin mann Hun ble alene med sin sønn og måtte finne en utvei til å forsørge seg, men hun levde i en tid da det var stor hungersnød. Det var lite mat, og mange sultet i hjel.
Etter hvert som det ble mindre mat, ble også kvinnens sjanser til å overleve mindre. For hver dag så hun hjelpeløst at det lille matforrådet ble mindre.
Hun håpet på hjelp, men da hjelpen ikke kom, innså kvinnen til slutt at dagen var kommet da hun bare hadde nok mat til et siste måltid.
Da kom en fremmed og ba om det utenkelige. ”Ta med et stykke brød til meg,” ba han.
Kvinnen snudde seg til mannen og sa: ”Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit! Jeg har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset.” Hun fortalte at hun skulle til å tilberede det til et siste måltid for seg selv og sin sønn ”så vi kan ete det og så dø”.
Hun visste ikke at mannen som sto der, var profeten Elias, sendt til henne av Herren. Det profeten deretter sa til henne, kan virke overraskende for dem i vår tid som ikke forstår troens evige prinsipp.
”Frykt ikke,” sa han til henne, ”lag bare først et lite brød til meg av det og kom ut til meg med det! Siden kan du lage til noe for deg og din sønn.”
Kan dere forestille dere hva hun må ha tenkt? Hva hun må ha følt? Hun rakk knapt å svare før mannen fortsatte: ”For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden.”
Kvinnen gikk, etter å ha hørt dette profetiske løftet, inn i tro og gjorde som Elias hadde sagt. ”Og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid. Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herren hadde talt gjennom Elias.”4
Etter vår tids klokskap kan profetens anmodning synes urettferdig og egoistisk. Etter vår tids klokskap kan enkens svar virke dumt og uklokt. Det skyldes i høy grad at vi ofte lærer å ta beslutninger på grunnlag av hva vi ser. Vi tar beslutninger basert på de bevis vi har og på hva som synes å tjene våre umiddelbare, beste interesser.
”Tro,” på den annen side, ”er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser”.5 Tro har øyne som gjennomtrenger mørket og ser inn i lyset forut. ”Deres tro skulle ikke være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.”6
Når man unnlater å utøve tro
I vår tid stoler vi altfor ofte mindre på tro enn på vår egen evne til å resonnere og løse problemer. Blir vi syke, kan moderne medisin utrette mirakler. Vi kan tilbakelegge store avstander på kort tid. Vi har opplysninger tilgjengelig som for 500 år siden ville ha gjort den fattigste til fyrste.
Sann tro
”Den rettferdige av tro, skal leve,”7 forteller den hellige skrift. Jeg spør igjen: hva er tro?
Tro er tilstede når fullstendig tillit til det vi ikke kan se, kombineres med handling fullstendig i samsvar med vår himmelske Faders vilje. Uten alle tre – først fullstendig tillit, dernest handling og så fullstendig samsvar – uten alle disse tre har vi ikke annet enn en etterligning – en svak og utvannet tro. La meg si litt om hvert av disse tre troens imperativer.
For det første må vi ha tillit til det vi ikke kan se. Da Tomas til slutt følte på naglemerkene og stakk hånden sin i den oppstandne Frelsers side, vedgikk han at han endelig trodde.
”Jesus sier til ham, Tomas, fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”8
Peter gjentok disse ordene da han roste de tidlige disiplene for deres tro på Jesus Kristus. Han sa:
”Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede,
når dere vinner frem til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.”9
For det annet, hvis vår tro skal ha betydning, må vi handle. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å endre passiv tro til aktiv tro, for sannheten er at ”den som ikke har gjerninger, er død i seg selv”.10
I 1998 hevet president Gordon B. Hinckley en advarselsrøst til de hellige i denne Kirken så vel som til verden som helhet. Han ga den samme advarselen i går kveld på prestedømsmøtet. Han sa: ”Jeg minner om at tiden er inne til å sette vårt hus i orden. Så mange av vårt folk bruker alt de tjener. Det er faktisk noen som lever på lånte penger. Jeg er bekymret for den enorme kredittgjelden som henger over landets folk, også vårt eget folk.”11
Brødre og søstre, da disse profetiske ord ble uttalt, mønstret noen trofaste medlemmer av Kirken sin tro og ga akt på profetens ord. De er dypt takknemlige i dag for at de gjorde det. Andre trodde kanskje at det profeten sa, var riktig, men de manglet tro, selv så lite som et sennepsfrø. Følgelig har noen lidd økonomisk, personlig og som familie.
