Eldste Spencer V. Jones
i De sytti

La oss alle gå frem. La oss få biskopen til å besvime! La oss alle gå frem og bære vitnesbyrd.” Dette var den utfordringen den unge Spencer V. Jones ga sine meddiakoner. Dette var også et vendepunkt i utviklingen av hans vitnesbyrd. ”Da jeg helt til slutt bar mitt vitnesbyrd – og bare en måned tidligere hadde knist litt av dem som gråt mens de bar vitnesbyrd, fordi jeg ikke helt forsto dette – felte jeg selv tårer,” minnes eldste Jones. ”Jeg har aldri glemt det øyeblikket, for når ånd taler til ånd, skjer noe spesielt.”

Eldste Jones, som nylig ble oppholdt som medlem av De syttis annet quorum, ble født i Safford i Arizona 17. september 1945. Foreldrene var Virgil og Nellie Baker Jones. Han vokste opp som bondesønn i det lille siste-dagers-hellige samfunnet Virden i New Mexico, hvor møtehuset var senteret for aktiviteter. ”Vi kalte nesten alle på stedet for tante og onkel, selv om de ikke var i slekt, og alle tok seg av hverandre som om de var det.”

Etter at eldste Jones hadde virket som misjonær i Argentina nord misjon, studerte han ved Brigham Young University, hvor han tok eksamen i husdyrhold. På en dansetilstelning som Arizona Club sto for, møtte han Joyce Elizabeth Mathews. De giftet seg 3. juni 1968, og etter avgangseksamen flyttet de til Gallup i New Mexico. Eldste Jones har arbeidet i mange forskjellige bedrifter, bl.a. et møbelfirma og et kvegselskap. Han og hans hustru har tre barn og åtte barnebarn.

Eldste Jones forklarer at alle hans oppdrag har vært en velsignelse og har forberedt ham til videre tjeneste i Herrens rike. Han har lært mye fra hvert av sine kall, enten han har vært Unge menns president, rådgiver til biskopen, biskop, Seminar-lærer, misjonspresident, områdets utøvende sekretær eller områdeautoritet-sytti. ”Hvert kall er et trinn på veien og en lærerik erfaring,” sier eldste Jones. ”Man vokser trinn for trinn.”