Vær på høyde med ditt kall
Herren vil lede deg ved åpenbaring slik han gjorde da du ble kalt. Du må be i tro om åpenbaring for å få vite hva du skal gjøre.
For ikke lenge siden kom en ung mann som jeg ikke kjente, bort til meg på en overfylt plass. Han sa rolig, men med stor intensitet: ”Eldste Eyring, jeg har nettopp blitt kalt til president for mitt eldstenes quorum. Hvilket råd vil du gi meg?” Jeg var sikker på at jeg der og da, med folk som hastet forbi, ikke kunne gi ham det han trengte å vite og føle. Derfor sa jeg: ”Jeg vil gi deg mitt råd på generalkonferansen.”
Denne unge mannen er ikke alene om å ønske hjelp. Tusenvis av medlemmer av Kirken over hele jorden blir hver uke kalt til å tjene, mange av dem er ferske konvertitter. Kallene deres er svært forskjellige, og forskjellene i deres tidligere erfaring i Kirken er enda mer forskjellig. Hvis du er den som kaller dem eller lærer dem opp eller ganske enkelt har omsorg for dem, slik vi alle har, så er det noen ting du bør vite om hvordan du kan hjelpe dem å lykkes.
Du tenker kanskje først på å påse at de får en håndbok, leksjonsbøker eller opptegnelsene de skal føre. Du gir dem kanskje til og med en liste over tid og sted for møter de skal være tilstede på. Og så er du kanskje i ferd med å fortelle dem hvordan deres arbeid vil bli vurdert, da du legger merke til et bekymret uttrykk i deres øyne.
Dere skjønner, selv det nyeste medlem av Kirken kan oppfatte at et kall til tjeneste først og fremst skulle være en hjertesak. Det er ved å tjene Herren av hele vårt hjerte og holde hans bud at vi blir kjent med ham. Med tiden, ved forsoningens kraft, blir vårt hjerte forandret, og vi kan bli ham lik. Så det er en bedre måte vi kan hjelpe dem på som er kalt, enn å beskrive hva de skal gjøre.
Det de vil trenge, enda mer enn å bli opplært i sine plikter, er å se med åndelige øyne hva det betyr å bli kalt til å tjene i Jesu Kristi gjenopprettede kirke. Dette er Guds rike på jorden. Derfor har den en kraft som overgår alle andre saker som menneskene kan engasjere seg i. Denne kraften avhenger av troen hos dem som er kalt til å virke i den.
Derfor gir jeg mine råd til alle, mann eller kvinne, pike eller gutt, som har blitt kalt eller som kommer til å bli kalt. Det er noen ting dere må vite er sanne. Jeg vil prøve å sette ord på dem. Kun Herren kan, gjennom Den hellige ånd, la dem få innpass i deres hjerte. De er som følger:
For det første, du er kalt av Gud. Herren kjenner deg. Han vet hvem han ønsker til å virke i enhver stilling i hans kirke. Han valgte deg. Han har beredt en måte å gi deg kallet på. Han gjenga prestedømmets nøkler til Joseph Smith. Disse nøklene har blitt overlevert i ubrutt linje til president Hinckley. Ved disse nøklene ble andre prestedømsbærere gitt nøkler til å presidere i staver og ward, i distrikter og grener. Det var ved disse nøklene Herren kalte deg. Disse nøklene meddeler rett til åpenbaring. Og åpenbaring kommer som svar på bønn. Den personen som ble inspirert til å anbefale deg til dette kallet, gjorde det ikke fordi de likte deg eller fordi de trengte en til å gjøre akkurat denne oppgaven. De ba og følte at svaret var at det var du som skulle kalles.
Den personen som kalte deg, ga deg ikke kallet ganske enkelt fordi han fikk vite ved å intervjue deg at du var verdig og villig til å tjene. Han ba for å få vite Herrens vilje angående deg. Det var bønn og åpenbaring til dem som Herren hadde gitt myndighet, som førte deg hit. Ditt kall er et eksempel på en kraftkilde som er unik for Herrens kilde. Menn og kvinner blir kalt av Gud ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som Gud har gitt myndighet.