For det tredje skulle vår tro være forenlig med vår himmelske Faders vilje og hans naturlover. En spurv som flyr inn i en orkan, kan tro at han godt kan navigere i stormen, men de utilgivelige naturlovene vil til slutt overbevise ham om det motsatte.
Er vi klokere enn spurven? Det som ofte passerer som tro i vår verden, er lite annet enn godtroenhet. Det er vondt å se hvor ivrige noen er etter å oppta moteluner og teorier og vraker eller har mindre tiltro til og oppmerksomhet rettet mot Jesu Kristi evangeliums evige prinsipper. Det er vondt å se hvor ivrig noen kaster seg ut i tåpelig eller uetisk adferd og tror at Gud på en eller annen måte vil befri dem fra de uunngåelige, tragiske konsekvensene av deres handlinger. De går til og med så langt som til å be om himmelens velsignelser, vel vitende om at det de gjør, strider mot Faderens vilje.
Hvordan vet vi når vår tro føyer seg etter vår himmelske Faders vilje og at han godkjenner det vi søker? Vi må kjenne Guds ord. Én grunn til at vi fordyper oss i Skriftene er for å få kunnskap om vår himmelske Faders handlemåte med menneskene fra begynnelsen. Hvis det vi ønsker i vårt hjerte går i mot Skriftene, da skulle vi ikke forfølge det videre.
Dernest må vi gi akt på råd fra profeter i de siste dager når de gir inspirert rettledning.
I tillegg må vi grunne, be og søke Åndens veiledning. Hvis vi gjør det, har Herren lovet at ”jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den hellige ånd som skal komme over deg, og som skal bo i ditt hjerte”.12
Bare når vår tro er på linje med vår himmelske Faders vilje, vil vi bli i stand til å motta de velsignelser vi søker.
Kraftens prinsipp
Riktig forstått og anvendt er tro en av de storslåtte og herlige krefter knyttet til evigheten. Den er en mektig kraft utenfor vår fatteevne. ”Ved tro … er verden skapt ved Guds ord.”13 Ved tro deles vannene, syke helbredes, ugudelige bringes til taushet og frelse blir muliggjort.
Vår tro er den grunnvoll hele vårt åndelige liv hviler på. Den skulle være den viktigste ressurs i vårt liv. Tro er ikke så mye det vi tror. Tro er noe vi gjør med vårt liv.
Husk Frelserens ord: ”Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.”14 ”Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse.”15
Undervis om prinsippet
De som vandrer i tro, vil føle seg omsluttet av himmelens lys og sannhet. De vil forstå og kjenne ting som andre ikke kan. De som ikke vandrer i tro, anser det som er av Ånden, som tåpeligheter, for det som er av Ånden, kan bare bedømmes på åndelig vis.16
Tilkjennegivelser fra himmelen er lukket for deres forståelse som ikke har tro. ”For hvis der ikke er tro blant menneskenes barn,” sier Moroni, ”kan ikke Gud utføre mirakler blant dem. Derfor viste han seg ikke for dem før de trodde.”17
Likevel har det vært mennesker opp gjennom historien som med troens øyne har gjennomtrengt mørket og sett ting som de virkelig er. Moroni avslører at ”det var mange hvis tro var så ualminnelig sterk … at de ikke kunne holdes utenfor sløret, men så virkelig med sine øyne de ting som de hadde sett med troens øyne, og de ble glade”.18
Våre hjem skulle være en troens havn. Mødre og fedre skulle undervise sine barn om troens prinsipper. Besteforeldre kan også være behjelpelige. Når jeg er i en familiesammenkomst, prøver jeg å bruke litt tid, når det passer, til å snakke fortrolig med noen av våre barnebarn. Jeg setter meg ned med dem og stiller noen spørsmål: ”Hvordan har du det?” ”Hvordan går det på skolen?”
Så spør jeg hva de føler for den sanne Kirke, som betyr så mye for meg. Jeg prøver å finne ut hvor dypt deres tro og vitnesbyrd stikker. Hvis jeg aner områder av usikkerhet, spør jeg: ”Vil du akseptere en målsetning fra bestefar?”
