Fornøyelse og lykke
I De sytti
Vi kan føle lykke i hverdagen gjennom de små tingene vi gjør, og vi er absolutt lykkelige når vi holder budene som er gitt oss av en kjærlig Gud.
For rundt fire måneder siden fikk jeg i oppdrag å virke i Bogotá, Colombia, og flyttet dit. En dag mens jeg prøvde å finne veien til møtehuset til mitt nye ward, stoppet jeg i en park for å spørre om veien.
Jeg så mange familier nyte en behagelig og solrik morgen. Jeg sto der en stund og så på barna som lekte muntert i parken. De hadde en spesiell glød i ansiktet, kinnene var røde av solen og anstrengelsen ved å løpe og leke sammen. De var alle svært gode venner.
Jeg kunne se at de hadde det virkelig morsomt. Mens jeg studerte dem nøye, forsto jeg at de rene små barna ikke bare hadde det morsomt, men virkelig var lykkelige.
Senere, da jeg kjørte til møtehuset, gikk mine tanker tilbake til den gangen jeg ble døpt i Kirken. En gammel venn av meg spurte hva jeg hadde funnet som var så annerledes der. Jeg svarte: ”Jeg har funnet sann lykke.” Da svarte han: ”Det finnes ikke noe slikt som sann lykke – bare lykkelige stunder.”
Jeg forstår at min gode venn ikke visste forskjell på fornøyelse og lykke. Det han kalte ”lykkelige stunder”, var faktisk de øyeblikkene da han hadde det morsomt. Det han ikke visste den gangen, var at lykke er mye mer enn bare fornøyelser. Fornøyelser varer bare et flyktig øyeblikk, mens lykke er noe varig.
Mange i denne verden forstår ikke forskjellen på fornøyelse og lykke. Mange forsøker å finne lykken i fornøyelser, men de to ordene har ulik betydning.
Jeg slo dem opp i ordboken for å finne ut hva de betyr. Fornøyelse er lek, nytelse, munterhet, lystighet, kilde til glede, moro, underholdning, å oppføre seg lekent, spøke, ofte en støyende aktivitet. Lykke er tilfredshet, livsglede, tilfredsstillelse.
Etter at jeg ble medlem av Kirken har jeg fått lære at det virkelig er stor forskjell på fornøyelse og lykke. Jeg lærte, selv før dåpen, at Herren har en frelsesplan for alle sine barn (se 2. Nephi 2, 9). Gjennom denne planen, avhengig av hva vi utretter her på jorden, skal vi vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet og leve sammen med ham for alltid i en evig lykkelig tilstand.
Både fornøyelse og lykke er godt, men lykke er helt klart det mest attråverdige. Lykke kan også innbefatte fornøyelse, men fornøyelse alene vil ikke sikre oss sann lykke.
I Lukas 15 finner vi lignelsen om den fortapte sønn. I denne lignelsen ber den yngre sønnen faren om å få sin del av arven. Faren gir ham den, og denne unge mannen går ut i verden på jakt etter det han tror er sann lykke. Han har det morsomt i begynnelsen, og så lenge han har penger, er han omgitt av mange som hevder å være vennene hans. Da formuen omsider er helt oppbrukt på alle fornøyelsene han har hatt sammen med sine såkalte venner, vender alle ham ryggen, og han står igjen uten et øre. Deretter opplever han stor lidelse og mange skuffelser. Han begynner å arbeide som griserøkter hos en mann, og fordi han er sulten, prøver han å spise de skolmene som selv ikke grisene vil ha. Han tenker på sin fars tjenere, som har rikelig med mat, mens han ikke har noen ting.
Han bestemmer seg for å vende hjem til sin far og be om arbeid som en av hans tjenere. Han kommer hjem og angrer alt han har gjort, og den rettferdige faren tar imot ham som en spesiell sønn. Han forstår til slutt at sann lykke finnes der, i det enkle livet sammen med familien.
Alle som søker absolutt lykke, kan finne den i Jesu Kristi evangelium, slik det undervises i hans kirke. Gjennom Kristi lære får vi vite at vi kan ta del i den store planen for lykke som han utarbeidet for alle oss, sine sønner og døtre. Når vi holder hans bud, blir vi velsignet og får lære sann lykke å kjenne. Vi lærer at lykke ligger i å gjøre små ting som bygger oss opp, som styrker vår tro og vårt vitnesbyrd. Småting vi gjør i hverdagen, som:
Vi er lykkelige når vi ber hver morgen og hver kveld, når vi kan føle at Herren hører oss og alltid er villig til å velsigne, tilgi og hjelpe oss. Vi er lykkelige når vi føler Den hellige ånds tilskyndelser – når vi føler Ånden når vi må ta livets viktige avgjørelser. Vi er lykkelige når vi reiser hjem etter en stressende og tung dag på arbeidet, hjem til en ventende familie som gir uttrykk for sin kjærlighet og takknemlighet til oss. Vi er lykkelige når vi snakker med våre barn, gleder oss over familien og kommer sammen til familiens hjemmeaften. Kort sagt, vi kan føle lykke i hverdagen gjennom de små tingene vi gjør, og vi er absolutt lykkelige når vi holder de budene som er gitt oss av en kjærlig Gud som bryr seg om oss.
