Den beste generasjon misjonærer

Eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

Vi kaller på dere, våre unge brødre i Det aronske prestedømme, til å stå frem, holde mål og være fullt beredt til å tjene Herren.

I en av de mest kraftfulle og lærerike beretninger i Mormons bok hadde Ammons folk inngått en pakt om aldri igjen å bruke våpen for å utgyte blod. Men ”da de så den fare og de mange lidelser … nephittene gjennomgikk for deres skyld, ble de grepet av medlidenhet og ønsket å gripe til våpen for å forsvare sitt land” (Alma 53:13). Helaman og hans brødre overtalte dem til å respektere sin pakt med Herren.

Skriftens beretning sier ikke noe om hvem som først nevnte at deres sønner ikke hadde inngått den samme pakten som deres foreldre hadde. Jeg liker å tenke at det var en av de unge mennene som foreslo at han og hans jevnaldrende kunne få tillatelse til å ”føre våpen, og [kalle] seg nephitter.

Og de sluttet en pakt om å kjempe for nephittenes frihet, ja, om å forsvare landet til døden” (Alma 53:16-17).

Dette var en uvanlig oppgave for en gruppe på 2000 unge menn, men de var uvanlige unge menn. Ifølge Skriftens beretning ”var de overmåte tapre og modige, sterke og virksomme, men se, dette var ikke alt, de var menn som alltid var pålitelige i hva som helst de ble betrodd.

Ja, de var sannferdige og alvorlige menn, for de var opplært til å holde Guds bud og vandre rettskaffent for ham” (Alma 53:20-21).

Resten av beretningen forteller hvordan disse unge menn kjempet tappert mot de langt eldre og mye mer erfarne menn i den lamanittiske hær. Ifølge deres leder, Helaman, ”kjempet de som med Guds styrke, … og med så stor styrke overfalt de lamanittene at det skremte dem, og av den grunn overga lamanittene seg som krigsfanger” (Alma 56:56).

Tenk dere det! Disse uerfarne unge mennene var så åndelig og fysisk beredt og så kraftige at de skremte sine fiender til å overgi seg! Selv om alle de 2000 unge mennene ble såret i kamp på et eller annet tidspunkt, ble ikke én drept (se Alma 57:25). Jeg siterer igjen Helaman: ”Og vi tilskriver det med rette Guds mirakuløse kraft, på grunn av deres store tro på det de hadde lært, at der var en rettferdig Gud og at den som ikke tvilte, skulle bli bevart ved hans vidunderlige kraft” (Alma 57:26).

Brødre, i dag utkjemper vi en kamp som på mange måter er farligere, mer farefylt, enn kampen mellom nephittene og lamanittene. Vår fiende er listig og ressurssterk. Vi kjemper mot Lucifer, all løgns far, fiende av alt som er godt og riktig og hellig. Vi lever sannelig i den tid som Paulus profeterte om, da ”menneskene skal … være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,

uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,

… slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.

De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra” (2. Timoteus 3:2-5).

Lyder dette kjent, brødre? For meg lyder det som det vi ser på fjernsyn hver kveld.

Dette er ”vanskelige tider”. Vi kjemper bokstavelig talt om menneskesjeler. Fienden er uforsonlig og ubarmhjertig. Han tar evige fanger i en alarmerende hastighet. Og han viser ikke noe tegn til å slakke på farten.

Vi er dypt takknemlige for alle de medlemmene av Kirken som utretter så mye i kampen for sannhet og rett, men jeg må ærlig si dere at det fremdeles ikke er nok. Vi trenger mye mer hjelp. På samme måte som Ammons folk vendte seg til sine sønner for å få forsterkning i krigen mot lamanittene, vender vi oss til dere, mine unge brødre i Det aronske prestedømme. Vi trenger dere. I likhet med Helamans 2000 unge krigere er også dere Guds åndesønner, og også dere kan bli begavet med kraft til å bygge opp og forsvare hans rike. Vi trenger at dere verdig inngår hellige pakter, slik de gjorde. Vi trenger at dere er fullstendig lydige og trofaste, slik de var.

Det vi trenger nå, er den største generasjon av misjonærer i Kirkens historie. Vi trenger verdige, kvalifiserte, åndelig energiske misjonærer, som i likhet med Helamans 2000 unge krigere er ”overmåte tapre og modige, sterke og virksomme” og som ”alltid [er] pålitelige i hva som helst de [blir] betrodd” (Alma 53:20).