Du er kalt til å representere Frelseren. Når du bærer vitnesbyrd, er din røst som hans røst, og når dine hender oppløfter andre, er de som hans hender. Hans verk er å velsigne Faderens åndebarn med anledning til å velge evig liv. Ditt kall er således å velsigne andre. Dette gjelder selv i de mest alminnelige oppdrag du får og når du gjør noe som ikke ser ut til å være en del av ditt kall. Selv måten du smiler på eller måten du tilbyr hjelp på, kan styrke deres tro. Og om du skulle glemme hvem du er, kan selv måten du taler på og måten du oppfører deg på, rive ned tro.
Ditt kall har evige konsekvenser for andre og for deg selv. I den kommende verden kan tusener komme til å velsigne ditt navn, enda flere enn de du betjener her. De vil være forfedre til og etterkommere av dem som valgte evig liv på grunn av noe du sa eller gjorde, eller til og med hvordan du var. Hvis noen forkaster Frelserens innbydelse fordi du ikke gjorde alt du kunne ha gjort, vil deres sorg være din. Du forstår, ingen kall til å representere Herren er små. Ditt kall medfører stort ansvar. Men du trenger ikke frykte, for sammen med kallet følger store løfter.
Et av disse løftene er den andre tingen du må vite. Det er at Herren vil lede deg ved åpenbaring slik han gjorde da du ble kalt. Du må be i tro om åpenbaring for å få vite hva du skal gjøre. Sammen med kallet kommer løftet om at du vil få svar. Men den veiledningen kommer først når Herren er sikker på at du vil være lydig. For å kjenne hans vilje må du forplikte deg til å gjøre den. Når ordene ”skje din vilje” er skrevet i hjertet, åpner de for åpenbaring.
Svaret kommer ved Den hellige ånd. Du kommer til å trenge denne veiledningen ofte. For å ha Den hellige ånd som din ledsager må du være verdig, renset ved Jesu Kristi forsoning. Så din lydighet mot budene, ditt ønske om å gjøre Hans vilje og det at du ber i tro vil bestemme hvor klart Mesteren kan lede deg ved svar på dine bønner.
Ofte vil svarene komme mens du studerer Skriften. Den inneholder beretninger om hva Herren gjorde mens han virket på jorden, og den rettledning han har gitt sine tjenere. Den inneholder lære som gjelder i enhver tid og enhver situasjon. Å fordype seg i Skriften bidrar til at du stiller de riktige spørsmålene i bønn. Og likeså sikkert som at himlene ble åpnet for Joseph Smith, etter at han i tro hadde fordypet seg i Skriften, vil Gud besvare dine bønner, og han vil lede deg ved hånden.
Det er en tredje ting du må vite: På samme måte som Gud kalte deg og vil lede deg, vil han styrke deg. Du kommer til å trenge dette. Kallet vil helt sikkert gi deg motgang. Du er i Mesterens tjeneste. Du er hans representant. Evig liv avhenger av deg. Han hadde motgang, og han sa at motgang ville være deres lodd som han kalte. Kreftene som samles mot deg, vil prøve ikke bare å hindre ditt arbeid, men å rive deg ned. Apostelen Paulus beskrev det slik: ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke…”1
Det vil være stunder da du føler deg overveldet. En måte du vil bli angrepet på, er ved følelsen av ikke å strekke til. Du er utilstrekkelig når det gjelder å til å ta imot et kall til å representere Gud bare i kraft av dine egne krefter. Men du har tilgang til mer enn dine naturlige evner, og du arbeider ikke alene.
Herren vil foredle det du sier og gjør for dem som du betjener. Han vil sende Den hellige ånd for å tilkjennegi for dem at det du talte, var sant. Det du sier og gjør, vil bringe håp og rettledning til mennesker langt utover dine naturlige evner og din egen forstand. Dette mirakel har vært et kjennetegn på Herrens kirke i alle evangelieutdelinger. Det er en så stor del av ditt kall at du kan begynne å ta det for gitt.
Den dagen du blir avløst, vil lære deg noe viktig. Den dagen jeg ble avløst som biskop, kom et av medlemmene hjem til meg etterpå og sa: ”Jeg vet at du ikke lenger er min biskop, men kan vi snakke sammen bare en gang til? Du har alltid sagt de ordene jeg trengte og gitt meg så gode råd. Den nye biskopen kjenner meg ikke slik du gjør. Kan vi snakke sammen bare en gang til?”
Nølende gikk jeg med på det. Medlemmet satte seg i en stol overfor meg. Det var akkurat slik det hadde vært hundrevis av ganger når jeg hadde intervjuet medlemmer i wardet som dommer i Israel. Samtalen begynte. Så kom vi til det punktet da det var behov for rettledning. Jeg ventet på at tanker, ord og følelser skulle komme til meg slik de alltid hadde gjort.