Sann lykke kommer ved å holde Guds bud. I 2. Nephi 2:25 lærer vi at: ”Adam falt for at mennesket skulle bli til, og mennesket er til for å nyte glede”, eller med andre ord, så de kan være lykkelige.
Jeg har sett denne lykken i livet til mange medlemmer av Kirken. For flere uker siden fikk jeg i oppdrag å presidere over en stavskonferanse i Cali, Colombia. Der traff jeg en svært spesiell ung mann som er medlem av Kirken, og som kan være en god illustrasjon på hva sann lykke er.
Han heter Fabián. Familien hans er medlemmer av Kirken, og han fikk lære om planen for lykke da han var en liten gutt. I 1984, da han var tre år gammel, bodde Fabián og familien i et hus nær en stor og trafikkert gate. Denne gaten inngikk i ruten til mange av bybussene.
En dag da han så at porten var åpen, prøvde lille Fabián å krysse gaten, og ble påkjørt av en buss. Takket være vår himmelske Faders godhet, overlevde Fabián ulykken. Foreldrene tok ham med til tre forskjellige sykehus som sa at de ikke kunne behandle ham. De fortsatte å lete etter hjelp, og da de fikk den nødvendige medisinske hjelpen, fikk de vite at utsiktene ikke var særlig gode. Etter en rekke operasjoner informerte legene familien om at skadene på føttene og benene hans var så omfattende at de måtte amputere høyre ben for å redde livet hans.
Lille Fabián tok fatt på et nytt liv, uten ett av sine ben. Han lærte sakte å holde balansen og å gå ved hjelp av krykker. Han gikk på skolen og fikk hjelp av sine lærere og venner. Noen ertet ham, men han lærte seg snart å ikke bry seg om pussene de spilte ham.
Han ønsket å være med på alle slags fysiske aktiviteter, og gjorde det ofte. Selv om det var vanskelig å klare seg, var han alltid modig og klar til å delta.
Fabián er for tiden rådgiver i Unge menns presidentskap på stavsplan. Han deltar på Institutt, og er aktiv i elevrådet. Han spiller basketball og fotball. Dessuten spiller han bordtennis med vennene fra Institutt. Han sykler og gjør alt en ung mann kan gjøre. Han gjør frivillig arbeide som engelsklærer ved en stiftelse som tar seg av fattige barn.
Fabián ønsker å tjene sine medmennesker og Gud av hele sin styrke. Han smiler alltid og står alltid parat til å hjelpe de som trenger det. Fabián er en virkelig lykkelig ung mann. Med en overveldende styrke som kommer av hans tro på og tillit til Gud, er Fabián et godt eksempel for innbyggerne i hjembyen.
Hans lykke kommer ved å streve for å leve verdig og adlyde Guds bud hver dag. Han minner meg om noe som står i Mosiah 2:41: ”Videre skulle jeg ønske at dere ville tenke på deres velsignede og lykkelige tilstand som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alt, både timelig og åndelig, og hvis de holder ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å leve med Gud i en evig lykkelig tilstand. O, husk, husk, at dette er sant, for den Herre Gud har talt.”
Når vi adlyder Guds bud, vil vi være lykkelige i all evighet. Herren sa i Alma 41:10 at ”ugudelighet har aldri vært lykke”.
Som en Guds tjener og som medlem av hans kirke, inviterer jeg dere til å bli virkelig lykkelige ved å gi akt på hans rettledning, ved å etterleve hans bud og ved å adlyde hans levende profeters ord.
Jeg vet at en av faktorene som i stor grad påvirker vår lykke, er å lytte til de levende profeter som underviser oss i denne Kirken.
Jeg har et vitnesbyrd om at Gud lever, at Jesus er Kristus, vår Frelser og forløser. Han ga sitt dyrebare liv for hver av oss. Jeg vet at Joseph Smith er en Guds profet. Jeg vet det av hele mitt hjerte. Jeg vet at Mormons bok er Guds ord og at den kan lede oss på lykkens veier.
Jeg vet at president Gordon B. Hinckley er Guds profet i dag, at han underviser oss med kjærlighet og tålmodighet om hvordan vi kan være lykkelige i dette og i det neste liv.
Disse tingene er deler av mitt vitnesbyrd om sannheten, og jeg deler dem med dere, mine brødre og søstre, i Jesu Kristi navn, amen.