Lytt til disse ordene, mine unge brødre: Tapper, modig, sterk, virksom, pålitelig. Vi trenger ikke åndelig svake unge menn som bare gjør en halvhjertet innsats. Vi trenger deg ikke bare for å fylle en stilling. Vi trenger hele ditt hjerte og hele din sjel. Vi trenger energiske, tenkende, glødende misjonærer som vet hvordan de skal lytte til og reagere på Den hellige ånds hvisken. Dette er ingen tid for åndelige sveklinger. Vi kan ikke sende deg på misjon for å bli reaktivisert, omvendt eller for å motta et vitnesbyrd. Vi har ikke tid til det. Vi trenger at du er fylt av ”tro, håp, barmhjertighet og kjærlighet, med øyet vendt mot Gud, og til hans ære” (L&p 4:5).

Som en Herre Jesu Kristi apostel oppfordrer jeg dere til å begynne nå – i kveld – og bli helt og fullt verdige. Ta en bestemmelse og forplikt dere overfor dere selv og Gud at fra dette øyeblikk av vil dere flittig strebe etter å holde deres hjerte, hender og sinn rene og ubesmittet for all slags moralsk overtredelse. Bestem dere for å sky pornografi slik dere ville sky den frykteligste sykdom, for det er nettopp det den er. Bestem dere for å avholde dere fra tobakk, alkohol og narkotika. Bestem dere for å være ærlige. Bestem dere for å være gode borgere og rette dere etter lovene i det landet dere bor i. Bestem dere for at fra i kveld av vil dere aldri vanære deres legeme eller bruke vulgært og upassende språk for en prestedømsbærer.

Og dette er ikke alt vi forventer av dere, mine unge brødre. Vi forventer at dere skal ha et solid vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium. Vi forventer at dere skal arbeide hardt. Vi forventer at dere skal inngå og holde pakter. Vi forventer at dere skal være misjonærer som er på linje med vårt storslåtte budskap.

Dette er høye normer. Vi forstår det, men vi unnskylder oss ikke. De gjenspeiler Herrens normer for at dere skal motta Det melkisedekske prestedømme, komme inn i templet, reise på misjon og bli rettskafne ektemenn og fedre. Det er ikke noe nytt i dem, ikke noe dere ikke har hørt mange ganger tidligere. Men i kveld kaller vi på dere, våre unge brødre i Det aronske prestedømme, til å stå frem, holde mål og være fullt beredt til å tjene Herren.

Mange av dere gjør allerede dette, og vi berømmer dere for deres verdighet og besluttsomhet. For de av dere som ikke gjør dette – la denne kvelden være begynnelsen til deres forberedelsesprosess. Hvis dere ikke holder mål på enkelte av de områdene jeg nettopp nevnte, så bestem dere for å gjøre de riktige forandringer – begynn akkurat nå. Hvis du tror du må snakke med din far og din biskop om eventuelle synder du kan ha begått, så ikke vent. Gjør det nå. De vil hjelpe deg med omvendelsen og forandringen, slik at du kan innta din plass som medlem av den beste generasjon misjonærer.

Vær så snill å forstå dette: normen for misjonærtjeneste blir hevet. Tiden for ”omvend deg og reis på misjon”-misjonæren er forbi. Dere vet hva jeg snakker om, ikke sant, mine unge brødre? Noen unge menn har den feilaktige oppfatning at de kan involvere seg i tingene jeg nettopp har nevnt, og så omvende seg når de blir 18 1/2, slik at de kan reise på misjon når de blir 19. Det er riktig at dere kan omvende dere fra synd, men det er likevel ikke sikkert at dere er kvalifiserte til å reise på misjon. Det er langt bedre å holde seg ren og verdig ved å gjøre slike enkle ting som å:

• Utvikle et meningsfylt forhold til din himmelske Fader gjennom bønn.

• Holde sabbatsdagen hellig.

• Arbeide og sette en del av lønnen på en sparekonto.

• Betale en full og ærlig tiende.

• Begrense tiden du bruker til dataspill. Hvor mange du kan drepe på et minutt i et dataspill har ikke noe å si for din evige frelse.

• Gi Herren mer av din tid ved å studere Skriften og få en forståelse av det viktige budskapet om gjenopprettelsen som vi har til verden.

• Tjene andre og bære vitnesbyrd for dem.

Nå, fedre, dere har en svært viktig rolle i denne forberedelsesprosessen. Vi vet at familien øver størst innflytelse når det gjelder å hjelpe unge menn med å forberede seg til Det melkisedekske prestedømme, ekteskap og rollen som far. Hvis deres sønner forstår de grunnleggende læresetninger som er nødvendige for å bli en trofast far, vil de ganske visst være klar for en heltidsmisjon. Dessverre er det for mange fedre som frasier seg dette evige ansvar. Du antar kanskje at biskopen og lærere og ledere i Seminar, Søndagsskolen og Unge menn lettere kan motivere og inspirere deres sønner enn du selv kan. Det er rett og slett ikke riktig. Selv om ledere i Kirken er viktige for din sønns forberedelse til prestedømme og misjon, er Kirken en ressurs for deg. Den er ikke en erstatning for din inspirerte undervisning, veiledning og korrigering.