Så foreslår jeg at de skal lese i Skriftene hver dag, og anbefaler at de kneler ned hver morgen og kveld og ber sammen med sin far og mor, og holder personlig bønn. Jeg formaner dem til å gå på nadverdsmøtene. Jeg formaner dem til alltid å holde seg moralsk rene, alltid være tilstede på møtene og til slutt, bl.a., alltid gjøre sitt beste for å være følsomme for Herrens hvisken.
En gang etter en slik samtale med Joseph, vårt 8 år gamle barnebarn, så han meg inn i øynene og spurte litt spisst: ”Kan jeg gå nå, bestefar?” Han sprang fra armene mine, og jeg tenkte: ”Gjorde jeg nå noe godt?” Åpenbart gjorde jeg det, for neste dag sa han: ”Takk for den lille praten vi hadde.”
Hvis vi går til dem med kjærlighet fremfor bebreidelser, vil vi oppdage at våre barnebarns tro vil øke som følge av innflytelsen og vitnesbyrdet til en som elsker Frelseren og hans guddommelige kirke.
Prøvelser
Noen ganger ser verden mørk ut. Noen ganger settes vår tro på prøve. Noen ganger føles det som om himmelen er lukket for oss. Vi skulle likevel ikke fortvile. Vi skulle aldri forlate vår tro. Vi skulle ikke miste håpet.
For noen år siden begynte jeg å legge merke til at ting rundt meg begynte å mørkne. Det plaget meg fordi enkle ting som det å se bokstavene i Skriftene, stadig ble vanskeligere. Jeg lurte på hva som var skjedd med kvaliteten på lyspærene, og jeg undret hvorfor fabrikanter i vår tid ikke kunne lage ting slik de hadde gjort før i tiden.
Jeg erstattet pærene med noen sterkere. De ble også svakere. Jeg skyldte på lampenes og pærenes utforming. Jeg lurte til og med på om solskinnet var i ferd med å blekne, før det gikk opp for meg at problemet nok ikke var lysstyrken i rommet – men mine egne øyne.
Like etter gikk jeg til en øyenlege, som forsikret meg om at verden slett ikke var blitt mørkere. En katarr på øyet var årsaken til at lyset så ut til å bli dårligere. Dette røper da også hvor gammel jeg er. Jeg la min tro i denne erfarne spesialistens dyktige hender, katarren ble fjernet, og se, lyset flommet igjen inn i mitt liv! Lyset hadde aldri blitt redusert, bare min evne til å se lyset var blitt redusert.
Dette lærte meg en dyp sannhet. Ofte når verden synes mørk, når himmelen synes langt borte, søker vi å skylde på alt omkring oss mens den virkelige årsaken kan være manglende tro hos oss selv.
Vær ved godt mot. Ha tro og tillit. Herren vil ikke svikte deg.
Herren har lovet at hvis vi ”søker flittig, ber alltid og har tro, [skal] alle ting tjene til eders beste hvis I vandrer oppriktig.”19
Jeg vet i likhet med Alma i fordums tid at ”den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser, motganger og lidelser og bli oppløftet på den ytterste dag”.20
Vår himmelske Fader er mektig, han beveger og han rettleder. Selv om vi til tider er tynget av sorg, smerte og bedrøvelse, selv om vi kanskje strever med å forstå de prøvelser på vår tro som vi kalles til å gjennomgå, selv om livet kan synes mørkt og dystert – har vi ved tro absolutt tillit til at en kjærlig himmelsk Fader står ved vår side.
Apostelen Paulus ga dette løftet: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”21
Og en dag vil vi uhindret se gjennom mørket inn i lyset. Vi vil forstå Hans evige plan, Hans barmhjertighet og Hans kjærlighet til oss.
”Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”
Kanskje, hvis Kirkens medlemmer setter sin lit til av hele sitt hjerte, omsetter sine håp og sin tro i handling og søker å følge Herrens vilje, vil svaret på det spørsmålet Herren stilte for 2000 år siden, være et rungende ”Ja, han vil finne troen. Han vil finne troen blant dem som påtok seg Hans navn. Han vil finne den blant dem som etterlever Hans guddommelige prinsipper.”
Vitnesbyrd
Jeg vitner om at gjennom vår profet, seer og åpenbarer, president Gordon B. Hinckley, taler vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, til oss alle i dag. Jeg vitner om at evangeliet ble gjengitt i sin fylde gjennom profeten Joseph Smith. Tro, som er en evig kraft, er en gave fra vår himmelske Fader til hele menneskeheten. Om denne evige sannhet bærer jeg vitnesbyrd i Jesu Kristi navn.