Ingenting kom. I mitt sinn var det bare stillhet. Etter en liten stund sa jeg: ”Jeg beklager. Jeg setter pris på din vennlighet og tillit. Men jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg.”
Når du blir avløst fra ditt kall, vil du lære det jeg lærte da. Gud foredler dem han kaller, selv til et tilsynelatende lite eller ubetydelig kall. Du vil få den gave å se at din tjeneste foredles. Takk for den gaven mens du har den. Du vil sette større pris på dens verdi enn du kan tenke deg når den er borte.
Herren vil ikke bare foredle kraften i din innsats. Han vil selv arbeide sammen med deg. Hans røst til fire misjonærer, som ble kalt gjennom profeten Joseph Smith til en vanskelig oppgave, gir mot til alle han kaller i sitt rike: ”Og jeg vil selv gå med dem og være iblant dem, og jeg er deres talsmann hos Faderen, og intet skal få overhånd over dem.”2
Fordi Frelseren er en oppstanden og herliggjort person, så er han ikke fysisk med hver enkelt av sine tjenere hvert øyeblikk. Men han er fullstendig oppmerksom på dem og deres omstendigheter og er i stand til å gripe inn med sin kraft. Derfor kan han love deg: ”Og hos de som mottar eder, der vil også jeg være, for jeg vil gå foran eder. Jeg vil være ved eders høyre og ved eders venstre hånd, og min Ånd skal være i eders hjerter, og mine engler rundt om eder, for å støtte eder.”3
Det er enda en annen måte som Herren vil foredle deg på i ditt kall i hans tjeneste. Du vil føle av og til, kanskje mange ganger, at du ikke kan gjøre alt du mener du må. Vekten av ditt ansvar vil synes for stor. Du kommer til å bekymre deg over at du ikke kan tilbringe mer tid sammen med din familie. Du vil lure på hvordan du kan finne tid og krefter til å ivareta ditt ansvar utover familien og kallet. Du kan være motløs og til og med ha skyldfølelse etter at du har gjort alt du kunne for å ivareta dine forpliktelser. Jeg har hatt slike dager og netter. La meg fortelle dere hva jeg har lært.
Det er dette: Hvis jeg bare tenker på det jeg selv utretter, blir jeg tristere til sinns. Men når jeg husker at Herren har lovet at hans kraft vil være med meg, begynner jeg å se etter tegn på det han har gjort for de menneskene jeg skal betjene. Jeg ber om å se med åndelige øyne hva hans kraft utretter.
Uten unntak dukker så ansikter opp i mitt sinn. Jeg minnes mitt barns skinnende øyne etter at det var blitt medgjørlig, gledens tårer på ansiktet til en pike på bakerste rad i en Søndagsskole-klasse hvor jeg var lærer, eller et problem som ble løst før jeg hadde tid til å ta meg av det. Da vet jeg at jeg har gjort nok til at det løftet Joseph Smith ga, kan innfris igjen: ”La oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og da kan vi med full forvissning se Guds frelse og hans blottede arm.”4
Du kan være aldeles sikker på at dine evner vil bli mangfoldiggjort av Herren. Alt han ber om er at du gjør alt du kan av hele ditt hjerte. Gjør det med glede og med troens bønn. Faderen og hans elskede Sønn vil sende Den hellige ånd som din ledsager for å rettlede deg. Dine anstrengelser vil foredles for de menneskene du betjener. Og når du ser tilbake på det som nå kan virke som en vanskelig tjenestetid og et offer, vil ditt offer ha blitt en velsignelse, og du vil vite at du har sett Guds arm løfte opp dem du betjente for ham, og løfte opp deg.
Jeg vet at Gud Faderen lever. Han hører og besvarer våre bønner. De som vi betjener, er hans åndebarn. Dette er den sanne Jesu Kristi Kirke. Hans navn er det eneste navn hvorved vår Faders barn kan bli forherliget og oppnå evig liv. Prestedømmets nøkler utøves av Herrens levende profet, Gordon B. Hinckley.
Jeg bærer vitnesbyrd om at Frelseren lever og leder sin levende kirke. Jeg vet dette. Jeg er et vitne for ham og om ham. Han ser og setter pris på din trofaste tjeneste i det verk som han har kalt deg til.
I Jesu Kristi navn, amen.