Følgelig, hvis vi ”hever normen” for at dine sønner skal kunne reise på misjon, betyr det at vi også ”hever normen” for deg. Hvis vi venter mer av dem, betyr det at vi venter mer av deg og din hustru også. Husk, Helamans 2000 unge krigere var trofaste fordi ”de var opplært til å holde Guds bud og vandre rettskaffent for ham” (Alma 53:21) – og denne opplæringen fikk de i sine hjem.

Noen fedre tror at de ikke har rett til å stille sine barn spørsmål som angår deres verdighet. De tror at dette kun er forbeholdt biskopen. Fedre, dere har ikke bare rett til å kjenne til deres barns verdighet, dere har dette ansvar. Det er deres plikt å vite hvor deres barn står med hensyn til åndelig velferd og fremgang. Dere trenger å undersøke omhyggelig de sakene og bekymringene de deler med dere. Still deres barn konkrete spørsmål angående deres verdighet, og slå dere ikke til ro med noe mindre enn konkrete svar.

Altfor ofte må våre biskoper be de unge snakke med sine foreldre om problemer de har. Denne fremgangsmåten skulle faktisk være omvendt. Foreldre skulle være så klar over hva som foregår i barnas liv at de vet om problemene før biskopen gjør det. De skulle rådslå med sine barn og gå sammen med dem til biskopen hvis det blir nødvendig for full omvendelse. Som guddommelig utpekte dommere i Israel fastslår biskopen og stavspresidenten verdighet og løser problemer på vegne av Kirken, men, fedre, dere har et evig ansvar for deres barns åndelige velferd. Vær så snill å innta deres rettmessige plass som rådgiver, veileder og prestedømsleder for å forberede deres sønner til å motta Det melkisedekske prestedømme og reise på misjon.

Nå et ord til dere biskoper. Jeg innser at det er mange unge menn som ikke har en trofast far i sitt hjem. I slike tilfeller må dere gjøre bruk av Kirkens ressurser og se til at disse bærere av Det aronske prestedømme blir undervist av brødre med Det melkisedekske prestedømme som kan hjelpe dem å forberede seg til det store arbeidet som venter dem. Ansvaret hviler på dere biskoper og dere stavspresidenter for å anbefale kun de unge menn og kvinner som dere vurderer som åndelig, fysisk, mentalt og følelsesmessig beredt til å takle dagens realiteter når det gjelder misjonærarbeid. Brødre, døm klokt og husk at ikke enhver ung mann trenger å bli kalt til å tjene borte fra hjemmet. Noen gjør kanskje best tjeneste under deres veiledning som wardsmisjonærer.

Jeg har noen ord å si til dem av dere som for tiden er heltidsmisjonærer. Vi takker dere for deres tjeneste. I kveld er et fint tidspunkt for hver av dere til å granske nærmere hva dere utretter. Vis dere ikke holder mål, vil misjonspresidenten hjelpe dere med å gjøre de nødvendige forandringer for å bli en effektiv, hengiven tjener for Herren Jesus Kristus.

Til slutt vil jeg si til dem av dere som allerede har vært på misjon, vær så snill å huske at dere ble avløst fra misjonen, men ikke fra Kirken. Dere tilbragte to år som representanter for vår Herre Jesus Kristus. Vi forventer at dere alltid skal se ut som og opptre som en av hans disipler. Se slik ut. Oppfør dere slik. Følg ikke verdens trender og moter. Dere er bedre enn som så. Hvis dere har snublet, så gjenvinn deres åndelige balanse. Reglene for lykke og fremgang etter misjonen er omtrent de samme som de var under misjonen: Be flittig, arbeid flittig og vær lydig. Gå inn for å finne en livsledsager for å fryde dere over livet. Tjen Herren sammen og oppdra den neste store generasjon.

Mine brødre, jeg har talt tydelig i kveld. Jeg håper dere kan føle den kjærlighet og omtanke som Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum og andre ledere i Kirken utstråler når vi vurderer deres personlige verdighet til å virke som en del av den beste generasjon misjonærer i Kirkens historie. Hver enkelt av dere er dyrebar, og vi ønsker at dere skal lykkes og være trygget i denne kampen om sjelene til vår himmelske Faders barn. Måtte Gud velsigne dere med mot til å ”alltid [å være] pålitelige” (Alma 53:20) og med visjon til å forstå hvem dere er og hva Herren vil dere skal gjøre, det ber jeg om i vår Herre Jesu Kristi navn, amen.